En forstyrret personlighet med muligheter!

[liljensverden]

Personlighetsforstyrret...

Det har svirret mange tanker rundt temaet her på forumet. Selv er jeg visst også såkalt forstyrret i min presonlighet, som en lege en gang for to år siden diagnostiserte meg som. Jeg kunne ikke forstå hva det betydde. Var jeg gal? Personlighetsforstyrret... Jeg smakte på ordet og ble redd. Jeg var gal! Jeg var mentalt forstyrret. Det var nok det legen mente. Og siden jeg var forstyrret i min personlighet betydde vel det at jeg var sånn som jeg forestilte meg at de gale var.

De gale var schizofrene og gikk rundt som zoombier og snakket med seg selv. De hadde fett hår, bodde for evig og alltid på en institusjon, innbilte seg saker og levde i sin egen surrealistiske verden og gikk i joggebukser fra 80-tallet. De brukte rosa USA-sokker med krepp, og gikk med pologenser under ei sliten lusekofte. Var det slik legen mente jeg var. At jeg var gal nok til å leve i mine egen surrealistiske verden og finne på ting. Jeg trodde personlighetsforstyrret var ensbetydig med lite troverdig. Jeg gråt da jeg leste ordene. Legen trodde ikke på meg. Tenk om ingen trodde på meg. Da var det nok best jeg tok livet mitt. Jeg hadde tenkt tanken før og muligens også kommet til skade for å lufte denne idéen ovenfor legen ved et par anledninger. Nå måtte det gjøres. Så jeg prøvde på det. Funka forresten dårlig. Fikk det ikke til. Jeg visste jo ikke at 5 sovepiller med et glass saft ikke drepte meg. Våkna dagen etter og følte meg kvalm og fyllesjuk. Den verste hangoveren ever!!

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline. Jeg var overbevist om at det betydde at legen mente jeg var gal og såpass svingende i humøret at hun valgte å tro at jeg ikke kunne være et normalt menneske. Borderline betydde helt sikkert marsboer. Nå måtte jeg kjøpe meg USA-sokker og og lusekofte. Jeg måtte skaffa meg en pologenser som aldri skulle vaskes, og måtte på fretex for å finne ei passende joggebukse for min kommende diagnostiserte tilværelse.

I dager og uker gråt jeg av fortvilelse. Jeg var jo ikke sånn! Jeg var jo bare incestutsatt, voldtatt, og litt deprimert. Mulig jeg hadde kutta meg litt overalt og litt ofte tenkt at livet ikke var verdt og leve, men jeg var da ikke gal!?! Jeg svingte kanskje i humøret og hatet meg selv og mitt utseende, men det var jo bare anoreksiaen, var det ikke? Og selv om jeg hadde intense og ustabile forhold bak meg og muligens var en smule redd for å bli forlatt, så trengte vel ikke det bety noe spesielt!

Jeg måtte ringe en psykolog som jeg kjenner godt og høre hva denne diagnosen gikk ut på. Selvfølgelig turte jeg ikke si at jeg hadde fått den, for jeg ville jo ikke at hun skulle tro jeg var gal, så jeg sa jeg kjente ei som hadde fått diagnosen. Jeg var selvfølgelig bare nysgjerrig og ville vite, sånn at jeg kunne hjelpe, liksom. Hun skjønte at det var meg. Hallo, hun kjente meg jo! Hun hadde fulgt meg privat gjennom mine svingninger, utbrudd og selvmorstrusler. Hun hadde hørt om alle mine forelskelser som dager etter var hatobjekter. Selvfølgelig visste hun at det var meg. Hun prøvde å bagatellisere det hele. Fortelle meg at diagnosen ikke var så farlig, men at den bare forklarte at når man har måttet leve med visse overlevelsesteknikker opp gjennom sitt liv kan disse lett bli en del av ens personlighet. Mønstrene kan bli så innarbeida at de blir kroniske, og kan være et hinder for en vedkommende i sitt daglidagse liv. Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse betydde altså at de innarbeida overlevelsesteknikkene mine opp gjennom livet har påvirket min adferd i så stor grad at de har blitt en belastning for meg i min hverdag.

Betydde det at jeg ikke var gal? Betydde det at legen kanskje trodde på meg, og mente at mine traumer hadde skadet meg såpass at de påvirket mine daglige gjøremål, tanker og handlinger? Var det ikke verre enn som så?

Å ha en diagnose som denne behøver ikke å bety allverdens! Er det ikke heller bare positivt at vi har fått en merkelapp som kan beskrive innholdet inntil vi har bearbeidet det såpass at det er klart for å byttes? At jeg har en diagnose som denne betyr ikke at jeg er et dårlig menneske, eller student. Det betyr ikke at jeg er uelskelig og umulig. Heller bare litt mer utfordrende og spennende. Hvem syns det er gøy med A4-mennesker egentlig? Det forteller heller bare at jeg er ei tøff jente, som til tross for min oppvekst, har styke nok til å oppsøke en lege for å både få denne merkelappen OG søke hjelpe til å forandre den.

Istedenfor å ergre oss over diagnosene våre, kan vi ikke heller fokusere på alt det positive den kan gjøre for oss?

Klem fra en personlighetsforstyrret Lije med framidsmuligheter!!

[Gjest Jente31]

Hei, liljen, tusen takk for et rørende og bra innlegg. Jeg sitter med frysninger oppover armene jeg, nå

Du høres ikke gal ut for meg iallefall. Spør du meg, høres du tøff ut, og det virker som at du har et varmt hjerte! Du viser dessuten at det går an å gjøre noe med problemene sine. Modig du:-)

Klemziklemz fra

[liljensverden]

Hei, liljen, tusen takk for et rørende og bra innlegg. Jeg sitter med frysninger oppover armene jeg, nå

Du høres ikke gal ut for meg iallefall. Spør du meg, høres du tøff ut, og det virker som at du har et varmt hjerte! Du viser dessuten at det går an å gjøre noe med problemene sine. Modig du:-)

Klemziklemz fra

Tusen hjertelig takk! =)

Ganske rart i grunn... Jeg våknet dønn deprimert i dag. Gruet meg til å stå opp for jeg kjente at dagen sikkert kom til å bli pyton. Men så bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å bruke denne følelsen til noe konstruktivt. For visst har jeg disse dagene. De er kjipe og synes å aldri ta slutt når de først kommer, men de tar jo slutt. Fordelen med denne diagnosen er jo at det svinger. Jeg er lavt nede når jeg er nede, men sannelig så gleder jeg meg stort når jeg er på høyden! =)

I dag skal jeg ikke tillate meg å være deprimert. Jeg kan til en viss grad styre dette. Det gjelder jo i grunn bare å fylle dagen med noe positivt. Det er ikke alltid jeg får det til. Noen dager bare sitter jeg der og sutrer og syns alt er et helvete, men andre dager klarer jeg å fokusere på det positive.

Sånn er det, og sånn vil det nok være en stund til!

Men jeg skal ikke la meg stagnere av den grunn! Opp og fram skal jeg, uansett diagnose! Jeg har da for søren meg ikke tenkt å ligge i senga et helt liv!!

[Gjest Jente31]

Tusen hjertelig takk! =)

Ganske rart i grunn... Jeg våknet dønn deprimert i dag. Gruet meg til å stå opp for jeg kjente at dagen sikkert kom til å bli pyton. Men så bestemte jeg meg for at jeg skulle prøve å bruke denne følelsen til noe konstruktivt. For visst har jeg disse dagene. De er kjipe og synes å aldri ta slutt når de først kommer, men de tar jo slutt. Fordelen med denne diagnosen er jo at det svinger. Jeg er lavt nede når jeg er nede, men sannelig så gleder jeg meg stort når jeg er på høyden! =)

I dag skal jeg ikke tillate meg å være deprimert. Jeg kan til en viss grad styre dette. Det gjelder jo i grunn bare å fylle dagen med noe positivt. Det er ikke alltid jeg får det til. Noen dager bare sitter jeg der og sutrer og syns alt er et helvete, men andre dager klarer jeg å fokusere på det positive.

Sånn er det, og sånn vil det nok være en stund til!

Men jeg skal ikke la meg stagnere av den grunn! Opp og fram skal jeg, uansett diagnose! Jeg har da for søren meg ikke tenkt å ligge i senga et helt liv!!

Ja, nå vet jeg jo ikke hva som feiler meg enda, det kan jo være både det ene og det andre hehe, men iallefall så skulle jeg et ærend i dag. OG det var såååå fristende å bare legge seg og sove da barna gikk på skolen. Men jeg psyka meg opp, hoppet i dusjen, fiksa meg og dro. Det angrer jeg ikke på

[liljensverden]

Ja, nå vet jeg jo ikke hva som feiler meg enda, det kan jo være både det ene og det andre hehe, men iallefall så skulle jeg et ærend i dag. OG det var såååå fristende å bare legge seg og sove da barna gikk på skolen. Men jeg psyka meg opp, hoppet i dusjen, fiksa meg og dro. Det angrer jeg ikke på

Det er utrolig godt å kjenne mestringsfølelsen etter å ha klart det man tror man ikke klarer!

Go girl! )

[Gjest Ellipse]

Veldig bra skrevet:) Jeg tror du kan nå langt, jenta.

[vanilje]

Virkelig virkelig bra skrevet liljen !

[frosken]

Jeg humret mye mens jeg leste dette :-)

Men hva er USA-sokker?

Synes forøvrig du bør ta vare på dette innlegget og kanskje bruke det i andre sammenhenger også. Det er svært bra skrevet!

[vanilje]

Jeg humret mye mens jeg leste dette :-)

Men hva er USA-sokker?

Synes forøvrig du bør ta vare på dette innlegget og kanskje bruke det i andre sammenhenger også. Det er svært bra skrevet!

Er ikke det hvite tennissokker med en rød og en blå stripe?

[Gjest Jente31]

Det er utrolig godt å kjenne mestringsfølelsen etter å ha klart det man tror man ikke klarer!

Go girl! )

Ja, og det høres ut som du klarer, liljen!

((Go U 2:))

[liljensverden]

Jeg humret mye mens jeg leste dette :-)

Men hva er USA-sokker?

Synes forøvrig du bør ta vare på dette innlegget og kanskje bruke det i andre sammenhenger også. Det er svært bra skrevet!

USA-sokkene er 80-tallets store hit. De som når opp til knea og som man presser ned til anklene igjen for å lage sånn ekkel kreppa-aktige folder over anklene. Hiten var liksom neonfarga og pastell!!

Men takk for at du syntes innelgget mitt var moro. Det var det som var meningen. Litt gøy opp all elendigheten må man ha! =)

Jepp, jeg skal spare på det.

Klem fra Liljen

[liljensverden]

Er ikke det hvite tennissokker med en rød og en blå stripe?

Nope!

[liljensverden]

Virkelig virkelig bra skrevet liljen !

Takk! )

Blir litt glad når dere sier sånt. TAKK!

Klem fra Liljen

[liljensverden]

Veldig bra skrevet:) Jeg tror du kan nå langt, jenta.

Takk takk! =)

Blir så glad når dere sier sånt.

Tusen takk, Ellipse!!! )

[liljensverden]

Ja, og det høres ut som du klarer, liljen!

((Go U 2:))

Det skal vi alle! )

[duffen]

Det skal vi alle! )

Stor TAKK til "liljesverden"-glimrende skrevet!!

Har også denne diagnosen(mindre uttalt nå.etter flere år i terapi). Du satte virkelig fingeren på noe vesentlig;og ikke minst gjenkjennelig. Takk igjen!

Hilsen en likesinnet..

[Gjest Liljen - www.liljensverden.piczo.com]

Stor TAKK til "liljesverden"-glimrende skrevet!!

Har også denne diagnosen(mindre uttalt nå.etter flere år i terapi). Du satte virkelig fingeren på noe vesentlig;og ikke minst gjenkjennelig. Takk igjen!

Hilsen en likesinnet..

He he!

Jeg skal også snart kunne si at min diagnose begynner å blekne! Bare vent dere!! )

Godt å høre at du og dere likte det jeg skrev. Det var det jeg håper på!

Stor klem fra Liljen

[Gjest schwa]

Takk! )

Blir litt glad når dere sier sånt. TAKK!

Klem fra Liljen

*applaus*

Jeg stiller meg i køen av de som vil rose ditt innlegg! Det er kjempegodt skrevet! :-)

Stå på!

[liljensverden]

*applaus*

Jeg stiller meg i køen av de som vil rose ditt innlegg! Det er kjempegodt skrevet! :-)

Stå på!

Ja, nå begynte jeg faktisk å grine. Jeg liker denne køen av folk som snakker fint til meg. ) ) )

Tusen takk for at dere får meg til å smile og føle mestring!

Tusen takk schwa!

Klem fra Liljen

[Gjest annalima]

hehe..morsomt beskrevet den sort/hvitt tenkinga ved borderline...:"jeg har fått diagnosen personlighetsforstyrret så nå er jeg helt gal og schizofren og må ta livet mitt!!"...

humrer:)