Fredag skal jeg til psykolog for første gang...

[miamigo]

Vet ikke helt om det er seier eller nederlag.. Håper så inderlig at jeg etterhvert skal kunne få tillit til denne personen, og lære å forstå meg selv.. Kanskje etterhvert også respektere meg selv..Har hatt litt SMS kontakt med et par venninde, som jeg har skremt bort med de teite tankene mine..Jeg trives så godt sammen med dem, og så ødelegger jeg alt. Skulle så inderlig ønske at de kunne forstå, men skulle vel selv ha skjønt at de ikke kan det. Hadde de bare kunnet si det som det var, spørre om det de ikke skjønte..Jeg er en stor superidiot, og må vel betale prisen for det.. Kanskje kan psykologen lose meg litt i emnet venner og grensesetting.. Har lite grenser for meg selv, og omtrent like lite for andre. Jeg skjønner ikke dem, og de skjønner ikke meg. Det er nødt til å bli feil det. Kanskje en annen dag????

Det er for tida 2 teite små inni meg et sted. En som forteller meg at jeg er annerledes, og aldri vil bli det jeg ønsker å være, eller at noen vil kunne sette pris på meg eller være sammen med meg av egen fri vilje.

Den andre lille der inne hopper rundt, og nekter å gi opp. Den er bitteliten, men utrolig slitsom iblandt.

Oppi hodet analyseres ALT. Hvorfor det, eller hvorfor ikke angående alt og alle rundt meg. Hele tiden forteller jeg meg selv hvorfor ingen kan like meg, hvorfor alle de andre alltid vil være "de andre".

Er sliten i kveld. Tankene kverner rundt.Om jeg sover eller er våken. Aldri uthvilt.

Blir spennende på fredag. Hva pleier å skje på første timen? Noe spesielt man bør huske på eller tenke gjennom?

Ble rotet dette her. Men det hodet er fylt med....

Ser det er mange som sliter for tida.. Kanskje er det jul som er forbi..? eller er det den mørke årstida, kanskje? Ønsker alle sammen alt godt, hva nå det måtte være..!

[Gjest bella brokkoli]

Så flott at du våger oppsøke terapi. De første timene er dte ofte en såkallt "bli kjent fase", du forteller litt om hvorfor du er der og hva du ønsker hjelp til. Bruk litt tid på å formidle hva du ønsker hjelp til og hva som kjennetegner deg som person.

Det er desverre ofte slik, at når man sliter skyver man vekk mennesker som står deg nær. Noe av skylden må man ta selv, og noe må de som stå rundt ta. Det du kan gjøre er f.eks å si: "jeg sliter nå og jeg er redd for å miste dere. det er ikke alt jeg klarer å si, men jeg trenger dere". Da har du gjort det klart at de fortsatt betyr mye for deg. Jeg vil tro dine venner er redde for å gjøre/si noe galt, man er gjerne det når andre er syke.

Tankene dine er normale. etterhvert som terapien tar form råder jeg deg til å ha føre en tankebok hvor du kan skrive ned ting; frustrasjoner, redsel, glede, osv å ta med til timen. På den måten har man alltid noe å jobbe med og jobbe mot.

Lykke til!

[vanilje]

Hei

Synes du skal være skikkelig stolt av deg selv nå! :-)

Bruk tid til å bli kjent med psykologen, ingen som forventer at du skal ha full tillit til h*n det øyeblikket du går inn døra.

Den første timen brukes ofte til å bli litt kjent, snakke litt om hvorfor du er der, hva som skal være fokus etc.

Lykke til :-))

[tigerungen]

hey du..

Lykke til

[vanilje]

Hei

Hvordan gikk det i går?

[miamigo]

Hei

Hvordan gikk det i går?

Tror jeg har vert heldig med min psykolog, for dette var en udelt positiv opplevelse!! Jeg ser og vet at det blir smerter og tårer etterhvert, men dog kjenns det utrolig bra å starte på en prosess jeg føler meg kler for å gå gjennom. Mye skal pakkes ut og opp. Masse skal gås gjennom og kastes. Jeg våger også å tro at jeg ikke går alene..Vennene mine er der, og etterhvert vil jeg trolig kunne vite at de er der.. Og så har jeg jo dere her inne:-)

Ser fram til en tung, men lærerik og helbredende prosess!!

Takk for at du spurte! Håper du får en fin søndag!!

[vanilje]

Tror jeg har vert heldig med min psykolog, for dette var en udelt positiv opplevelse!! Jeg ser og vet at det blir smerter og tårer etterhvert, men dog kjenns det utrolig bra å starte på en prosess jeg føler meg kler for å gå gjennom. Mye skal pakkes ut og opp. Masse skal gås gjennom og kastes. Jeg våger også å tro at jeg ikke går alene..Vennene mine er der, og etterhvert vil jeg trolig kunne vite at de er der.. Og så har jeg jo dere her inne:-)

Ser fram til en tung, men lærerik og helbredende prosess!!

Takk for at du spurte! Håper du får en fin søndag!!

Kjempebra :-)

Så godt å høre at det gikk bra :-)