KAOS på jobb, kollegaer vil få leder sparket!

[Gjest østfra]

Jeg begynte i ny jobb for tre måneder siden.Helt siden den tid har jeg fått høre KUN negativt om lederen vår, som jeg faktisk liker. Jeg ser ut til å være den eneste som liker lederen, og de andre har nå gått til høyeste hold for å prøve få denne lederen sparket. Det handler om lederstilen, som er mildt sagt rotete. Dette har jeg sett et lite snev av, men siden jeg er såpass ny har jeg forholdt meg nøytral. Jeg liker uansett min sjef som person og syns han har mange gode sider.

Det som nå skjer er at det er full krig mellom de ansatte. Jeg holder meg fortsatt nøytral, men syns det er forferdelig å se at et arbeidsmiljø ødelegges.

Flere av mine kollegaer kommer til meg og forteller de vurderer slutte i jobben, eller at de er blitt deprimerte.

selv vurderer jeg nå å slutte, rett og slett fordi jeg ser at dette er FOR belastende som nyansatt, og jeg ønsker under ingen omstendigheter å jobbe et slikt miljø.Jeg vet det vil ta tid før floken er løst, og inntil det er flere kollegaer ikke på talefot og sjefen, sm de ønsker ha vekk, er nedbrutt.

Er det best å søke seg vekk fra en slik jobb? Eller bør jeg stå i dette? Er fortsatt i prøvetiden min, så jeg har kort oppsigelse. Hva bør jeg gjøre her? Er allerede sliten av dette, og kjenner at jobben tar for mye energi. Min samboer sier han merker at humøret mitt har forsvunnet i det siste. Men er det rett å slutte? Er så redd for at dette skal ta knekken på meg, samtidig som jeg ser at jeg blir jo ikke ivaretatt som ny oppi alt dette. Råd mottas med takk!!!

[NeaNoor]

Yssen....?

[Piraye]

Yssen....?

Hehe. Vurderte å spørre om h*n jobba i LO, men DET gjorde jeg altså ikke!

[Gjest Solsikkefrø - Nei, ikke Yssen i forkledning :P]

Helt seriøst: slutt mens leken ennå er god.

Jeg var på en arbeidsplass hvor alle ansatte var misførnøyde med sjefen og hennes lederstil. Hun manipulerte alle, brukte "splitt og hersk", forfulgte assistentene på jobb og tok fra dem arbeidsoppgaver, men gjorde dem ikke selv. De eneste som var fornøyde med sjefen var 3 av de kvinnelige ped-lederene, for de fikk dra til Ikea på heldagstur OFTE, sammen med sjefen. Og de fikk så mye fri de ville nesten, uten å måtte skrive det på avspaseringen. Jeg måtte skrive avspasering for å gå til legen en sjelden gang.

Vi assistenter hadde for det meste ansvaret for alle ungene i barnehagen. Men ingen turte å ytre noe.

Da jeg ble gravid (Nei, jeg er faktisk ikke Yssen), så ble sjefen min sur på meg og gikk rundt å trakasserte meg. Hun dro meg inn på kontoret og spurte meg ut om privatlivet mitt, om hvorfor jeg var sykemeldt en uke, hvordan samvlivet mitt var osv... jeg var redd henne, og fortalte henne alt fordi jeg ikke turte tirre henne på noen som helst måte.

En dag rant begeret over. Jeg satt i en telefon med jormor. Jeg var ativ sykemeldt på grunn av ryggsmerter, men insisterte på å få jobbe og gjøre det jeg kunne. Sjefen min kom inn midt i telefonsamtalen og skjellte meg ut. Hun kallte meg lat, og hun forbød meg å bruke telefonen på jobb mer (hun hadde allerede lagt inn forbud mot å ringe i mobil på jobb også, så nå hadde jeg ingen mulighet å ringe etter hjelp engang). Jormor hørte hele samtalen og sa bare kjappt "Jeg ringer deg tilbake i morgen"...

En uke senere tok jeg kontakt med forbundet mitt (etter å ha prøvd å snakke med sjefen om at hun måtte sjerpe seg litt). Det kom profesjonelle folk og hørte på saken min, andre ansatte støttet meg også og fortalte at de også var blitt behandlet sånn.

En mnd senere sa sjefen opp jobben.

Da jeg fikk barn ville jeg opp på jobben og hilse på ansatte som jeg hadde et godt forhold til. Jeg ble nektet adgang fordi "jeg jobbet ikke der mer", jeg fikk ikke komme inn å amme barnet mitt eller skifte bleie, jeg fikk bare stå utenfor porten å snakke med de ansatte som tilfeldigvis kom forbi, så jeg måtte gå hjem igjen 25 minutter for å få gjort babyen ren. Ped-lederne er driitsure på meg, og jeg har ikke fått noen gratulasjoner eller gave i forbindelse med fødselen. En del av de andre ansatte som støttet meg under denne saken er blitt stumme som østers fordi de har ikke mulighet til å få seg andre jobber, de har ikke utdannelse, eller er rett og slett for gamle, så jeg støtter dem fullt ut at de ikke vil prate så mye med meg eller gjøre mer oppstyr...

Dethjelper å gjøre noe. Jeg vant gjennom med min sak. Det finnes for mange stygge leder-typer der ute. Få dem bort!

[Gjest Lykke til]

En mulighet kan være å be om å få en samtale med tillitsvalgt og/eller verneombud. Legg fram hvordan du har det, hva du syns om arbeidssituasjonen og hvordan du føler deg ivaretatt som ny på arbeidsplassen. Så får dere sammen se om det er noen mulighet å komme igjennom den kneika.

Trasig med slike konflikter, absolutt alle blir involvert om en vil eller ei.

[Gjest Kom deg vekk derfra!]

Jeg har hatt det akkurat som deg på jobb. Jeg var ny og måtte høre dritt om alt og alle på jobb. Det var også nøytral, jeg gadd ikke dille med de andre om deres meninger. Til slutt knakk jeg helt og jeg valgte faktisk å slutte. Det å ikke ha det bra på jobb er veldig tungt! Det går utover helsen din, alle rundt deg hjemme og hele livet blir tungt og negativt. Det er ikke bra å jobbe i et negativt miljø, det suger all energi og kraft ut av deg. Jeg råder deg til å prøve å finne deg en annen jobb så dette ikke knekker deg helt. Håper det ordner seg for deg!