Kan bipolar lidelse endre karakter hos den enkelte med tiden?

[AnonymBruker]

Jeg har de seneste to år vært mer plaget av depressive episoder. Før var det andre aspekter ved den bipolare lidelsen som var mest gjeldende. 

Anonymkode: e7367...5ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har de seneste to år vært mer plaget av depressive episoder. Før var det andre aspekter ved den bipolare lidelsen som var mest gjeldende. 

Anonymkode: e7367...5ca

Jeg hadde først en hypomani og siden kun depresjon. Hvilke aspekter tenker du på?

Anonymkode: 13c11...fc6

[Drømmeautomat]

Jeg tror ikke det er så uvanlig at svingningsmønsteret endrer karakter. 

[AnonymBruker]

Kan narsissistiske/psykopatiske trekk følge med diagnosen?

Anonymkode: 6e413...fe0

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kan narsissistiske/psykopatiske trekk følge med diagnosen?

Man kan opptre litt mer egoistisk eller hensynsløst under hypomani/mani, men disse trekkene følger ikke med diagnosen, nei.

Hvorfor lurer du på det?

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (37 minutter siden):

Man kan opptre litt mer egoistisk eller hensynsløst under hypomani/mani, men disse trekkene følger ikke med diagnosen, nei.

Hvorfor lurer du på det?

Jeg kjenner en person med den diagnosen som har noen sånne trekk i tillegg, dvs. utviklet dem som voksen, var ikke slik i oppveksten.

Anonymkode: 6e413...fe0

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (2 timer siden):

Man kan opptre litt mer egoistisk eller hensynsløst under hypomani/mani, men disse trekkene følger ikke med diagnosen, nei.

Hvorfor lurer du på det?

Hva med de som blir stygge i munnen under mani/hypomani?

Anonymkode: 0722f...4ff

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hva med de som blir stygge i munnen under mani/hypomani?

 

Tror du virkelig det er nok til at de er psykopater eller narssissister hvis de er maniske??

[Marye]

Jeg hadde bipolar som forandret seg til schizo

[Glitter]

Marye skrev (1 time siden):

Jeg hadde bipolar som forandret seg til schizo

Jeg også. 

[Eva Sofie]

Marye skrev (16 timer siden):

Jeg hadde bipolar som forandret seg til schizo

 

Glitter skrev (14 timer siden):

Jeg også. 

Beklager om jeg misforstår? Tenker dere at det er diagnosen som forandrer seg eller helsepersonells forståelse  av lidelsen og daglig fungering?

[Glitter]

Eva Sofie skrev (30 minutter siden):

 

Beklager om jeg misforstår? Tenker dere at det er diagnosen som forandrer seg eller helsepersonells forståelse  av lidelsen og daglig fungering?

Jeg holdt tilbake masse informasjon om ting jeg plagdes med, sa det ikke til noen. Fikk ikke lov. Men tror jeg kun hadde bipolar først, men at rusbruk gjorde at jeg utviklet shizoaffektiv. 

Vet ikke. Er bare en teori. 

[Marye]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

 

Beklager om jeg misforstår? Tenker dere at det er diagnosen som forandrer seg eller helsepersonells forståelse  av lidelsen og daglig fungering?

Diagnosen forandret seg kraftig 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke diagnosen før jeg nærmet meg 50 og hadde forferdelig ustabilitet på grunn av overgangsalder og ble spist opp av stress. Ikke sikkert diagnosen er riktig i det heletatt, man kan jo få alvorlig insomni i overgangsalder og på grunn av stress. Og man kan få psykoser på grunn av mangel på søvn. Søvnen ble ikke bedre før jeg fikk enten store doser seroquel eller kuttet det ut og tok progesteron. Nå tar jeg litium, litium alene hjalp ingenting på søvn, men det gjorde progesteron. Hormoner har hjulpet på alle symptomer. 

Mulig overgangsalder er verre hvis man er bipolar?  Men periodevis svingninger kjenner jeg meg ikke igjen i. Stress ødelegger meg dog lettere nå enn før. 

Anonymkode: c6e58...f7f

[nachnoo]

Hvordan lidelsen fremstår vil ofte endre seg. 

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2026 den 10.04):

Kan narsissistiske/psykopatiske trekk følge med diagnosen?

Anonymkode: 6e413...fe0

Det må i så fall observeres over tid i frisk/ eutym fase. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mulig overgangsalder er verre hvis man er bipolar?

Jeg kjenner i hvert fall igjen dette fra egen familie. Min mormor ble syk med depresjon i forbindelse med overgangsalderen, hennes ene datter har trolig bipolar type 1 og jeg som barnebarn har bipolar type 2. Min mor er derimot frisk og hadde helt uproblematisk overgangsalder. Jeg mistenker at de psykiske plagene i slekten har noe av det samme genetiske grunnlaget.

Bipolar lidelse kan også bryte ut/forverres i forbindelse med fødsel, så jeg synes det gir mening at de store hormonelle endringene i forbindelse med overgangsalder også kan forverre en bipolar lidelse.

Kvinnene i min familie har/hadde også alle hormonelt betinget migrene, min debuterte i etterkant av at jeg ble innlagt i permisjonstiden etter fødsel, som jeg igjen tror delvis ble trigget av immunsvekkelse i forbindelse med graviditeten (fikk to ulike hudreaksjoner rett etter fødsel pluss postpartum tyreoiditt, som bidro til psykiske symptomer og innleggelse).

Jeg tror også min verste hypomani ble (delvis) trigget av å slutte på p-piller.

Så ja, jeg tror hormoner og immunsystemet har innvirkning på utvikling og forløp av bipolar lidelse, som jeg ser på som en fysisk sykdom med psykiatriske symptomer. (Man kan godt kalle det psykisk lidelse også, for den gir i høyeste grad psykisk lidelse).

Jeg gruer meg til egen overgangsalder og håper litium kan beskytte meg - og at nyrene tåler å stå på litium over tid. 

[FjellOgDalar]

Ja, det vil jeg si. I tillegg tror jeg medisiner kan påvirke hvordan episoder arter seg. I starten hadde jeg både hypomani og depresjon, i det seinere har det vært depresjon og noen ganger blandet. Før ymse stemningsstabiliserende var depresjonene lange, preget av mer klassiske symptomer som mangel på glede, sterk handlingslammelse, null matlyst. På AP forsvant hypomaniene, depresjonene ble kortere. Samtidig hadde jeg plutselig langt mer energi til å handle på destruktive impulser. Og jeg ble ganske utrivelig å ha i nærheten, ofte ganske stygg i kjeften. Jeg ble mer emosjonelt ustabil, men aldri fått diagnosen EUPS - man mente dette var et resultat av bp. 

Nå som jeg har vært relativt stabil over tid, merker jeg at jeg kan ha perioder hvor jeg kanskje er mer trøtt, dårlig humør, ikke så mye driv, misfornøyd, kortere lunte, negativt syn på meg selv, destruktive tanker... Men likevel et godt stykke unna depresjon slik jeg kjenner det.

Med årene opparbeider man seg og mer erfaring, så jeg ser nå at det ER et poeng at man kan roe seg når man blir eldre. Det hender jeg får russug, og jeg har noen ganger hatt sporadiske tanker om å skade meg selv f.eks. hvis jeg blir skikkelig sinna. Men jeg klarer å riste det fra meg og forholde meg mer konstruktivt til slikt som trigget meg før. Å erfare hvor mye bedre man har det uten destruktive "mestringsstrategier", gjør det lettere å styre unna.