Den værste beskjeden man kan få

[Gjest LisaEmilie]

Du må i så fall prøve alt du kan å få stoppet samvær, gå til en advokat hun kan kanskje hjelpe deg. Du må nemlig ha ham dømt før du kan stoppe samvær og hvis du saboterer risikerer du at han får omsorgen.

Kan barnevernet stoppe samvær?

[bouenas]

Ja, det gjelder barnets far. De har vanlig samvær annenhver helg.

Har lest tråden din, sitter med en vond klump i halsen og tårer i øynene.

Du må ha det forferdelig vondt nå, aldeles grusomt.

Du og din datter trenger all den hjelp og støtte dere kan få nå. Og jeg håper du klarer å gi henne ekstra omsorg fremover, til tross for dette som nok er ditt livs største sjokk.

Så lenge å måtte vente helt til mandag! En umenneskelig påkjenning for deg, at de _ringer_ fredag, for så ikke å være tilgjengelige før dere har time på mandag! Skrekk og gru. Nei, dette var vond lesning.

Det første som må til, i tillegg til all tenkelig støtte, er at hun slipper å tilbringe mer tid hos/med sin (motbydelige!!!!) far.

Kanskje lurt å få veiledning hvordan du som mor best skal gå frem for å gi henne den tryggheten hun så sårt trenger. Jeg mener, nå som du vet det, må du gjøre alt i din makt for å forhindre samvær, og la henne forstå at du beskytter henne.

Hun vil nok få hjelp hos psykolog/psykiater også, det bør du også få. En forferdelig traume for dere begge.

Skulle ønske din eks-mann, og alle andre som utover overgrep, falt døde om NÅ!

Ønsker henne og deg all lykke fremover.

[Dorthe]

Kan barnevernet stoppe samvær?

Nei, det kan de ikke. De kan bare sjekke deg og din omsorgsevne.

[bouenas]

Kan barnevernet stoppe samvær?

Det tror jeg.

Men

beskjeden jeg fikk da vi måtte rømme fra min mann som nesten drepte meg (ikke barna), var at

- om jeg lot barna tilbringe tid med ham, som var mentalt ustabil, kunne _jeg_ risikere å bli fratatt omsorgen. Fordi jeg da ville ha vist dårlig omsorg ovenfor barna mine om jeg lot dem være sammen med ham.

Skjønner? Du er nødt til å holde henne borte fra ham, både for hennes del nå, og fordi at du skal fortsatt få ha omsorgen.

[Gjest LisaEmilie]

Har lest tråden din, sitter med en vond klump i halsen og tårer i øynene.

Du må ha det forferdelig vondt nå, aldeles grusomt.

Du og din datter trenger all den hjelp og støtte dere kan få nå. Og jeg håper du klarer å gi henne ekstra omsorg fremover, til tross for dette som nok er ditt livs største sjokk.

Så lenge å måtte vente helt til mandag! En umenneskelig påkjenning for deg, at de _ringer_ fredag, for så ikke å være tilgjengelige før dere har time på mandag! Skrekk og gru. Nei, dette var vond lesning.

Det første som må til, i tillegg til all tenkelig støtte, er at hun slipper å tilbringe mer tid hos/med sin (motbydelige!!!!) far.

Kanskje lurt å få veiledning hvordan du som mor best skal gå frem for å gi henne den tryggheten hun så sårt trenger. Jeg mener, nå som du vet det, må du gjøre alt i din makt for å forhindre samvær, og la henne forstå at du beskytter henne.

Hun vil nok få hjelp hos psykolog/psykiater også, det bør du også få. En forferdelig traume for dere begge.

Skulle ønske din eks-mann, og alle andre som utover overgrep, falt døde om NÅ!

Ønsker henne og deg all lykke fremover.

Takk

[bouenas]

Nei, det kan de ikke. De kan bare sjekke deg og din omsorgsevne.

Ja, du har rett. Jeg ble litt usikker i svaret mitt ovenfor.

Men det var nok det som gjorde at alt lå og hvilte på meg, selv om det var _ham_ som var fullstendig uegnet som omsorgsperson.

[Gjest LisaEmilie]

Det tror jeg.

Men

beskjeden jeg fikk da vi måtte rømme fra min mann som nesten drepte meg (ikke barna), var at

- om jeg lot barna tilbringe tid med ham, som var mentalt ustabil, kunne _jeg_ risikere å bli fratatt omsorgen. Fordi jeg da ville ha vist dårlig omsorg ovenfor barna mine om jeg lot dem være sammen med ham.

Skjønner? Du er nødt til å holde henne borte fra ham, både for hennes del nå, og fordi at du skal fortsatt få ha omsorgen.

Jeg vil selvfølgelig ikke sende henne til far om jeg kan unngå det. Men jeg er redd for å miste omsorg hvis jeg på egenhånd stopper savmær. Ille er det fra før. Værre er det om hun må bo der.

[Dorthe]

Det tror jeg.

Men

beskjeden jeg fikk da vi måtte rømme fra min mann som nesten drepte meg (ikke barna), var at

- om jeg lot barna tilbringe tid med ham, som var mentalt ustabil, kunne _jeg_ risikere å bli fratatt omsorgen. Fordi jeg da ville ha vist dårlig omsorg ovenfor barna mine om jeg lot dem være sammen med ham.

Skjønner? Du er nødt til å holde henne borte fra ham, både for hennes del nå, og fordi at du skal fortsatt få ha omsorgen.

Det stemmer det du sier men det må en juridisk bestemmelse til før man kan nekte samvær. Så her er man mellom barken og veden.

[bouenas]

Jeg vil selvfølgelig ikke sende henne til far om jeg kan unngå det. Men jeg er redd for å miste omsorg hvis jeg på egenhånd stopper savmær. Ille er det fra før. Værre er det om hun må bo der.

Jeg kunne ha mistet omsorgen ved å la dem være hos sin far. Så jeg skjønner ikke at du kan miste omsorgen, om du beskytter henne ved å _hindre_ samvær..?

[Dorthe]

Ja, du har rett. Jeg ble litt usikker i svaret mitt ovenfor.

Men det var nok det som gjorde at alt lå og hvilte på meg, selv om det var _ham_ som var fullstendig uegnet som omsorgsperson.

Det er en slik merkelig situasjon, uansett hva man gjør så er det feil. Så må man finne en løsning og det er ikke alltid like lett.

[bouenas]

Det stemmer det du sier men det må en juridisk bestemmelse til før man kan nekte samvær. Så her er man mellom barken og veden.

Hos oss var det ingen juridisk bestemmelse.

Alt gikk muntlig (telefonsamtaler), og det var ingen tvil om at jeg måtte (og selvsagt _ville_!) forhindre samvær.

[Dorthe]

Hos oss var det ingen juridisk bestemmelse.

Alt gikk muntlig (telefonsamtaler), og det var ingen tvil om at jeg måtte (og selvsagt _ville_!) forhindre samvær.

Jeg fikk forhindret det på en annen måte men det vil jeg ikke skrive om her.

[Gjest håper for deres del]

Jeg er veldig glad for at skolen har reagert. Jeg har gått i den tradisjonelle fellen som mange mødre går i. Man vil ikke se, vil ikke vite. Men nå må jeg ta tak i det.

Selvfølgelig skal min datter få all hjelp hun trenger. Jeg kommer til å kreve at hun får snakke med en psykolog i det minste.

Men jeg regner med at barnevernet vet hva de skal gjøre. Men klart jeg må tenke selv også.

Det har vært en tøff dag. Men for barnets skyld har vi gjort alt som vanlig. At jeg har vært litt ukonsentert har jeg sagt kommer av veldig mye å gjøre på jobben nå.

Ja, barnevernet har nok sine rutiner.

Først må de finne ut om hun virkelig er missbrukt. Det er en undersøkelse på sykehuset hun må gjennom .... barnet til en venninne av meg var gjennom dette .... ifølge moren var dette helt forferdelig .... her stemte heldigvis ikke misstanken, så jeg håper for deres skyld at det ikke stemmer hos dere også.

[bouenas]

Det er en slik merkelig situasjon, uansett hva man gjør så er det feil. Så må man finne en løsning og det er ikke alltid like lett.

Nei det er ikke lett. Faktisk så er reglene helt borti natta!

Men jeg var aldri i tvil om hva som var best for barna mine da. Jeg holdt dem unna, med full støtte fra barnrværnet, krisesenterer, politi og helsevesen. Uansett støtte eller ikke, ville jeg ha hindret samvær.

Men jeg hadde full støtte, og visste med sikkerhet at om han gikk til sak mot meg, ville alle instansene ha støttet meg i en eventuell rettsak.

I denne saken ville jeg absolutt ikke vert i tvil, støtte eller ikke.

Det må kunne gå an å få et skriftlig samtykke fra barneværnet at de støtter LisaEmilie 100% i hennes avgjørelse, og at de vil dokumentere dette i tilfelle rettsak.

Jeg hadde så absolutt tålt litt kritikk/fått passet mitt påskrevet fra en rettslig instans, om de mente jeg handlet overilt. Aldri i verden om jeg hadde overlatt min datter til sin far i dette tilfellet. Aldri!

[bouenas]

Jeg fikk forhindret det på en annen måte men det vil jeg ikke skrive om her.

Det respekterer jeg.

Flott at du fikk forhindret det.

Forbaska merkelig system. At vi må risikere så mye for å beskytte barna våre. Altså, jeg mener, det burde ha vert helt andre regler. Selvsagt skal barna beskyttes!!

[Dorthe]

Det respekterer jeg.

Flott at du fikk forhindret det.

Forbaska merkelig system. At vi må risikere så mye for å beskytte barna våre. Altså, jeg mener, det burde ha vert helt andre regler. Selvsagt skal barna beskyttes!!

Jeg synes systemet er helt på trynet men kanskje vi skal skylde litt på kvinner som lyver og anklager ektefellene sine slik at man ikke er troverdig når man står fram med en slik påstand. For det skjer også, det er jeg overbevist om.

[bouenas]

Jeg synes systemet er helt på trynet men kanskje vi skal skylde litt på kvinner som lyver og anklager ektefellene sine slik at man ikke er troverdig når man står fram med en slik påstand. For det skjer også, det er jeg overbevist om.

Det gjør det nok. Men jeg håper - og _tror_ at det hører til de ytterst sjeldne tilfeller.

Og rettssystemet må uansett ikke være basert på løgnerne.

[Gjest gomle]

Å herregud, stakkars deg!!!

[mrxx]

Huffa meg, det er noe av det verste man kan oppleve. Vi får håpe at det ikke har skjedd noe da. Men ta alle forholdsregler for at det ikke fortsetter.

[petter smart]

Det respekterer jeg.

Flott at du fikk forhindret det.

Forbaska merkelig system. At vi må risikere så mye for å beskytte barna våre. Altså, jeg mener, det burde ha vert helt andre regler. Selvsagt skal barna beskyttes!!

Mener du vi burde hatt et system der det var nok at en kvinne anklaget en mann for overgrep mot barna for at han skulle miste retten til samvær?

Er du klar over hvor mange menn som er falskt anklaget for overgrep mot barna for å sikre mor full omsorgsrett og far null samvær?

Menn har allerede skremmende få rettigheter, vi bør ikke ta fra dem flere.

Rett heller skytset mot de kvinner som kommer med falske anklager mot menn. Det er disse kvinnene som gjør det så vanskelig å gjøre noe med overgrep mot barn, voldtekt osv.