Kalles dette overgrep/ incest?

[Gjest forvirra nå]

Jeg er voksen nå, men i 12 års alderen, begynte faren min å oppføre seg ekkelt ( som jeg kaller det).

Det var stadig kikking og tilnærminger, som jeg oppfattet det. En gang befølte han meg på puppene, mens moren min så på!. og hun sa ingenting.

Det var stadig mas om jeg ville være med i badstua og han brøyt seg inn på badet en gang ( skyldte på at jeg brukte for lang tid!?!).

Jeg fikk aldri låse badet om morgenen når jeg skulle dusje, fordi han måtte pusse tenner samtidig!?

Det har aldri vært "mer" enn det, men kan jeg allikevel kalle det for overgrep??. Jeg husker jeg begynte å bli veldig redd for menn. Jeg følte at de så på meg kun for en ting.

Jeg tenker mye på dette nå når jeg er voksen, da jeg ikke føler meg verdifull nok for en grei mann. Jeg har et indre hat til meg selv på en måte.

Er det noen som har erfaring med lignende så ville jeg blitt glad:)

Mvh

[Gjest skal]

Har ikke erfaring fra det selv. Men vet at mange sliter etter det du beskriver. Kan ikke definisjon for incest, men jeg vil så avgjort kalle det overgrep!

Hvis det plager deg, og det virker det jo som det gjør, så finnes det hjelp og få!

Du kan ta kontakt med et støttesenter, eller du kan be fastlegen din om henvisning til psykolog.

[vanilje]

Ja, jeg vil kalle dette et overgrep / incest. Han gikk over grensene dine, han gjorde ting du ikke ville.

Mange tror at for å ha (lov til å ha) reaksjoner etter overgrep, så må det ha vært fullbyrdede samleier hver dag i mange år, men det er ikke sånn det fungerer. F.eks. beføling, utenpå klærne, kan gi like sterke etterreaksjoner som det andre eksemplet mitt.

Det er rettsvesenet som skiller på type overgrep, antall og alvorlighet.

Men ikke tankene våre, følelsene våre, våre rekasjoner kan være forskjellige, men alle reaksjoner er like riktige og viktige.

Håper du finner noen som du kan lufte og drøfte tankene dine med.

Det er i tankene våre vi går vill

[Gjest forvirra nå]

Ja, jeg vil kalle dette et overgrep / incest. Han gikk over grensene dine, han gjorde ting du ikke ville.

Mange tror at for å ha (lov til å ha) reaksjoner etter overgrep, så må det ha vært fullbyrdede samleier hver dag i mange år, men det er ikke sånn det fungerer. F.eks. beføling, utenpå klærne, kan gi like sterke etterreaksjoner som det andre eksemplet mitt.

Det er rettsvesenet som skiller på type overgrep, antall og alvorlighet.

Men ikke tankene våre, følelsene våre, våre rekasjoner kan være forskjellige, men alle reaksjoner er like riktige og viktige.

Håper du finner noen som du kan lufte og drøfte tankene dine med.

Det er i tankene våre vi går vill

Takk for at dere tok dere tid til å svare:=)

[Gjest this is a signature]

Ja, jeg vil kalle dette et overgrep / incest. Han gikk over grensene dine, han gjorde ting du ikke ville.

Mange tror at for å ha (lov til å ha) reaksjoner etter overgrep, så må det ha vært fullbyrdede samleier hver dag i mange år, men det er ikke sånn det fungerer. F.eks. beføling, utenpå klærne, kan gi like sterke etterreaksjoner som det andre eksemplet mitt.

Det er rettsvesenet som skiller på type overgrep, antall og alvorlighet.

Men ikke tankene våre, følelsene våre, våre rekasjoner kan være forskjellige, men alle reaksjoner er like riktige og viktige.

Håper du finner noen som du kan lufte og drøfte tankene dine med.

Det er i tankene våre vi går vill

Jeg går til psykolog for angst, men tør ikke å prate om ting jeg har opplevd. For jeg husker det ikke. Men jeg vet at noe er der.

Råd?

[vanilje]

Jeg går til psykolog for angst, men tør ikke å prate om ting jeg har opplevd. For jeg husker det ikke. Men jeg vet at noe er der.

Råd?

Nå skal jeg trå litt forsiktig så jeg ikke får halve dol etter meg...

Men for å si det enkelt...På angst bruker man ofte kognitiv terapi, lære av reaksjonene sine, finne nye måter å takle hendelser som gir angst, kanskje eksponeringsterapi.

Men..etter min mening fungerer kognitiv terapi dårlig på folk som har vært utsatt for overgrep. Der har jeg mer tro på den psykodynamiske retningen.

Jeg vet ikke hva slags fokus behandleren din har og hva dere jobber med. Jeg vet heller ikke hva som ligger i at du vet det er noe, men husker ikke helt.

Kan det hjelpe å skrive litt for deg selv? Få ned på papiret..er det noen som har sagt noe som har fått deg til å tenke på overgrep? Er det mer en følelse? Har du noen reaksjoner du tenker er unormale?

[Gjest this is a signature]

Nå skal jeg trå litt forsiktig så jeg ikke får halve dol etter meg...

Men for å si det enkelt...På angst bruker man ofte kognitiv terapi, lære av reaksjonene sine, finne nye måter å takle hendelser som gir angst, kanskje eksponeringsterapi.

Men..etter min mening fungerer kognitiv terapi dårlig på folk som har vært utsatt for overgrep. Der har jeg mer tro på den psykodynamiske retningen.

Jeg vet ikke hva slags fokus behandleren din har og hva dere jobber med. Jeg vet heller ikke hva som ligger i at du vet det er noe, men husker ikke helt.

Kan det hjelpe å skrive litt for deg selv? Få ned på papiret..er det noen som har sagt noe som har fått deg til å tenke på overgrep? Er det mer en følelse? Har du noen reaksjoner du tenker er unormale?

Jeg har hatt et reaksjonsmønster som er unormalt. Panikkangst overfor menn som har pvørd å få uskyldig kontakt.

Tenkt at tilogmed min egen far tenkte å gjøre noe med meg da vi øvelseskjørte (men gjorde ikke det).

Jeg har et komplisert både til forhold og sex. Aldri hatt kjæreste. M.m.