Arbeidsliv og psykiske problemer. Gamble?

[Gjest Jente31]

Ikke meningen å være masete:-) Jeg håper bare at noen med erfaring kan gi meg råd om jeg bør ta mye hensyn til mine begrensninger i mitt valg av yrke/utdanning. Eller om jeg bare skal "gamble".

Jeg skal starte på yrkesrettet attføring, og må nå lage en plan over hva jeg skal jobbe med i fremtiden, evt velge utdannelse/kurs. Jeg gleder meg over dette. Mye jeg kunne tenkt meg. Men samtidig er jeg usikker pga mine begrensninger nå. De kan jo bli mindre med tiden?

Mitt største hinder er min dårlige selvtillit. Tror bl.a jeg er for dum og at jeg er for stresset til det og det yrket. Jeg oppfatter ikke ting med en gang. Gjerne i etterkant. Må altså ha litt tid. Er dette (konsentrasjon?) noe man kan trene opp?

Jeg tror, at med behandling, så vil jeg over tid bli bedre. Men jeg kan jo ikke vite noe sikkert om det? Derfor handler det jo litt om å gamble også? Eller...? Hva mener dere? Takk for evt råd! :-)

Ps, jeg mener at jeg er motivert for behandling og at jeg med denne innstillingen vil få det bedre, men tør ikke håpe på for mye da jeg jo ikke vet.

[Gjest Multippel]

Jeg har erfaring med attføring da jeg har gått på attføring i fem år. Jeg hadde høy utdannelse innenfor kunst fra før. Jeg forsto raskt at jeg hurtig måtte bestemme meg for en utdannelse ellers ville jeg bare bli "plassert" et eller annet sted og det var IKKE aktuelt for meg. Jeg vet ikke om jeg kommer til å jobbe med det jeg har utdannet meg til nå... men det har vært fantastisk å kunne lære ett helt nytt fag. Jeg er ganske sikker på at bare du får kommet deg litt inn i det du ønsker å gjøre så vil du bli trygg på at du mestrer det. Har man av ulike årsaker vært ute av arbeidslivet en stund så er det ikke rart om selvtilliten synker. Jeg tror det bare er å satse jeg:-).

Lykke til!

[Gjest Jente31]

Jeg har erfaring med attføring da jeg har gått på attføring i fem år. Jeg hadde høy utdannelse innenfor kunst fra før. Jeg forsto raskt at jeg hurtig måtte bestemme meg for en utdannelse ellers ville jeg bare bli "plassert" et eller annet sted og det var IKKE aktuelt for meg. Jeg vet ikke om jeg kommer til å jobbe med det jeg har utdannet meg til nå... men det har vært fantastisk å kunne lære ett helt nytt fag. Jeg er ganske sikker på at bare du får kommet deg litt inn i det du ønsker å gjøre så vil du bli trygg på at du mestrer det. Har man av ulike årsaker vært ute av arbeidslivet en stund så er det ikke rart om selvtilliten synker. Jeg tror det bare er å satse jeg:-).

Lykke til!

Tusen takk for svar!

Tror du at min selvtillit kan stige, om jeg velger å gjøre noe jeg har lyst til? Noe som kan gi meg noe tilbake, liksom, ikke bare inntekt?

Jeg har vært i arb.livet siden jeg var 18, men jobben ga meg kun inntekt.Det er mange grunner til at jeg valgte den jobben. Bl.a dårlig selvtillit og konsentrasjonmangel. Det er dette jeg nå skal få hjelp for.

Jeg har siden 2003 vært mye sykmeldt. Derfor er det viktig for meg å gjøre noe "rikig", hvis ikke ender det med depresjon, er min erfaring.

[Gjest Multippel]

Tusen takk for svar!

Tror du at min selvtillit kan stige, om jeg velger å gjøre noe jeg har lyst til? Noe som kan gi meg noe tilbake, liksom, ikke bare inntekt?

Jeg har vært i arb.livet siden jeg var 18, men jobben ga meg kun inntekt.Det er mange grunner til at jeg valgte den jobben. Bl.a dårlig selvtillit og konsentrasjonmangel. Det er dette jeg nå skal få hjelp for.

Jeg har siden 2003 vært mye sykmeldt. Derfor er det viktig for meg å gjøre noe "rikig", hvis ikke ender det med depresjon, er min erfaring.

Jeg tror det er viktig å gjøre noe man liker ja, også for å gjøre en god jobb.Dessuten så er jo arbeid en stor del av livet og viktig for at du skal ha det bra.

Men det høres ut som om det er viktig for deg å få kartlagt hvorfor du sliter samtidig. Men det er du kanskje igang med alt?

Jeg er helt sikker på at sånne ting som dårlig selvtilitt er selvkritikk vi gir oss selv eller at vi er vokst opp med for mye kritikk eller noe, og ikke har noe med oss som det mennesket vi er!

[Gjest følungen]

Tusen takk for svar!

Tror du at min selvtillit kan stige, om jeg velger å gjøre noe jeg har lyst til? Noe som kan gi meg noe tilbake, liksom, ikke bare inntekt?

Jeg har vært i arb.livet siden jeg var 18, men jobben ga meg kun inntekt.Det er mange grunner til at jeg valgte den jobben. Bl.a dårlig selvtillit og konsentrasjonmangel. Det er dette jeg nå skal få hjelp for.

Jeg har siden 2003 vært mye sykmeldt. Derfor er det viktig for meg å gjøre noe "rikig", hvis ikke ender det med depresjon, er min erfaring.

Hei, synes det er flott at du vil prøve deg ut i skole/arbeidsliv. Jeg tror at "lediggang er roten til alt vondt."

Det kan være meget tøfft å komme tilbake etter så lang tid med sykmelding, men min erfaring er at du vil vokse på det, og selvtilliten kommer etterhvert som du kommer igang og greier noe.

Jeg har selv, etter mange år med sykmelding, kommet meg ut i arbeid igjen og dette går nå kjempebra. Men det var veldig tøfft i begynnelsen. Det er derfor jeg mener at man ikke skal være sykmeldt i lange perioder. Alle kan gjøre litt. Det er stor forskjell på å arbeide i hel stilling til å kanskje arb. en dag i uka. Jeg mener at det fellesskapet du har på en arbeidsplass finner du ingen andre steder, og selvfølelsen vokser i takt med at du ser at du kan være til litt nytte.

Synes også at alt for mange behandlere holder pasientene borte fra arbeid, det opplevde jeg og jeg vet det er flere som opplever dette. Jeg er av den oppfatning at vi blir bare sykere av å gå hjemme med egne tanker. Det gjør godt å få impulser i fra andre og få tankene over på noe annet.

Dette ble langt og sikkert rotete forklart, men jeg håper du kommer deg ut og greier å gjennomføre det du har tenkt. "Det er bedre å hoppe i det, enn å krype..." :-)

[Gjest Jente31]

Jeg tror det er viktig å gjøre noe man liker ja, også for å gjøre en god jobb.Dessuten så er jo arbeid en stor del av livet og viktig for at du skal ha det bra.

Men det høres ut som om det er viktig for deg å få kartlagt hvorfor du sliter samtidig. Men det er du kanskje igang med alt?

Jeg er helt sikker på at sånne ting som dårlig selvtilitt er selvkritikk vi gir oss selv eller at vi er vokst opp med for mye kritikk eller noe, og ikke har noe med oss som det mennesket vi er!

Tusen takk for råd, igjen:-)

Det høres veldig fornuftig ut, det du skriver. Og jeg tror på det. Det er vel bare om å gjøre å ikke starte på 100, men på 1, og heller sakte men sikkert klatre oppover til 100.Jeg har alltid startet på 100 liksom.. og da er det kansje ikke så rart det har gått galt. Takk for positivt innspill:o)

[Gjest Jente31]

Tusen takk for råd, igjen:-)

Det høres veldig fornuftig ut, det du skriver. Og jeg tror på det. Det er vel bare om å gjøre å ikke starte på 100, men på 1, og heller sakte men sikkert klatre oppover til 100.Jeg har alltid startet på 100 liksom.. og da er det kansje ikke så rart det har gått galt. Takk for positivt innspill:o)

PS.Skal igang med utredning hos psykiater, ja. Men må lage handlingsplan nå, så da må jeg baserer den utifra det jeg vet per idag.

[Gjest Jente31]

Hei, synes det er flott at du vil prøve deg ut i skole/arbeidsliv. Jeg tror at "lediggang er roten til alt vondt."

Det kan være meget tøfft å komme tilbake etter så lang tid med sykmelding, men min erfaring er at du vil vokse på det, og selvtilliten kommer etterhvert som du kommer igang og greier noe.

Jeg har selv, etter mange år med sykmelding, kommet meg ut i arbeid igjen og dette går nå kjempebra. Men det var veldig tøfft i begynnelsen. Det er derfor jeg mener at man ikke skal være sykmeldt i lange perioder. Alle kan gjøre litt. Det er stor forskjell på å arbeide i hel stilling til å kanskje arb. en dag i uka. Jeg mener at det fellesskapet du har på en arbeidsplass finner du ingen andre steder, og selvfølelsen vokser i takt med at du ser at du kan være til litt nytte.

Synes også at alt for mange behandlere holder pasientene borte fra arbeid, det opplevde jeg og jeg vet det er flere som opplever dette. Jeg er av den oppfatning at vi blir bare sykere av å gå hjemme med egne tanker. Det gjør godt å få impulser i fra andre og få tankene over på noe annet.

Dette ble langt og sikkert rotete forklart, men jeg håper du kommer deg ut og greier å gjennomføre det du har tenkt. "Det er bedre å hoppe i det, enn å krype..." :-)

Hei, Det betyr mye å få høre andres erfaringer når man står i en sånn "presset" situasjon, som jeg velger å kalle det. Jeg skal utredes hos psykiater, men handlingsplanen må lages nå, så jeg må basere den ut fra hva jeg tror jeg kan klare.

Jeg har ikke vært sykemeldt sammenhengende, men periodevis pga depresjon. Og ja, jeg er ening med deg - det er ikke bra for noen å gå hjemme og "dyrke" sin sykdom. Jeg har selv fått det rådet om at aktivitet alltid er positivt. Og jeg har lært at gradert sykm er bedre enn full. For det er så utrolig vanskelig å kommet tilbake etterpå.

Jeg har veldig lyst til å gjøre så mye, men selvtilliten og konsentrasjonsmangel hindrer meg meg altså - Jeg vegrer meg.

Men her kommer dine erfaringer også inn: de hjelper meg å forstå at det kan bli tøft i begynnelsen. Og at det da er viktig å ikke gi opp osv. At det er flere som har klart det før meg, så hvorfoor ikke jeg ogs¨å liksom. Men jeg vet jo også at jeg ikke må sette meg for høye men realistiske mål.

Så tusen takk for at du svarte, du og. Det hjelper meg mye:-)

[Angstus]

PS.Skal igang med utredning hos psykiater, ja. Men må lage handlingsplan nå, så da må jeg baserer den utifra det jeg vet per idag.

Hei. Jeg er i samme situasjon som deg, har også hastverk med å finne ut hva jeg skal gjøre nå, pga handlingsplan skal lages. som deg har jeg dårlig selvtillit og tror ikke jeg er flink nok til å gjøre det jeg har lyst til. Så håper du finner noe du både kan trives med å tjene nok til livetsopphold. Klem

[Gjest Jente31]

Hei. Jeg er i samme situasjon som deg, har også hastverk med å finne ut hva jeg skal gjøre nå, pga handlingsplan skal lages. som deg har jeg dårlig selvtillit og tror ikke jeg er flink nok til å gjøre det jeg har lyst til. Så håper du finner noe du både kan trives med å tjene nok til livetsopphold. Klem

Takk i like måte:-)

[Musli]

Jeg har erfaring med attføring da jeg har gått på attføring i fem år. Jeg hadde høy utdannelse innenfor kunst fra før. Jeg forsto raskt at jeg hurtig måtte bestemme meg for en utdannelse ellers ville jeg bare bli "plassert" et eller annet sted og det var IKKE aktuelt for meg. Jeg vet ikke om jeg kommer til å jobbe med det jeg har utdannet meg til nå... men det har vært fantastisk å kunne lære ett helt nytt fag. Jeg er ganske sikker på at bare du får kommet deg litt inn i det du ønsker å gjøre så vil du bli trygg på at du mestrer det. Har man av ulike årsaker vært ute av arbeidslivet en stund så er det ikke rart om selvtilliten synker. Jeg tror det bare er å satse jeg:-).

Lykke til!

Må man gå på utdanning eller kurs under yrkesrettet attføring? eller får man velge et interesse område innenfor en arbeidsplass og få jobbe der så lenge man vil..eller hva skjer?

[Gjest Multippel]

Må man gå på utdanning eller kurs under yrkesrettet attføring? eller får man velge et interesse område innenfor en arbeidsplass og få jobbe der så lenge man vil..eller hva skjer?

Det er en rekke løsninger en kan få under yrkesrettet attføring. Det er jo så ulike situasjoner. Velger du utdanning må utdanningen være rettet mot noe helt konkret yrkesrettet og ikke slike utdannelser som Kunst eller teoretiske fag på universitet. Ellers kan en få praksisplass innen en bedrift. det er viktig at en er litt målrettet i hva man vil for det er ikke ubegrenset midler og tid for deg som har attføring. Tar en tilfeldige kurs i begynnelsen så vil dette kunne hindre deg i å få fullført det du senere sporer deg inn på. Lykke til!

[Musli]

Det er en rekke løsninger en kan få under yrkesrettet attføring. Det er jo så ulike situasjoner. Velger du utdanning må utdanningen være rettet mot noe helt konkret yrkesrettet og ikke slike utdannelser som Kunst eller teoretiske fag på universitet. Ellers kan en få praksisplass innen en bedrift. det er viktig at en er litt målrettet i hva man vil for det er ikke ubegrenset midler og tid for deg som har attføring. Tar en tilfeldige kurs i begynnelsen så vil dette kunne hindre deg i å få fullført det du senere sporer deg inn på. Lykke til!

Takk for det!Det er vanskelig.. Hvis jeg har f.eks..9000 i mnd før skatt.. Hvor mye får jeg i attføring da?Vet du det?Syns det er så lite man får i attføring og veldig dumt at man ikke får permisjonspenger.

[Gjest Multippel]

Takk for det!Det er vanskelig.. Hvis jeg har f.eks..9000 i mnd før skatt.. Hvor mye får jeg i attføring da?Vet du det?Syns det er så lite man får i attføring og veldig dumt at man ikke får permisjonspenger.

Det kommer ann på hva du har tjent før. Jeg fikk minstesats og det var mindre enn 9000. Du får noe tillegg når du er i tiltak. Men dette er ikke noe å bli fet av!.-)

mvh

Multippel

[Musli]

Det kommer ann på hva du har tjent før. Jeg fikk minstesats og det var mindre enn 9000. Du får noe tillegg når du er i tiltak. Men dette er ikke noe å bli fet av!.-)

mvh

Multippel

Hva mener du tjent før?ikke tjent sånn veldig mye.. 80 000-100 000 i året..

[Gjest Multippel]

Hva mener du tjent før?ikke tjent sånn veldig mye.. 80 000-100 000 i året..

Jeg syns du skulle tatt en telefon til Aetat eller Trygdekontoret. Attføring er jo noe du får p.g.a. sykdom, skade eller lyte. Du skal gjennom en medisinsk utredning først.Jeg tror du vil få minstesatsen slik som jeg, med det inntektsgrunnlaget du skisserer her.

Det er en gang i dette hvor du først får rehabiliteringspenger. Derretter begynner du attføringen. Det fantastiske med dette er jo at du kan få deg en liten tilleggsutdannelse. Selv ble jeg massasjeterapeut, med medisin grunnfag. Det har vært et veldig morsomt fag å sette seg inn i!

Det tunge med dette er at pengestøtten du får er så liten at iallefall jeg har vært nødt til å få tilleggsytelser fra sosialkontoret. Men så har jeg også tre barn da.

vennlig hilsen

Multippel

[Musli]

Jeg syns du skulle tatt en telefon til Aetat eller Trygdekontoret. Attføring er jo noe du får p.g.a. sykdom, skade eller lyte. Du skal gjennom en medisinsk utredning først.Jeg tror du vil få minstesatsen slik som jeg, med det inntektsgrunnlaget du skisserer her.

Det er en gang i dette hvor du først får rehabiliteringspenger. Derretter begynner du attføringen. Det fantastiske med dette er jo at du kan få deg en liten tilleggsutdannelse. Selv ble jeg massasjeterapeut, med medisin grunnfag. Det har vært et veldig morsomt fag å sette seg inn i!

Det tunge med dette er at pengestøtten du får er så liten at iallefall jeg har vært nødt til å få tilleggsytelser fra sosialkontoret. Men så har jeg også tre barn da.

vennlig hilsen

Multippel

Ok. Min situasjon er hvertfall at jeg har vært sykemeldt fra min jobb siden juni ifjor. Så i juni i år går jeg over på rehabiliteringspenger.

Går til behandling hos psykolog og er plaget med tvangstanker,depresjon osv.

Hvor mye fikk du i mnd på minstesatsen etter skatt?

[Gjest Multippel]

Ok. Min situasjon er hvertfall at jeg har vært sykemeldt fra min jobb siden juni ifjor. Så i juni i år går jeg over på rehabiliteringspenger.

Går til behandling hos psykolog og er plaget med tvangstanker,depresjon osv.

Hvor mye fikk du i mnd på minstesatsen etter skatt?

Etter skatt fikk jeg ca 8600 kr.

Få psykologen din til å hjelpe deg!

[Musli]

Etter skatt fikk jeg ca 8600 kr.

Få psykologen din til å hjelpe deg!

Ja skal det=)

[Gjest sjukskôterska]

Velg fag som interesserer deg. Da blir det også lettere å konsentrereseg og ta til seg stoffet og sette seg inn i oppgavene.

Jeg var mange ganger usikker på om dette yrket jeg har nå var noe for meg. Det var jo det jeg ville, men jeg lurte om om psyken min ville være for stort hinder. Til tider HAR psyken min gjort det vanskelig. Jeg slet med den gjennom studiet, men jeg kom meg gjennom. Nå er jeg veldig fornøyd med jobben min.

Ting går seg til etterhvert. .Man må jobbe mye for det, og det kan virke håpløst, men ting kan bli bedre. Nå er jeg ikke redd for å snakke, og nå er jeg "glad i" og ganske avhengig av jobben min.

Det hjelper jo også å etterhvert se i skole-/jobbsammenheng at man kan mestre noe. Det er vel dog viktig å bevisst fokusere på det en får til, og ikke bare på det en ikke får til (det vil vel være begge deler).

Jeg har tilbakevendende depresjoner. tourettes syndrom og tidligere sosialangst.