Lykke

[Idéfix]

Når jeg tenker på barndommen min, har jeg tusen gode minner. Alt det som er godt og som gir meg hyggelige følelser, enten det er mennesker jeg har truffet, serier jeg som har gjort meg lykkelig, bøker som har formet meg eller andre fine opplevelser jeg har hatt(...), noen ganger vil jeg dele det med verden. Men jeg har ingen måter å gjøre det på. Ingen kan forstå hvor vidunderlig enkelte ting har vært for meg.

Litt rart og ønske å dele dette, men noen ganger vil man vise andre hvor fint enkelte ting var å oppleve, men det er umulig å formidle det som det var... Og som det kjentes.

Noen som har tenkt på dette? Eller er det bare meg?

[Solsikkefrø]

Jeg har tenkt akkurat det samme som deg, og samtidig mimrer jeg veldig mye tilbake til barndommen (selv om ikke alt var perfekt)...

Mimringen min kan veldig ofte gå over styr, slik at det går min samboer på nervene. Jeg kan mimre mens han sier ting til meg eller spør meg om noe, og jeg svarer ut av det blå med for exempel "åh vet du hva? den der hendelsen der var så perfekt... jeg ville solgt sjelen min til djevelen om jeg bare fikk leve en uke som 7-8 år igjen i en sommerferie..."

Dette har jeg holdt på med i flere år nå... jeg savner barndommen så mye at jeg en sjelden gang tenker "jeg kunne levd uten min samboer og mitt barn, om jeg bare kunne få leve evig i barndommen min..."

Litt tragisk at jeg ikke klarer å leve skikkelig i nå'et

[Gjest togli]

Det har også jeg tenkt på!

For et par somre siden hadde jeg en utrolig rar lykkeopplevelse. Jeg plukket knallrøde epler fra epletreet til foreldrene mine. Gresset var helt friskt og markene slått i nærheten. Jeg kunne kjenne lukta av nyslått gress. Sola skinte og det var varmt og godt. Den følelsen jeg fikk i meg, kan ikke beskrives:-)

Jeg kom til at epletreet minte meg om hagen til mormor og morfar (døde nå). Jeg elsket hagen deres når jeg var liten. Den var full av eple-, plomme- og pæretrær, samt ripsbær- og solbærbusker. Busker og trær stod ganske tett og vi ungene løp innimellom og lekte og koste oss.

Det nyslåtte gresset minnet meg om slåttonna hos farmor og farfar (også døde). Slåttonna varte i tre deilige (og slitsomme) sommerdager. Jeg fikk kjøre traktor, hesje og hoppe i høyet:-)

Ellers kan jeg føle en ubeskrivelig lykke av å svømme i bunnen av et svømmebasseng. Jeg er født i fiskenes tegn ;-)

Det er vanskelig for meg å formidle lykkefølelsen jeg kjenner ved disse tingene. Det er noe som på en måte forblir "mitt" :-)