Vær så snill og hjelp meg.

[Gjest nicole40]

Jeg er så fryktelig langt nede nå. Jeg ser ikke noen utvei i noen ting.

Eks'n gir blaffen i sønnen vår, og jeg tar det inn over meg. Han har fått kjæreste og bryr seg overhodet ikke om den stakkars gutten vår på 12 år. Når han skal ha han en helg skaffer han barnevakt mens han selv stikker til kjæresten i Oslo. Og når han ikke er i Oslo er hun hos han. Og sønnen vår må bare finne seg i alt.

Nå skulle han ha sønnen denne helgen, men stikker til Oslo. Jeg spør om å få lov å ha sønnen her hos meg for at han skal slippe barnevakt. Men det vil han ikke. Og så blør hjertet mitt for gutten vår.

Jeg er så fryktelig langt nede nå, kjenner jeg orker snart ikke mer. Når jeg våkner om morgenen har jeg hodet full av problemer.

Jeg får så vondt når barn blir behandlet slik. Det er så lite verdig.

[Dorthe]

Et år til og han gidder ikke dra til faren lenger. De fleste unger stopper å dra til samværsforeldrene når de kommer i tenårene og heller besøker dem når det passer.

Hvem er det som er barnevakt da? Er det familie så kan det hende at de er veldig interessert i å være sammen med ham og at det er grunnen til at han fremdeles vil ha helga si.

[Gjest nicole40]

Et år til og han gidder ikke dra til faren lenger. De fleste unger stopper å dra til samværsforeldrene når de kommer i tenårene og heller besøker dem når det passer.

Hvem er det som er barnevakt da? Er det familie så kan det hende at de er veldig interessert i å være sammen med ham og at det er grunnen til at han fremdeles vil ha helga si.

Det er tanta hans som er barnevakten, altså....søstera til faren. Og at han ikke trives med henne forstår jeg godt. Hun er et merkelig vesen.

Hun feiler ALT,snakker bare om smerter her og smerter der. Og tyter på sønnen hele tiden. Når jeg har han her har vi det faktisk fint ilag. Vi småprater, ser på tv, han spiller spill på internet, chatter litt, og spiller litt på playstation. Ellers er vi ute i akebakken.

Jeg bare griner. For etter 3 voldtekter i livet mitt, blir sett på som et halvt menneske og nærmest aldri regnet med....jeg har så lyst at sønnen skal ha gode år frem til han er voksen. Han har cerebral parece og har nok sitt å stri med av tanker. Men jeg har så lyst å bygge litt opp inni han av selvfølelse.

Av og til får jeg lyst å dunke hodet i stuebordet, for jeg blir ikke hørt.Eks'n er så utrolig god å snakke for seg, han blir alltid hørt. Jeg er stille og sier lite.

Det er så mye jeg angrer på i livet mitt!!!!! Blant annet mine valg av samboere (2 stk).

Hjelpe_og_trøste

[Dorthe]

Det er tanta hans som er barnevakten, altså....søstera til faren. Og at han ikke trives med henne forstår jeg godt. Hun er et merkelig vesen.

Hun feiler ALT,snakker bare om smerter her og smerter der. Og tyter på sønnen hele tiden. Når jeg har han her har vi det faktisk fint ilag. Vi småprater, ser på tv, han spiller spill på internet, chatter litt, og spiller litt på playstation. Ellers er vi ute i akebakken.

Jeg bare griner. For etter 3 voldtekter i livet mitt, blir sett på som et halvt menneske og nærmest aldri regnet med....jeg har så lyst at sønnen skal ha gode år frem til han er voksen. Han har cerebral parece og har nok sitt å stri med av tanker. Men jeg har så lyst å bygge litt opp inni han av selvfølelse.

Av og til får jeg lyst å dunke hodet i stuebordet, for jeg blir ikke hørt.Eks'n er så utrolig god å snakke for seg, han blir alltid hørt. Jeg er stille og sier lite.

Det er så mye jeg angrer på i livet mitt!!!!! Blant annet mine valg av samboere (2 stk).

Hjelpe_og_trøste

Siden han ikke liker barnevakten så synes jeg du skal si til ham at han får holde seg hjemme de helgene han har guttungen. Det er han som skal ha samvær, ikke tanta hans.

Jeg tror ikke du bør nekte kjæresten å være på besøk. Men spør om de prioriterer sønnen din framfor seg sjøl når de er sammen alle tre.

Jeg har ikke noen kule fedre til ungene mine jeg heller, så jeg har også opplevd mye rart. Men ektefellen til faren er den som stiller opp er nok en viktig person i minstemanns liv.

[Gjest nicole40]

Siden han ikke liker barnevakten så synes jeg du skal si til ham at han får holde seg hjemme de helgene han har guttungen. Det er han som skal ha samvær, ikke tanta hans.

Jeg tror ikke du bør nekte kjæresten å være på besøk. Men spør om de prioriterer sønnen din framfor seg sjøl når de er sammen alle tre.

Jeg har ikke noen kule fedre til ungene mine jeg heller, så jeg har også opplevd mye rart. Men ektefellen til faren er den som stiller opp er nok en viktig person i minstemanns liv.

Kjæresten hans er et godt menneske,såpass har jeg skjønt.Jeg innviterte dem på middag nettopp for å bli kjent med henne.

Med det er sønnen min.Han blir slengt frem og tilbake alt etter hva som passer faren hans.Og jeg blir så lei meg.

Når sønnen min sier....."mamma,kan jeg få komme til deg i helgen?"Da bare føler jeg at jeg....ja, jeg vet ikke hva....jeg får vondt.

Jeg skulle reise bort denne helgen,men skrinlagte det slik at gutten kunne få¨være med meg istedenfor tanta si.Jeg hadde gledet meg fryktelig å dra bort,men heller være med sønnen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal søke hjelp hos barnevernet. De kan hjelpe sønnen din ut av denne uverdige behandlingen fra far.

[Atene]

Jeg synes du skal søke hjelp hos barnevernet. De kan hjelpe sønnen din ut av denne uverdige behandlingen fra far.

På hvilken måte?

[mariaflyfly]

På hvilken måte?

Kan du sende meg en mail på [email protected]

Det er noe jeg gjerne skulle spurt deg om...

[Iliana78]

På hvilken måte?

Jeg tror et bedre sted å søke hjelp på enn her,er familievernkontoret,eller evt en advokat. Det er vel ikke akkurat omsorgssvikt han utsetter sønnen sin for,så lenge han har sørget for forsvarlig barnevakt. Men jeg tror at hvis du kan dokumentere hvordan har sviktet sønnen sin ved å plassere han hos andre (ved å skrive opp hendelser,og hva som er blitt sagt og gjort,med dato) så kan du ha en god mulighet til å få redusert samværet. Spesielt hvis sønnen din ikke ømsker å reise dit selv. Han er jo 12 år,og hans mening skal i følge loven tillegges stor vekt i en fordelingssak. Første skritt å ta for deg kan være å innkalle til mekling på familievernkontoret. Her vil en tredjeperson hjelpe til med å forhandle mellom dere,og evt komme med innspill og forslag. Hvis du ikke når frem etter tre møter,kan du velge å stevne han for retten. Da er det fint å ha dokumentert alle tilfellene hvor han har sviktet sønnen ved å sette han vekk hos andre. Med dato! Og skriv ned slikt som at han har nektet deg å ha sønnen deres på tross av han har reist fra han. Man får jo håpe at han får opp øynene før det går så langt som til rettssak. Og du må jo vurdere om du orker belastningen å ta en kamp for sønnen din,og om du synes situasjonen er så ille at dere ikke orker å leve med det lenger. Og til opplysning: hvis du tjener under 230000kr i året,har du rett på fri rettshjelp:) Lykke til,og ta det som en styrkeprøve!

[Atene]

Jeg tror et bedre sted å søke hjelp på enn her,er familievernkontoret,eller evt en advokat. Det er vel ikke akkurat omsorgssvikt han utsetter sønnen sin for,så lenge han har sørget for forsvarlig barnevakt. Men jeg tror at hvis du kan dokumentere hvordan har sviktet sønnen sin ved å plassere han hos andre (ved å skrive opp hendelser,og hva som er blitt sagt og gjort,med dato) så kan du ha en god mulighet til å få redusert samværet. Spesielt hvis sønnen din ikke ømsker å reise dit selv. Han er jo 12 år,og hans mening skal i følge loven tillegges stor vekt i en fordelingssak. Første skritt å ta for deg kan være å innkalle til mekling på familievernkontoret. Her vil en tredjeperson hjelpe til med å forhandle mellom dere,og evt komme med innspill og forslag. Hvis du ikke når frem etter tre møter,kan du velge å stevne han for retten. Da er det fint å ha dokumentert alle tilfellene hvor han har sviktet sønnen ved å sette han vekk hos andre. Med dato! Og skriv ned slikt som at han har nektet deg å ha sønnen deres på tross av han har reist fra han. Man får jo håpe at han får opp øynene før det går så langt som til rettssak. Og du må jo vurdere om du orker belastningen å ta en kamp for sønnen din,og om du synes situasjonen er så ille at dere ikke orker å leve med det lenger. Og til opplysning: hvis du tjener under 230000kr i året,har du rett på fri rettshjelp:) Lykke til,og ta det som en styrkeprøve!

Enig.

Eksen til nicole høres ut som en person som neppe vil høre på noe "sosionomdamene i barnevernet" har å si.

Og noen tvangsmidler overfor ham har de ikke.

[Dorthe]

Kjæresten hans er et godt menneske,såpass har jeg skjønt.Jeg innviterte dem på middag nettopp for å bli kjent med henne.

Med det er sønnen min.Han blir slengt frem og tilbake alt etter hva som passer faren hans.Og jeg blir så lei meg.

Når sønnen min sier....."mamma,kan jeg få komme til deg i helgen?"Da bare føler jeg at jeg....ja, jeg vet ikke hva....jeg får vondt.

Jeg skulle reise bort denne helgen,men skrinlagte det slik at gutten kunne få¨være med meg istedenfor tanta si.Jeg hadde gledet meg fryktelig å dra bort,men heller være med sønnen.

Hvis du ikke får faren til å høre på deg slik at han ikke benytter barnevakt de helgene han har samvær så synes jeg du kan ta kontakt med familiekontoret og så får dere heller diskutere det der med to av de som jobber der.

Vi hadde delt omsorg en periode men da han brukte barnevakt 5 av 7 dager, tok jeg kontakt med familiekontoret og de hjalp oss til å lage en ny samværsavtale. Nå ble den aldri fulgt for da faren misten sin del av omsorgen så flyttet han 200 mil unna og umuligjorde annenhver helg og en dag i uka.

[Atene]

Kan du sende meg en mail på [email protected]

Det er noe jeg gjerne skulle spurt deg om...

Du har mail.

[mariaflyfly]

Du har mail.

Du og

[Gjest Multippel]

Det er tanta hans som er barnevakten, altså....søstera til faren. Og at han ikke trives med henne forstår jeg godt. Hun er et merkelig vesen.

Hun feiler ALT,snakker bare om smerter her og smerter der. Og tyter på sønnen hele tiden. Når jeg har han her har vi det faktisk fint ilag. Vi småprater, ser på tv, han spiller spill på internet, chatter litt, og spiller litt på playstation. Ellers er vi ute i akebakken.

Jeg bare griner. For etter 3 voldtekter i livet mitt, blir sett på som et halvt menneske og nærmest aldri regnet med....jeg har så lyst at sønnen skal ha gode år frem til han er voksen. Han har cerebral parece og har nok sitt å stri med av tanker. Men jeg har så lyst å bygge litt opp inni han av selvfølelse.

Av og til får jeg lyst å dunke hodet i stuebordet, for jeg blir ikke hørt.Eks'n er så utrolig god å snakke for seg, han blir alltid hørt. Jeg er stille og sier lite.

Det er så mye jeg angrer på i livet mitt!!!!! Blant annet mine valg av samboere (2 stk).

Hjelpe_og_trøste

Jeg syns du burde aliere deg med barnevernet. De er ikke farlige, og det kan være de kan hjelpe deg med mer tilbud til sønnen din og deg også. Du høres ut som du er sliten og lei av at folk ikke tar deg alvorlig.

Ikke la folk tråkke på deg! Eller sønnen din.

Husk! Du er moren hans, det er du som kan gjøre noe med dette!

[Gjest nicole40]

Jeg syns du burde aliere deg med barnevernet. De er ikke farlige, og det kan være de kan hjelpe deg med mer tilbud til sønnen din og deg også. Du høres ut som du er sliten og lei av at folk ikke tar deg alvorlig.

Ikke la folk tråkke på deg! Eller sønnen din.

Husk! Du er moren hans, det er du som kan gjøre noe med dette!

Ja, jeg ER sliten, og det er først og fremst etter alle ydmykelsene jeg måtte gå igjennom da han og jeg bodde sammen. Disse følelsene vil aldri helt forsvinne ut av meg, jeg sliter med dette enda nå, 2 år etter bruddet.

Nå føler jeg bare at luften er i ferd med å gå ut av meg og kreftene avtar.

Og sønnen min som må føle seg som en kasteball mellom oss, det er bare så fælt. Og det gjør vondt langt inni meg.

Vi er voksne og kan takle det meste, en 12 åring er så enkel i tankegangen og takler ikke sånne ting slik vi gjør. Så trekker de seg inn i seg selv og reagerer med agressivitet.

[Gjest Multippel]

Ja, jeg ER sliten, og det er først og fremst etter alle ydmykelsene jeg måtte gå igjennom da han og jeg bodde sammen. Disse følelsene vil aldri helt forsvinne ut av meg, jeg sliter med dette enda nå, 2 år etter bruddet.

Nå føler jeg bare at luften er i ferd med å gå ut av meg og kreftene avtar.

Og sønnen min som må føle seg som en kasteball mellom oss, det er bare så fælt. Og det gjør vondt langt inni meg.

Vi er voksne og kan takle det meste, en 12 åring er så enkel i tankegangen og takler ikke sånne ting slik vi gjør. Så trekker de seg inn i seg selv og reagerer med agressivitet.

Men har dere en samværsordning?

Hvem har hovedomsorgen?

Det er ikke slik at selv om far har samværet så må du godta alt mulig. Hvis han har vanlig helgesamvær så er det meningsløst å bli borte fra samværet. Det sier meg at han ikke bryr seg særlig, og hadde jeg vært sønnen din hadde jeg følt meg uelsket og avvist.

Du har mer makt enn du tror. Og vi foreldre kan ikke bare gjøre som vi vil med barna våre.

Du skriver at sønnen din har celebral parese. Er den kunn fysisk eller har han også en psykisk utviklingshemmning? Alle barn er jo forskjellige og vil ha behov for forskjellige ting. Din sønn trenger kanskje forutsigbarhet og trygghet, da må dere ha faste avtaler og selvfølgelig far MÅ vise sønnen sin at han er viktig for han!

Barnevernet er ett sted. Et annet sted er meglere hos familivernskontorene. Alle skilte foreldre har plikt til å møte der hvis en av partene vil forhandle om avtalen.

Hvis din eks nekter å samarbeide så er det retten i siste instans som må hjelpe dere å avgjøre det hele. Skaff deg en god advokat, få satt skapet der det hører hjemme!

[Gjest mener nå jeg]

Har ikke gutten mulighet for å ringe deg, slik at du kan få hentet da, når han blir plassert vekk.

Han er såpas stor at han mening teller ganske mye her.

Hvis han ikke ønsker å være hos tanten og far reiser vekk, så bør han heller få komme hjem igjen.

[Gjest nicole40]

Har ikke gutten mulighet for å ringe deg, slik at du kan få hentet da, når han blir plassert vekk.

Han er såpas stor at han mening teller ganske mye her.

Hvis han ikke ønsker å være hos tanten og far reiser vekk, så bør han heller få komme hjem igjen.

I dag var jeg på møte på "Helse og omsorg" i kommunen. Jeg forklarte at jeg ønsket at far fikk veiledning.Jeg forklarte hele situasjonen,og henne jeg snakket med lyttet og forsto.

Hun lovet meg at far skulle kalles inn til en barnepsykolog ved BUP slik at de kunne prate med ham.Og da er jeg fornøyd.Så får jeg se videre.Blir det ikke en ordning etter at han har hatt samtale der,så oppsøker jeg advokat.

Sønnen min setter jeg langt foran meg selv.JEg har slitt med mye depresjon i tenårene pga vanskelige forhold hjemme.Jeg ønsker at min sønn skal slippe dette.

Sønnen min er veldig munter og omgjengelig gutt,og derfor er det nå viktig at far får veiledning slik at han forstår hva som kan være vanskelig for sønnen vår.

Men neida....han fikk ikke være med meg denne helgen,enda far er i Oslo på kjærestebesøk.Han måtte være hjemme med tanta si....

[Gjest Multippel]

I dag var jeg på møte på "Helse og omsorg" i kommunen. Jeg forklarte at jeg ønsket at far fikk veiledning.Jeg forklarte hele situasjonen,og henne jeg snakket med lyttet og forsto.

Hun lovet meg at far skulle kalles inn til en barnepsykolog ved BUP slik at de kunne prate med ham.Og da er jeg fornøyd.Så får jeg se videre.Blir det ikke en ordning etter at han har hatt samtale der,så oppsøker jeg advokat.

Sønnen min setter jeg langt foran meg selv.JEg har slitt med mye depresjon i tenårene pga vanskelige forhold hjemme.Jeg ønsker at min sønn skal slippe dette.

Sønnen min er veldig munter og omgjengelig gutt,og derfor er det nå viktig at far får veiledning slik at han forstår hva som kan være vanskelig for sønnen vår.

Men neida....han fikk ikke være med meg denne helgen,enda far er i Oslo på kjærestebesøk.Han måtte være hjemme med tanta si....

Stå på!

Dette er jo ett skritt i riktig retning! ;-)

[Gjest nicole40]

Stå på!

Dette er jo ett skritt i riktig retning! ;-)

Joda,det er da det.Jeg får begynne sånn og så får jeg håpe det gir gode resultater.

DEt er så vanskelig når en voksen mann på 38 år kun tenker på sine egne behov,og synes det er sååååånn stas at sønnen skal hilse på kjæresten med en gang og være sammen med de.Forlover seg etter 4 døgn og.....

Ikke særlig vanskelig å tenke seg at barn trenger tid,lang tid, på å omstille seg forandringer, og må ta ting litt om litt.