Takk til dere alle!

[Gjest Liljen som gjerne vil takke!]

Tusen takk for alt dere er og alt dere gir. Tenk at i all vår elendighet og i all smerten så kan vi være noe for andre, uten engang at vi tror det selv!

Jeg føler virkelig ikke at jeg har noe å gi for tiden. Helt siden jeg kuttet ut hjemmesiden min har jeg følt meg litt dø. Som om jeg ikke lenger kan bidre med noe i denne store verden. Men jeg kan jo det! Og det kan vi alle!

Her sitter jeg, hjemme aleine og griner. Jeg skal egentlig gjøre lekser for deadline på oppgave er i morgen. Så går jeg inn og leser alle deres desperate ord om smertene dere kjenner. Og med ett kjenner jeg meg ikke fullt så aleine. Vi er mange som sliter, og det er fryktelig at det skal være sånn, men med ordenes kraft kan vi ordlegge hverandres smerte og bidra med forståelse til de som kanskje ikke fullt forstår alt.

Tenk at oppi all elendigheten så bidrar vi med noe. At vi våger å sette ord på dritten kan bidra til at noen tenker: "åh, det er det jeg føler, men som jeg ikke har klart å ordlegge! Det er ordene jeg har lett etter lenge!"

Alle her inne, enten man er aktiv i form av skriving eller bare lesing, så bidrar man til noe. Vi tier ikke! Her er et forum hvor jeg føler man møter forståelse og aksept. Her kan man komme som man er og være den man er, liten som stor. Her skal man ikke trenge å kjenne seg dum eller mindre verdt. For vi er alle like bra, vi er bare på forskjellige stadier i livet.Noen har nettopp begynt, andre er godt på vei. Noen har til og med pratet seg ferdig og kjenner at livet er verdt å leve. Dit skal vi også! Selv om vi ikke akkurat kjenner det nå.

Så kjære dere alle! Tusen takk for at dere skriver her inne. Tusen takk for at dere leser. Tusen takk for at dere finns!

Hvis ingen hadde skrevet og hvis ingen hadde lest, da hadde ikke forumet eksistert. Jeg vet iallefall med meg selv at jeg hadde kjent meg litt mer fattig uten dere.

Jeg gråter nå, for jeg kjenner jeg er sliten og tankene er mange. Jeg er trist og minnene klorer seg fast til netthinna mi. Det er vondt å kjenne angsten som kryper opp langs ryggraden og snur gradestokken fra + til -. Da er det godt å kjenne fellesskapet her inne. Det er godt å vite at det sitter mange bak skjermene ute i landet her og leser mine ord. Noen svarer kanskje. Noen bare leser, men orden mine er allikevel ikke tomme, selv om jeg kan føle det slik.

Tusen takk, dere, for at dere er her og deler smerten med verden.

PØS PÅ!

En hel del klemmer, fulle av takknemlighet, fra Liljen.

[pastell]

Hei Liljen

Godt å høre fra deg igjen. Har savnet deg. Håper du finner en løsning ang hjemmesiden din, for du skriver så mye bra. Tror nok du er til mer hjelp for andre enn du selv er klar over. Som du selv skriver så er det nok mange som bare leser og selv ikke skriver. Men du har iallefall lært meg masse og det setter jeg stor pris på.

Ønsker deg alt godt.

Klem fra pastell

[vanilje]

Har savnet deg, godt å "se" deg her inne

[miamigo]

Vil bare gi deg en klem! Og si TAKK FOR AT DU FINNES TIL=)

[Gjest skal]

Takk i lige og klem fra en annen sliten sjel!

[Gjest GamleBarbie]

Sender deg en klem som skal vare helt til Mars, så skal jeg sende en ny en da.:-)

Kjempeglad i deg. Og du? Sett igang, fortsett med hjemmesiden din!!!! Du hjelper MANGE andre med den siden, skjønner du.

Megaklem