Ikke gravid.

[Henriette1365380130]

Hei hei,

jeg skrev et innlegg for ikke så lenge siden hvor jeg lurte på om jeg var gravid. Var for å sjekke meg på torsdag, og fikk beskjed om at jeg ikke var gravid. Spurte legen om hvordan det var med hjemmetester såpass langt ut i svangerskapet som 4-5 måneder, men hun sa det ikke hadde noen betydning, og kunne ikke forstå hvorfor jeg dro innom for å sjekke når jeg hadde tatt en negativ test?? Så rart. Ble usikker jeg...

Uansett, ikke gravid, så vidt jeg vet ;-)

[filiokus81]

Hvis du muligens er så langt på vei som 4-5 mnd, ville jeg bedt om henvisning til ultralyd for å være helt sikker.

Nivået av hcg (hormonet som testene slår ut på) synker igjen utover i svangerskapet, så det er ikke sikkert en hjemmetest gir deg riktig resultat.

[Henriette1365380130]

Hvis du muligens er så langt på vei som 4-5 mnd, ville jeg bedt om henvisning til ultralyd for å være helt sikker.

Nivået av hcg (hormonet som testene slår ut på) synker igjen utover i svangerskapet, så det er ikke sikkert en hjemmetest gir deg riktig resultat.

Hmm, tror du legen bare ville sendt meg hjem om det var mulig at jeg var gravid da? Hun tok en gynekologisk undersøkelse og mente at livmoren min var for liten til å være gravid i 5. måned... Men jeg bør fremdeles være skeptisk? Jeg er nemlig litt skeptisk

[bouenas]

Hmm, tror du legen bare ville sendt meg hjem om det var mulig at jeg var gravid da? Hun tok en gynekologisk undersøkelse og mente at livmoren min var for liten til å være gravid i 5. måned... Men jeg bør fremdeles være skeptisk? Jeg er nemlig litt skeptisk

Jeg ble sendt hjem fra legen 2 ganger med litt over en måneds mellomrom - med klar beskjed; "Du ER IKKE gravid!! Gå hjem, ikke tenk mer på det, det er innbilning. Og ihvertfall ikke slank deg, da kommer ikke mensen tilbake."

De var godt lei av meg, sikkert like før de sendte meg på psykiatrisk..

Men Vesletulla var godt på vei, jeg var mellom 4 og 5 måneder på vei da hun ble "oppdaget".

Så det _kan_ gå an.

Vil tro legene oftest har rett, men ville fått tatt en ultralydsjekk for å være sikker, om du også etter en stund kjenner deg gravid.

[4barns mor-77]

Hmm, tror du legen bare ville sendt meg hjem om det var mulig at jeg var gravid da? Hun tok en gynekologisk undersøkelse og mente at livmoren min var for liten til å være gravid i 5. måned... Men jeg bør fremdeles være skeptisk? Jeg er nemlig litt skeptisk

Gå på Volvat;) Det koster litt mer enn en vanlig legetime, men der får du tatt ultralyd med en gang...

Jeg ringte dit egentlig bare for å forhøre meg ang hormonspiral og greier, (legen min kunne ikke kjenne den, så jeg fikk henvisning til GU.Fikk time på sykehuset halvannen måned etter den legetimen.) Og på Volvat hadde de time til meg allerede dagen etter!

Jeg tok den timen jeg!!! 700 kr ca, men vel verdt pengene;)

[Gjest gomle]

Hvis du muligens er så langt på vei som 4-5 mnd, ville jeg bedt om henvisning til ultralyd for å være helt sikker.

Nivået av hcg (hormonet som testene slår ut på) synker igjen utover i svangerskapet, så det er ikke sikkert en hjemmetest gir deg riktig resultat.

hadde du vært 4-5 mnd på vei, så ville du jo ikke trengt noen test for å vite om du var gravid da.

[Gjest Elextra]

Jeg ble sendt hjem fra legen 2 ganger med litt over en måneds mellomrom - med klar beskjed; "Du ER IKKE gravid!! Gå hjem, ikke tenk mer på det, det er innbilning. Og ihvertfall ikke slank deg, da kommer ikke mensen tilbake."

De var godt lei av meg, sikkert like før de sendte meg på psykiatrisk..

Men Vesletulla var godt på vei, jeg var mellom 4 og 5 måneder på vei da hun ble "oppdaget".

Så det _kan_ gå an.

Vil tro legene oftest har rett, men ville fått tatt en ultralydsjekk for å være sikker, om du også etter en stund kjenner deg gravid.

Hvordan er det mulig? Hva slags undersøkelser ble gjort eller tester ble tatt?

[bouenas]

Hvordan er det mulig? Hva slags undersøkelser ble gjort eller tester ble tatt?

Ja det kan du si - hvordan det er mulig.. Men det er min datter et levende bevis på.

Første gang ble det tatt graviditetstest og GU. Andre gang kun graviditetstest, og han kjente litt på magen min mens jeg stod. Begge gangene fant de negativt. De sa jeg var for slank til å kunne være gravid. Ingen ulralyd ble tilbydt, og de var så bastante at jeg turde ikke spørre om det.

Jeg var bare 18 år, så de tok meg kanskje ikke alvorlig.

De var mest opptatt av å få meg til å gi slipp på tanken om graviditet. Husker de stod der, både legen og sykepleieren, og var nesten sinte da jeg kom tilbake andre gang. Ung som jeg var, hadde jeg ikke mot nok til å diskutere for mye, og kunne heller ikke _påstå_ at jeg var gravid, da jeg ikke hadde vært det før, og var usikker på hvordan det føltes. Legen sa jo tross alt også et _veldig tydelig_ nei. Flere ganger. Men jeg følte meg gravid, og det sa jeg hele veien. Jeg spurte 1000 spørsmål, som de egentlig ikke kunne svare på, men de gikk på meg som person. "Hvorfor kan ikke du bare godta det..", "Merkelig at du innbiller det dette fremdeles.." Og "Det er jo ikke rart den mensen din ikke kommer tilbake, sånn som du går og tenker på dette!" osv.. Det var som om de prøvde å psykeliggjøre meg, at jeg var psykelig opptatt av noe de mente ikke fantes. Og jeg følte meg utrolig dum..

Det gikk ikke lenge før magen este, og jeg kjente liv.

Må si jeg mange ganger har hatt lyst til å refse de for mangelfulle undersøkelser, og for utrolig arrogant holdning. Hadde vært "morro" å sett journalen min derifra. Har ikke vært på det legesenteret siden.

[Gjest Elextra]

Ja det kan du si - hvordan det er mulig.. Men det er min datter et levende bevis på.

Første gang ble det tatt graviditetstest og GU. Andre gang kun graviditetstest, og han kjente litt på magen min mens jeg stod. Begge gangene fant de negativt. De sa jeg var for slank til å kunne være gravid. Ingen ulralyd ble tilbydt, og de var så bastante at jeg turde ikke spørre om det.

Jeg var bare 18 år, så de tok meg kanskje ikke alvorlig.

De var mest opptatt av å få meg til å gi slipp på tanken om graviditet. Husker de stod der, både legen og sykepleieren, og var nesten sinte da jeg kom tilbake andre gang. Ung som jeg var, hadde jeg ikke mot nok til å diskutere for mye, og kunne heller ikke _påstå_ at jeg var gravid, da jeg ikke hadde vært det før, og var usikker på hvordan det føltes. Legen sa jo tross alt også et _veldig tydelig_ nei. Flere ganger. Men jeg følte meg gravid, og det sa jeg hele veien. Jeg spurte 1000 spørsmål, som de egentlig ikke kunne svare på, men de gikk på meg som person. "Hvorfor kan ikke du bare godta det..", "Merkelig at du innbiller det dette fremdeles.." Og "Det er jo ikke rart den mensen din ikke kommer tilbake, sånn som du går og tenker på dette!" osv.. Det var som om de prøvde å psykeliggjøre meg, at jeg var psykelig opptatt av noe de mente ikke fantes. Og jeg følte meg utrolig dum..

Det gikk ikke lenge før magen este, og jeg kjente liv.

Må si jeg mange ganger har hatt lyst til å refse de for mangelfulle undersøkelser, og for utrolig arrogant holdning. Hadde vært "morro" å sett journalen min derifra. Har ikke vært på det legesenteret siden.

Ganske hårreisende historie, ja.

[filiokus81]

hadde du vært 4-5 mnd på vei, så ville du jo ikke trengt noen test for å vite om du var gravid da.

Det kommer an på hva du mener med 4-5 mnd det. Det er ikke alle det viser så godt på så tidlig, og for førstegangsgravide er det ikke uvanlig å ikke kjenne liv før man har passert 20 uker.