NHD og andre -Møtt veggen....

[meira]

Hei en stund siden jeg har skrevet,men leser innlegg stor sett hver dag. Synes forumet er veldig godt å ha,

Jeg er i en situasjon, hvor det har vært litt for mange krav siste tiden.Alt fra praksis innen videreutdanning, samlivsbrudd, det å være tenåringsmor.Er selv 40 år

Samt at jeg har diverse eksamener(psykiatrividereutdanning), samt press på jobben. Jobber i helsevesenet. samtidig så er jeg med i diverse grupper på kveldstid på frivillig basis.

For to år siden ble jeg avhengig av store doser b- Preperater, og måtte legge meg inn til behandling. Jeg kuttet ut alt, og har ikke rørt noe siden da. Bruker heller ikke alkohol.

Jeg har liksom gått på det lille ekstra siste mnd, og ikke lyttet til signalene kroppen har gitt, og tirdags kveld sa det stopp.

Jeg klarte ikke engang å få til en enkelt ting som å støvsuge.Har grått i tre dager, og orker ingen ting. Min ex-sambo ble bekymret for meg, og har flyttet hjem igjen imidlertidig, fordi jeg ikke orker å være alene.

Er jeg alene, kommer panikkangst og masse tunge tanker.Det føles ut som om jeg har et smertehull i magen, nesten slik at jeg krøker meg når jeg går. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt det så vondt, og vært så lang nede i kjelleren.Og jeg blir redd, sfor at det skal bli varig.

Jeg har tatt fri denne uken fra jobben, men m¨ta en beslutning på om jeg orker eksamen, og gå på jobb evt 50%. Vet ikke om det er noen løsning å gå hjemme i den situasjonen jeg er i nå, eller om jeg skal kjøre på, og kutte ned alle andre krav.

Jeg har et godt nettverk runt meg, som hjelper meg. Jeg anser meg selv som en "flink" jente, som gjør det jeg skal liksom og følger opp.

Onsdag var jeg hos legen og fikk efexor, for å se om det kan hjelpe. Cipralex fungerte dårlig, siden jeg har brukt det tidligere, og ikke fikk god virkning. Legen kontaktet Akuttteamet onsdag, som jeg kan kontakte om ting topper seg totalt igjen.

Er det noen som har noen tanker eller erfaringer om det jeg skriver.Noen som har vært der, og kommet seg videre. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, og føler jeg ikke klarer å ta noen beslutning akkurat nå.

Tenkte tanken på innleggelse, om at akkurat nå må andre plukke opp de bitene som er igjen. Jeg har rett og slett ikke krefter.

Men legen mente at jeg ikke var dårlig nok for en akutt innleggelse. Skal inn på Modum, hvor psykologen har søkt meg inn, men det er så lang venettid, og førsti høst vil det bli aktuelt.Psykologen har jeg bare hatt telefonkontakt med en gang oppi dette, og han hadde ikke time før om halvannen uke.

[Gjest Jente31]

Hei, jeg kjenner meg igjen i endel av det du beskriver, men jeg vet ikke om mine erfaringer vil hjelpe deg. Jeg fant ut at jeg ville skrive noen ord til deg likevel.

Mine første tanker når jeg leste innlegget ditt var: du må roe litt ned.. Du har for mange "oppgaver" og det er ikke rart om du er sliten.

Jeg hadde mange jern i ilden. Gjorde alt, og satt aldri stille. I høst sa det bare "stopp", og jeg havnet i kjelleren, lengre ned enn noen gang.

Vet ikke hva som er riktig for deg. Men jeg tror det er viktig at man holder ett visst grep rundt jobben, er gradert og ikke fullt sykm. Iallefall om man klarer det. Klarer man ikke det, så er kansje full sykm et par uker å foretrekke, for å få hvilt ut, og så jbbe gradert.

Man kan bli verre av å være fullt sykm, er min erfaring. Men som sagt, dette er min erfaring, og det trenger ikke bety at det samme vil gjelde deg.

Kansje burde du utsatt eksamen, om det er mulig. Jeg håper uansett du finner utav det.

[meira]

Hei, jeg kjenner meg igjen i endel av det du beskriver, men jeg vet ikke om mine erfaringer vil hjelpe deg. Jeg fant ut at jeg ville skrive noen ord til deg likevel.

Mine første tanker når jeg leste innlegget ditt var: du må roe litt ned.. Du har for mange "oppgaver" og det er ikke rart om du er sliten.

Jeg hadde mange jern i ilden. Gjorde alt, og satt aldri stille. I høst sa det bare "stopp", og jeg havnet i kjelleren, lengre ned enn noen gang.

Vet ikke hva som er riktig for deg. Men jeg tror det er viktig at man holder ett visst grep rundt jobben, er gradert og ikke fullt sykm. Iallefall om man klarer det. Klarer man ikke det, så er kansje full sykm et par uker å foretrekke, for å få hvilt ut, og så jbbe gradert.

Man kan bli verre av å være fullt sykm, er min erfaring. Men som sagt, dette er min erfaring, og det trenger ikke bety at det samme vil gjelde deg.

Kansje burde du utsatt eksamen, om det er mulig. Jeg håper uansett du finner utav det.

Hei, takk for svar. Kjenner meg igjen i det du skriver. jeg er en tilsynelatende ressursterk jente.

Har jobb og er i videreutdanning. Jeg har kjørt på siste halvåret, og gått på det lille ekstra lenge.Det toppet seg etter samlivsbruddet, og lungebetennelse rundt jul.

Kan ikke huske å ha vært så langt nede i kjelleren. Orker rett og slett nesten ingenting. Det å være alene-tenåringsmor, og vanskelig økonomi, topper det hele.

Har fått utrolg gode ordninger på jobben, mht til at de dekker utdannelsen min, jeg får fri alle dagene jeg trenger med lønn, gjør at jeg får skyldfølelse om jeg ikke klarer dette nå.

Det er mye press rundt meg, og jeg håper bare at jeg klarer å komme meg tilbake med begge bena på jorda. Må ikke lenger ned nå.Jeg ser også at jeg må roe ned, og kutte ut en del aktiviteter.

Det er slik at mye av det hverdagslige kan bare ikke kuttes ut. Bla det å være mor til aktive tenåringer, ansvar for økonomi, jobb osv. Jeg vil ikke bli fullt sykemeldt.

Spørsmålet er bare om jeg klarer å jobbe akkurat nå, eller om det bare er katastrofetanker som spiller meg et puss...

Igjen takk for svar

Klem,

[Gjest Jente31]

Hei, takk for svar. Kjenner meg igjen i det du skriver. jeg er en tilsynelatende ressursterk jente.

Har jobb og er i videreutdanning. Jeg har kjørt på siste halvåret, og gått på det lille ekstra lenge.Det toppet seg etter samlivsbruddet, og lungebetennelse rundt jul.

Kan ikke huske å ha vært så langt nede i kjelleren. Orker rett og slett nesten ingenting. Det å være alene-tenåringsmor, og vanskelig økonomi, topper det hele.

Har fått utrolg gode ordninger på jobben, mht til at de dekker utdannelsen min, jeg får fri alle dagene jeg trenger med lønn, gjør at jeg får skyldfølelse om jeg ikke klarer dette nå.

Det er mye press rundt meg, og jeg håper bare at jeg klarer å komme meg tilbake med begge bena på jorda. Må ikke lenger ned nå.Jeg ser også at jeg må roe ned, og kutte ut en del aktiviteter.

Det er slik at mye av det hverdagslige kan bare ikke kuttes ut. Bla det å være mor til aktive tenåringer, ansvar for økonomi, jobb osv. Jeg vil ikke bli fullt sykemeldt.

Spørsmålet er bare om jeg klarer å jobbe akkurat nå, eller om det bare er katastrofetanker som spiller meg et puss...

Igjen takk for svar

Klem,

Ja, Er vanskelig å få hvilt ut med så mye rundt seg, jobb,alenemor, tenåring i hus, utdannelse, samlivsbrudd osv. Jeg håper at du har noen som hjelper deg.

Selv ble jeg bedre av å dra bort alene i noen dager. Uten mann og barn. Da var jeg hos noen venner og familie og bare slappa av.

Husk at skyldfølelse er vanlig ved en depresjon.. Ellers får jeg inderlig håpe at Efexor hjelper deg. Den har hatt god virkning på meg iallefall.

Jeg ønsker deg alt godt, klem fra