Den værste beskjeden man kan få

[bouenas]

Mener du vi burde hatt et system der det var nok at en kvinne anklaget en mann for overgrep mot barna for at han skulle miste retten til samvær?

Er du klar over hvor mange menn som er falskt anklaget for overgrep mot barna for å sikre mor full omsorgsrett og far null samvær?

Menn har allerede skremmende få rettigheter, vi bør ikke ta fra dem flere.

Rett heller skytset mot de kvinner som kommer med falske anklager mot menn. Det er disse kvinnene som gjør det så vanskelig å gjøre noe med overgrep mot barn, voldtekt osv.

Nei, jeg må innrømme at jeg ikke vet hvor mange kvinner som retter falske anklager mot menn for å ta fra dem samværsrett.

Selvsagt retter jeg kraftig skyts mot disse. Jeg er da ikke mannehater heller.

Svært synd at disse kvinnene ødlegger for så mange andre.

Om du har rett i at disse kvinnene, som jeg vil _tro_ utgjør minoriteten, er skyld i at reglene er som de er - da er jeg virkelig skremt.

Og jeg mener ikke at ansvarlige/mentalt friske menn skal få mindre rettigheter.

Dette regner jeg med du forstår om du leser hele tråden, og eventuelt andre med lignende tema, som jeg har debattert i.

Fremdeles mener jeg at systemet burde ha vært annerledes.

[petter smart]

Nei, jeg må innrømme at jeg ikke vet hvor mange kvinner som retter falske anklager mot menn for å ta fra dem samværsrett.

Selvsagt retter jeg kraftig skyts mot disse. Jeg er da ikke mannehater heller.

Svært synd at disse kvinnene ødlegger for så mange andre.

Om du har rett i at disse kvinnene, som jeg vil _tro_ utgjør minoriteten, er skyld i at reglene er som de er - da er jeg virkelig skremt.

Og jeg mener ikke at ansvarlige/mentalt friske menn skal få mindre rettigheter.

Dette regner jeg med du forstår om du leser hele tråden, og eventuelt andre med lignende tema, som jeg har debattert i.

Fremdeles mener jeg at systemet burde ha vært annerledes.

Hvor stor andel av anklagene om incest som er falske vet jeg ikke. På 80-tallet var det svært mange anklager som "tilfeldigvis" kom etter samlivsbrudd. De sakkyndige så sjelden den "tilfeldige" knytningen mellom kampen om barna og slike anklager.

Men hadde ingen kommet med falske anklager kunne en jo i teorien dømt folk kun på anklagen. Men fordi en av erfaring vet at enkelte kvinner bruker dette som et maktmiddel, evt hevn, så må en trå forsiktig.

Systemet slik det er i dag er ikke perfekt, men det er neppe mulig. Dersom en ikke nekter overgriperen samvær vil overgrepene kunne fortsette. Men er anklagen falsk nekter en både barn og falsk anklaget samvær.

Har du noen gode, praktiske og rettferdige forslag til hvordan dette skal løses?

Personlig mener jeg at dersom det ligger mer bak enn kun en anklage fra f.eks. mor (som det er i dette tilfelle) så kan godt far nektes samvær inntil en kan undersøke saken nærmere.

Men jeg mener også at kvinner som har kommet med falske anklager bør miste all samvær med barna og dømmes til strenge straffer. Vi må gjøre det klart at slike falske anklager kun for å hevne seg og/eller få omsorgen for barna, er totalt uakseptabelt. Da vil det bli lettere å bli trodd når anklagene er sanne.

[flisa]

Hvor stor andel av anklagene om incest som er falske vet jeg ikke. På 80-tallet var det svært mange anklager som "tilfeldigvis" kom etter samlivsbrudd. De sakkyndige så sjelden den "tilfeldige" knytningen mellom kampen om barna og slike anklager.

Men hadde ingen kommet med falske anklager kunne en jo i teorien dømt folk kun på anklagen. Men fordi en av erfaring vet at enkelte kvinner bruker dette som et maktmiddel, evt hevn, så må en trå forsiktig.

Systemet slik det er i dag er ikke perfekt, men det er neppe mulig. Dersom en ikke nekter overgriperen samvær vil overgrepene kunne fortsette. Men er anklagen falsk nekter en både barn og falsk anklaget samvær.

Har du noen gode, praktiske og rettferdige forslag til hvordan dette skal løses?

Personlig mener jeg at dersom det ligger mer bak enn kun en anklage fra f.eks. mor (som det er i dette tilfelle) så kan godt far nektes samvær inntil en kan undersøke saken nærmere.

Men jeg mener også at kvinner som har kommet med falske anklager bør miste all samvær med barna og dømmes til strenge straffer. Vi må gjøre det klart at slike falske anklager kun for å hevne seg og/eller få omsorgen for barna, er totalt uakseptabelt. Da vil det bli lettere å bli trodd når anklagene er sanne.

man MÅ jo gjøre noe når det kommer signaler fra andre om at ens barn viser alle synlige tegn?

[bouenas]

Hvor stor andel av anklagene om incest som er falske vet jeg ikke. På 80-tallet var det svært mange anklager som "tilfeldigvis" kom etter samlivsbrudd. De sakkyndige så sjelden den "tilfeldige" knytningen mellom kampen om barna og slike anklager.

Men hadde ingen kommet med falske anklager kunne en jo i teorien dømt folk kun på anklagen. Men fordi en av erfaring vet at enkelte kvinner bruker dette som et maktmiddel, evt hevn, så må en trå forsiktig.

Systemet slik det er i dag er ikke perfekt, men det er neppe mulig. Dersom en ikke nekter overgriperen samvær vil overgrepene kunne fortsette. Men er anklagen falsk nekter en både barn og falsk anklaget samvær.

Har du noen gode, praktiske og rettferdige forslag til hvordan dette skal løses?

Personlig mener jeg at dersom det ligger mer bak enn kun en anklage fra f.eks. mor (som det er i dette tilfelle) så kan godt far nektes samvær inntil en kan undersøke saken nærmere.

Men jeg mener også at kvinner som har kommet med falske anklager bør miste all samvær med barna og dømmes til strenge straffer. Vi må gjøre det klart at slike falske anklager kun for å hevne seg og/eller få omsorgen for barna, er totalt uakseptabelt. Da vil det bli lettere å bli trodd når anklagene er sanne.

"Personlig mener jeg at dersom det ligger mer bak enn kun en anklage fra f.eks. mor (som det er i dette tilfelle) så kan godt far nektes samvær inntil en kan undersøke saken nærmere."

Dette er jeg veldig inig i.

Det er nok (foreløpig) det nærmeste jeg kommer et forslag til hvordan dette kan løses.

[bouenas]

man MÅ jo gjøre noe når det kommer signaler fra andre om at ens barn viser alle synlige tegn?

Absolutt!

[Nikki]

Det stemmer det du sier men det må en juridisk bestemmelse til før man kan nekte samvær. Så her er man mellom barken og veden.

Det stemmer ikke helt. Dersom situasjonen er prekær nok så kan man selvfølgelig nekte samvær. Det viktige er å få støtte fra barnevernet om at man bør stoppe samværet, for da kan man vise til dette dersom det senere blir tvist. Avgjørende er at man har hatt god grunn til å nekte. Min erfaring som advokat viser at det skal mer til enn samværsnekt for å bli fratatt omsorgen.

Mitt råd er derfor: snakk med barnevernet, prøv å få med i et møtereferat at de anbefaler stopp i samvær. Anmeld saken til politiet. Ta kontakt med advokat og få advokaten til å sende et brev der det gis beskjed om samværsnekt.

Så får resten bare gå sin gang.

[Nikki]

Jeg vil selvfølgelig ikke sende henne til far om jeg kan unngå det. Men jeg er redd for å miste omsorg hvis jeg på egenhånd stopper savmær. Ille er det fra før. Værre er det om hun må bo der.

For å sitere mitt svar til Dorthe:

"Dersom situasjonen er prekær nok så kan man selvfølgelig nekte samvær. Det viktige er å få støtte fra barnevernet om at man bør stoppe samværet, for da kan man vise til dette dersom det senere blir tvist.

Avgjørende er at man har hatt god grunn til å nekte. Min erfaring som advokat viser at det skal mer til enn samværsnekt for å bli fratatt omsorgen, spesielt når man har fått en beskjed som dette.

Mitt råd er derfor: snakk med barnevernet, prøv å få med i et møtereferat at de anbefaler stopp i samvær. Anmeld saken til politiet. Ta kontakt med advokat og få advokaten til å sende et brev der det gis beskjed om samværsnekt."

Dette er råd jeg gir deg basert på _mange_ saker jeg har hatt hva angår samvær og daglig omsorg. Om du nekter samvær mens man finner ut av dette, vil ikke det medføre at du mister den daglige omsorgen!

[Dorthe]

Det stemmer ikke helt. Dersom situasjonen er prekær nok så kan man selvfølgelig nekte samvær. Det viktige er å få støtte fra barnevernet om at man bør stoppe samværet, for da kan man vise til dette dersom det senere blir tvist. Avgjørende er at man har hatt god grunn til å nekte. Min erfaring som advokat viser at det skal mer til enn samværsnekt for å bli fratatt omsorgen.

Mitt råd er derfor: snakk med barnevernet, prøv å få med i et møtereferat at de anbefaler stopp i samvær. Anmeld saken til politiet. Ta kontakt med advokat og få advokaten til å sende et brev der det gis beskjed om samværsnekt.

Så får resten bare gå sin gang.

Jeg er ferdig med dette for ørten år siden, heldigvis. Ikke en ting jeg vil gjennom en gang til...

[Nikki]

Jeg er ferdig med dette for ørten år siden, heldigvis. Ikke en ting jeg vil gjennom en gang til...

Det skjønner jeg godt. Opprivende og vanskelige saker!

[petter smart]

man MÅ jo gjøre noe når det kommer signaler fra andre om at ens barn viser alle synlige tegn?

Som jeg skriver i et annet innlegg så mener jeg at en godt kan nekte den mistenkte samvær når det ligger mer bak enn kun en anklage fra den andre forelderen. Men ikke kun på grunnlag av en anklage fra denne.