Barneoppdragelse

[Gjest Morhild]

poster dette her på åpent.

Kjeder meg litt og har gått tom for tema, går derfor over til barneoppdragelse (av alt!).

Hvordan oppdrar dolerne barna sine, går dere etter noen psykologisk mal, bøker, eller bare etter eget hode? Kanskje en blanding?

Er det bare jeg som er forundret over at psykologer og andre liksom-vitere sier så vidt forskjellig?

Den ene sier at barnet aldri kan få nok skryt, den andre sier at for mye skryt ødelegger barnet(at det blir så oppskrytt at det tryner når det oppager den virkelige verden som voksen).

En annen sier igjen at småunger skal leke voksenleker splitter nakne med alle andre barn som i et harem, andre sier at man må sette mange grenser.

en annen sier at det er best at mor er hjemme i mange år og nestemann sier at ungene ikke blir normalt sosialisert om barnet er for mye sammen med foreldrene.

Her går det surr i systemet, hva skal man tro på?

Jeg mener det er best å følge sin egen overbevisning, og ikke la skrullingene(noen av dem) bestemme hordan jeg skal oppdra mine barn.

Hva med andre dolforeldre?

[Gjest her bruker vi sunn fornuft]

Her i huset blir barna oppdratt etter sunn fornuft.

De skal være høflige, de skal høre når de blir snakket til, de skal oppføre seg ordentlig osv osv.

Når en ser på mange av dagens barn, så skulle en tro at det er mange som har fri barneoppdragelse, helt forferdelig å se å høre på sånne barn og foreldre

[Gjest togli]

Her i huset blir barna oppdratt etter sunn fornuft.

De skal være høflige, de skal høre når de blir snakket til, de skal oppføre seg ordentlig osv osv.

Når en ser på mange av dagens barn, så skulle en tro at det er mange som har fri barneoppdragelse, helt forferdelig å se å høre på sånne barn og foreldre

Men hva er sunn fornuft?

;-)

[Gjest togli]

Vår oppdragelse er iallefall til en viss grad farget av den oppdragelsen vi selv fikk som barn. Endel ting er riktignok justert i forhold til dagens samfunn. Vi kan godt høre på "ekspertene", men det er slett ikke alltid vi er enige i det de sier. Ofte handler oppdragelsen om hva en selv føler er riktig/galt. Dessuten er det viktig å oppdra barn i forhold til deres personlighet. Alle barn skal lære være høflige og greie, men det kan være ulike måter å nå dette målet på.

[tula]

Oppdrar vel ungene til å bli selvstendige, ansvarsfulle og i stand til å samarbeide med andre.

Vi snakker mye om riktig og gal oppførsel når man er ute, hjemme, hos besteforeldre og hjemme hos andre.

Lærer de aksept for de som kanskje er litt annerledes enn dem selv.

Går ikke å liste opp alt egentlig;) Tror ikke på å gå etter en oppskrift heller, for barna er veldig forskjellige, og må ofte bli lært de samme tingene på forskjellig måte! Noen er letter å nå inn til enn andre. Slikt må man ta hensyn til.

Og til sist! Det er veldig viktig å selv være det en prøver å lære ungene, da vi er deres fremste forbilder;)

Det er en vanskelig oppgave vi har, men en spennende utfordring;)

[Gjest gomle]

Jeg mener nok det beste er en middelvei jeg da. Vi har tre barn, den mellomste har vært en prøvelse i perioder, med mye sinne og trass. Da søkte jeg i bøker for å finne råd, og fikk vel egentlig bekreftet at vi var på rett vei. Men det var godt å lese om det. Jeg fant en spesiell bok jeg likte godt, og som virket fornuftig, men jeg leste også en del i andre bøker som jeg ikke fant fornuftig, og da gadd jeg ikke å følge det opplegget. Gutten er nå snart 8 år, og har "vokst av seg" det aller meste av problemene :-)

[Gjest girasol]

Problemet med oppskrifter på barneoppdragelse er at det virker som "ekspertene" (være seg prykologer, nannyer eller dol-foreldre ;-)) tror at alle barn kommer til verden uten noen som helst forutsetninger, og at alle barn derfor bør få samme resultat så lenge man bare gjør det ene eller det andre på den ene eller den andre måten...

Dette er jo selvfølgelig helt tullete! Man må innse at ethvert barn er unikt, med ulike gener som skaper forutsetninger, og så skal de videre sosialiseres inn i ulike familier med ulike normer og verdier.

En god oppdrager er en som er seg selv med sine styrker og svakheter bevisst, sammen med det enkelte barnets unikhet, mener jeg.

At det finnes gode råd som kan virke er derimot noe helt annet! Men fri meg fra bedrevitere som mener å inneha sannheten om en felles oppdragelsesmetode for alle barn...

[Gjest girasol]

Vår oppdragelse er iallefall til en viss grad farget av den oppdragelsen vi selv fikk som barn. Endel ting er riktignok justert i forhold til dagens samfunn. Vi kan godt høre på "ekspertene", men det er slett ikke alltid vi er enige i det de sier. Ofte handler oppdragelsen om hva en selv føler er riktig/galt. Dessuten er det viktig å oppdra barn i forhold til deres personlighet. Alle barn skal lære være høflige og greie, men det kan være ulike måter å nå dette målet på.

Nettopp

[Orio]

Jeg kjenner en "ekspert", og han og kona handler stikk i strid med hans egne anbefalinger, så det er forskjell på liv og lære.

Når det gjelder spørsmålet å være hjemme eller i barnehage må vi nok innse at samfunnet har endret seg en del siden femti-tallet. Da var de aller fleste mødre hjemme med barna, og det var barn å være sammen med i nærmiljøet, nå er du nesten nødt til å gå i barnehage for å treffe barn.

[Lillemus]

Leser av og til litt om den aktuelle aldersgruppen, ellers går det mye på sunn fornuft.

Noen ganger føler jeg at jeg har bommet fullstendig og lurer på hva jeg har gjort feil som har fått så håpløse unger. (

Andre ganger føles alt helt topp og jeg føler at dette takler jeg! Noe må jeg da han gjort riktig når 6-åringen i dag insisterte på å vaske badet og gangen! )

[Gjest nicole40]

Sette klare grenser og vise kjærlighet.Mye kjærlighet.Jeg tror barn blir veldig trygge på seg selv om de får mye kjærlighet i hjemmet.

Sønnen min er "en tøffing", vil være tøffe-tøff.Han er godt likt i klassen og får gode skussmål på skolen.Han setter seg ned med leksene uoppfordret.

Jeg er der når han spør meg og trenger meg.Jeg tøyser mye med han og klemmer og koser med han.Utenfor hjemmet klarer han seg godt.Han får trygghet hjemme i form av at vi viser at vi er glade i han og vi bygger opp hans selvrespekt.

Han får ikke lov å slå eller snakke stygt til andre, klare grenser.JEg snakker mye med han om de som ikke klarer seg så godt, kanskje har det vondt i hjemmet, slik at han forstår at han, ved å vise glede overfor andre, blir en god venn og er til hjelp for kompiser ved å værte der for de.

Jeg snakker med han om alkohol, røyking og rusproblematikk, hva det kan føre til i det lange løp. Dette snakker jeg ikke om i tide og utide, men når vi sitter sånn og prater.

Han er 12 år.

Vil så gjerne hans beste, gi han pekepinn på hva som venter han utover tenårene, uten å svartmale ting. Min mor og jeg snakket også, og dette husker jeg satte spor i meg, alle "snakkestundene" våre om kvelden før leggetid.

Viktig også å snakke om livet videre etter 10. klasse, hva skal de gjøre? HVilken vei å gå?

Sååå mye som venter våre søte små "der ute"

[sammfunnskritiker]

Jeg har nok en helt klar oppfatning av hvordan ting skal foregå og være her i hjemmet. Jeg bygger mange prinsipper i en teoretisk forankring- og bygger oppdragelse rundt noen få bærbjelker. Respekt, integritet og likeverd er en av de. Likeledes at barn ikke skal utsettes for straff eller krenkelser, og at de skal bli sett og anerkejnt for den de er.

[jubalong70]

Det er ikke lett på bli klok på "ekspertene", nei.

Jeg stoler mye på mitt eget hode. Jeg er sterket preget av min egen oppvekst og bruker det som var positivt ved den - og ikke det som var negativt. (Jeg fikk bl.a. juling et par ganger - det får IKKE mine barn.)

Jeg har lest mange bøker om oppdragelse. Der kan jeg få tips og triks som jeg kanskje ikke hadde tenkt på selv. I de fleste bøkene jeg har lest er det også ting jeg føler ikke passer meg, det bare driter jeg i

Det som er spennende er jo om det jeg gjør det som er riktig. Akkurat det må jeg nok vente en 10-15 år før jeg finner ut av.

[fresja]

Blant de jeg kjenner er det sånn at de som selv fikk en streng oppdragelse, lar barna få det friere. De som selv hadde frie tøyler, oppdrar barna litt strengere. Så da blir vel alle barna oppdratt sånn midt på tre!

Som noen nevner er barn forskjellige, så alle må ha individuell oppdragelse.

Dessuten endrer miljøet seg og foreldrene endrer seg. Mine yngste søsken fikk nødvendigvis en annen oppdragelse enn meg.

I min barndom var foreldrene strengest når de var unge!

[Velouria]

Jeg prøver å følge hjertet og magefølelsen. Jeg har lest noen bøker og fått mange fine tips og mange dårlige. Jeg tar til meg de jeg syns er gode og legger fra meg de jeg mener er dårlige, som å la babyer ligge alene å skrike f.eks.

Jeg velger "kampene" med omhu, jeg driter i om de går med blomstrete skjørt utenpå rutete bukse f.eks. De får velge mye av hvordan ting skal gjøres selv og ofte diskuterer vi oss frem til løsninger som passer for alle. Jeg setter grenser på ting som at det ikke er lov å løpe ut i veien uten å se seg for f.eks

Vi snakker masse sammen og det håper jeg vi kan fortsette med. Om vi har tatt de rette valgene ser vi om 10 år ca da er de 15 og 17