27-årsgrense på kjærlighet?

[Gjest zakkoo]

Sitat fra nettet: "Jeg har vært borti en del kjærlighet i mitt liv, selv om min farmor advarte meg da jeg var ung og sa at jeg måtte vente til jeg var 27 med å få meg kjæreste. Jeg har grunnet over dette, og lurt på hvorfor hun sa det. Jeg tror nemlig at hun hadde en baktanke med å si nettopp dette tallet, som vanlig. Hun er en skrekkelig intelligent gammel kone - sannsynligvis det mest intelligente mennesket jeg har møtt i mitt liv. Og jeg har møtt en del, for å si det slik.

Jeg har en kamerat som er i begynnelsen av 30-årene, og som aldri har hatt kjæreste. Vi snakket om dette da han var rundt 25 - og jeg sa til ham hva min farmor hadde sagt. Han ble med ett veldig betenkt. Og jeg sa til ham at jeg trodde det var for at man skulle få lade opp med egne erfaringer, lære av livet - og så når man var klar for kjærligheten - da ville man blomstre mer enn de fleste. Mens de som søker kjærligheten tidlig - de blomstrer for tidlig, mens de enda mangler erfaringer - og det går til spille...

Han ble veldig forundret over det jeg sa, fordi det hørtes så sant ut. Jeg må selv si at mine erfaringer har skadet meg på mange vis. Kjærligheten er en knallhard læremester - og ikke alle unge takler dens torner...en del tar faktisk livet sitt over ulykkelig kjærlighet...en slik enorm makt har den. Kan man være for ung til å leke med kjærlighet?

Hva tror du? Tror du man har best av å vente?"

[filiokus81]

Jeg tror man skal gripe mulighetene som kommer, og ikke takke nei til kjærligheten bare fordi den kommer noen år for tidlig ;o)

[Gjest Ulvinnen]

Jeg tror man skal gripe mulighetene som kommer, og ikke takke nei til kjærligheten bare fordi den kommer noen år for tidlig ;o)

Det har du fullstendig rett i. Jeg fant min store kjærlighet som 23åring. Det hadde vært utrolig tåpelig å dytte den unna, bare fordi den kom 4 år for tidlig.

[jubalong70]

Hva menes med kjærligheten da?

Jeg tror det er kjempedumt å ikke involvere seg med det andre kjønnet før man er 27, for så kanskje å føle den biologiske klokken tikke høyt og ende opp med den første og beste.

Da tror jeg det er mye viktigere å prøve og feile litt. De slag livet gir gjør at man blir klokere og sterkere, og at man så takler livet som kommer bedre.

Jeg har gått på endel harde smell i kjærligheten. Jeg har felt mange tårer over det jeg trodde var den store kjærligheten.

Som 24-åring traff jeg han som nå er mannen min. Vi ble kjærester umiddelbart. Jeg tviler veldig sterkt på at vi fortsatt hadde vært sammen om jeg ikke hadde endel erfaringer fra før. Jeg vet nå at gresset ikke er grønnere på den andre siden! Og det er en veldig god ting å vite når hverdagslivet føles tungt og ektemannen virker som verdens største tufs.

Jeg tror også det er vanskeligere å kjenne hva som er kjærlighet og hva som er forelskelse hvis man ikke har prøvd seg noen ganger.

[Gjest Elextra]

Jeg tror absolutt man bør ha kjærester før man er 27, litt erfaring bør man jo ha før man "slår seg til ro".

For min egen del tror jeg det var lurt å ikke slå meg til ro og stifte familie før jeg var passert 27. Før den tid var jeg altfor rastløs og dessuten i stadig forandring.

[Gjest gomle]

Hvis man begynte når man var 27, så ville man jo være 35 før man begynte å få dreis på det. Men må begynne når man er ung, men man er vel gjerne rundt 27 før man finner den rette og forstår hva man vil. :-)

[Gjest zakkoo]

Hvis man begynte når man var 27, så ville man jo være 35 før man begynte å få dreis på det. Men må begynne når man er ung, men man er vel gjerne rundt 27 før man finner den rette og forstår hva man vil. :-)

Dreis på hva? Å slå opp?

Min erfaring er at jo flere forhold man har bak seg, desto flinkere blir man til å gjøre det slutt med nestemann.

Mener du at en som ikke har kjæreste før han/hun er 30, vil starte med fjortisforhold og ikke kunne forvente et seriøst forhold før rundt 40 år?

[Gjest zakkoo]

Jeg tror absolutt man bør ha kjærester før man er 27, litt erfaring bør man jo ha før man "slår seg til ro".

For min egen del tror jeg det var lurt å ikke slå meg til ro og stifte familie før jeg var passert 27. Før den tid var jeg altfor rastløs og dessuten i stadig forandring.

"Jeg tror absolutt man bør ha kjærester før man er 27, litt erfaring bør man jo ha før man "slår seg til ro""

Tja, vel....For meg virker det litt unaturlig å gå inn i et forhold uten å ha tro på at det skal vare. "Vi får se", på en måte. Hvis jeg skal gå inn i et forhold, skal jeg være ganske sikker på at det er den rette jeg har funnet.

[Gjest zakkoo]

Hva menes med kjærligheten da?

Jeg tror det er kjempedumt å ikke involvere seg med det andre kjønnet før man er 27, for så kanskje å føle den biologiske klokken tikke høyt og ende opp med den første og beste.

Da tror jeg det er mye viktigere å prøve og feile litt. De slag livet gir gjør at man blir klokere og sterkere, og at man så takler livet som kommer bedre.

Jeg har gått på endel harde smell i kjærligheten. Jeg har felt mange tårer over det jeg trodde var den store kjærligheten.

Som 24-åring traff jeg han som nå er mannen min. Vi ble kjærester umiddelbart. Jeg tviler veldig sterkt på at vi fortsatt hadde vært sammen om jeg ikke hadde endel erfaringer fra før. Jeg vet nå at gresset ikke er grønnere på den andre siden! Og det er en veldig god ting å vite når hverdagslivet føles tungt og ektemannen virker som verdens største tufs.

Jeg tror også det er vanskeligere å kjenne hva som er kjærlighet og hva som er forelskelse hvis man ikke har prøvd seg noen ganger.

Faen, long way to go for meg da. Ennå ikke hatt dame, og jeg bør ha mange forhold før jeg bør slå meg til ro. Grøss.

Men den biologiske klokken? Hva mener du med det? Det blir da aldri for seint å få kjæreste! Hvis du tenker på barn, er det jo bare å adoptere.

[jubalong70]

Faen, long way to go for meg da. Ennå ikke hatt dame, og jeg bør ha mange forhold før jeg bør slå meg til ro. Grøss.

Men den biologiske klokken? Hva mener du med det? Det blir da aldri for seint å få kjæreste! Hvis du tenker på barn, er det jo bare å adoptere.

Selvsagt må man ikke ha flere forhold før man slår seg til ro. Det er jo mange som finner sin kjære som ungdom og likevel holder sammen til de dør!

Og ja, man kan adoptere etter at man ikke kan få barn selv. Men man blir jo da ganske så gamle foreldre. Og da må man også spørre seg selv om det er gunstig både for barnet og for en selv. Det er rimelig slitsomt å være foreldre til tider

Dessuten er det vel visse aldersgrenser på å få adoptere også?

[Gjest zakkoo]

Selvsagt må man ikke ha flere forhold før man slår seg til ro. Det er jo mange som finner sin kjære som ungdom og likevel holder sammen til de dør!

Og ja, man kan adoptere etter at man ikke kan få barn selv. Men man blir jo da ganske så gamle foreldre. Og da må man også spørre seg selv om det er gunstig både for barnet og for en selv. Det er rimelig slitsomt å være foreldre til tider

Dessuten er det vel visse aldersgrenser på å få adoptere også?

Ja, men 27 år skulle ikke være noe problem. Har selv foreldre som var hhv 36 og 37 da de fikk meg. Null problem. Tvert imot kan det være bra med litt livserfaring som foreldre.

Å få unger i 20-åra er for meg totalt uaktuelt. Kanskje det er annerledes for damer.

[Gjest midia]

Ja, men 27 år skulle ikke være noe problem. Har selv foreldre som var hhv 36 og 37 da de fikk meg. Null problem. Tvert imot kan det være bra med litt livserfaring som foreldre.

Å få unger i 20-åra er for meg totalt uaktuelt. Kanskje det er annerledes for damer.

Jeg er glad for at vi begynte så tidlig, hadde ikke orket tanken på småbarn nå etter at sønnen er blitt 11 år.

Tenker litt på friheten som kommer om noen år

[Sofline]

Litt erfaring bør man da ha før man slår seg til ro, synes jeg. Hvis ikke kan det lett ende med at man fortsatt tror at menn/kvinner er feilfri når man er 27.

[Gjest zakkoo]

Jeg er glad for at vi begynte så tidlig, hadde ikke orket tanken på småbarn nå etter at sønnen er blitt 11 år.

Tenker litt på friheten som kommer om noen år

Friheten når ungene flytter ut?

[Sofline]

"Jeg tror absolutt man bør ha kjærester før man er 27, litt erfaring bør man jo ha før man "slår seg til ro""

Tja, vel....For meg virker det litt unaturlig å gå inn i et forhold uten å ha tro på at det skal vare. "Vi får se", på en måte. Hvis jeg skal gå inn i et forhold, skal jeg være ganske sikker på at det er den rette jeg har funnet.

Det kan du ikke vite før du har vært i et forhold med personen en stund. Man kan ikke se alle personens dårlige og gode sider på date. Først når den verste forelskelsen er over kan man vite om man også kan leve med vedkommende selv om ikke alt er perfekt.

[Sofline]

Hva menes med kjærligheten da?

Jeg tror det er kjempedumt å ikke involvere seg med det andre kjønnet før man er 27, for så kanskje å føle den biologiske klokken tikke høyt og ende opp med den første og beste.

Da tror jeg det er mye viktigere å prøve og feile litt. De slag livet gir gjør at man blir klokere og sterkere, og at man så takler livet som kommer bedre.

Jeg har gått på endel harde smell i kjærligheten. Jeg har felt mange tårer over det jeg trodde var den store kjærligheten.

Som 24-åring traff jeg han som nå er mannen min. Vi ble kjærester umiddelbart. Jeg tviler veldig sterkt på at vi fortsatt hadde vært sammen om jeg ikke hadde endel erfaringer fra før. Jeg vet nå at gresset ikke er grønnere på den andre siden! Og det er en veldig god ting å vite når hverdagslivet føles tungt og ektemannen virker som verdens største tufs.

Jeg tror også det er vanskeligere å kjenne hva som er kjærlighet og hva som er forelskelse hvis man ikke har prøvd seg noen ganger.

"Jeg vet nå at gresset ikke er grønnere på den andre siden! Og det er en veldig god ting å vite når hverdagslivet føles tungt og ektemannen virker som verdens største tufs."

Skriver under på den.

[Gjest midia]

Friheten når ungene flytter ut?

Jepp!

Få lov til å være litt alene savner jeg endel da vi ikke har så veldig mye barnevakt.

[jubalong70]

Ja, men 27 år skulle ikke være noe problem. Har selv foreldre som var hhv 36 og 37 da de fikk meg. Null problem. Tvert imot kan det være bra med litt livserfaring som foreldre.

Å få unger i 20-åra er for meg totalt uaktuelt. Kanskje det er annerledes for damer.

Biologisk sett er det best å bli foreldre når man er midt i 20-årene. Men med tanke på utdannelse og jobb, så passer det heller dårlig.

Det er mange nå som ikke blir foreldre før det har fylt 30, og det går jo også helt greit. (Jeg var 29 da jeg fikk førstemann.)

[jubalong70]

"Jeg vet nå at gresset ikke er grønnere på den andre siden! Og det er en veldig god ting å vite når hverdagslivet føles tungt og ektemannen virker som verdens største tufs."

Skriver under på den.

[Gjest Elextra]

"Jeg tror absolutt man bør ha kjærester før man er 27, litt erfaring bør man jo ha før man "slår seg til ro""

Tja, vel....For meg virker det litt unaturlig å gå inn i et forhold uten å ha tro på at det skal vare. "Vi får se", på en måte. Hvis jeg skal gå inn i et forhold, skal jeg være ganske sikker på at det er den rette jeg har funnet.

Skjønner ikke helt hva du prøver å si.

Jeg mener jo også at en har gått inn i de tidlige forholdene en har i den tro at de ville vare. De gjorde bare ikke det, og for mange av oss var det til det beste.