Hjelp

[Noortje]

Hei, jeg kjenner en jente som er inne i en tung periode rett etter at hun har kommet seg ut av å ha ha blitt seksuelt misbrukt i mange år. Vi snakker sammen nesten hver eneste dag og vet hun har det fryktelig tungt. Jeg begynner å bli litt redd for å spørre hvordan hun har det, for jeg vet jo at hun har det vondt inni seg konstant. Derfor føler jeg det er litt upassende å spørre, men jeg vil så gjerne vise at jeg bryr meg og vise at jeg er glad i henne. Jeg er litt rådvill, jeg vil vise at jeg bryr meg, men også respektere at hun skal få bestemme selv når hun vil snakke om hvordan hun har det. Når hun er inne i en sånn fase så har jeg skjønt at det ikke er mye jeg kan gjøre for henne. Prøver bare å fortelle hvor verdifull hun er... hele tiden, og håper jeg ikke gjentar meg selv for ofte. Er så fryktelig glad i henne. Noen som har noen tips om hvordan jeg skal forholde meg til henne og hennes følelser akkurat nå? Alle tilfeller er vel forskjellige, men det er vel endel felles trekk med de fleste som har blitt misbrukt?

MVH

Noortje

[Sort rose]

Du kan jo spørre henne? Si at hun gjerne må snakke seg tom, at det ikke gjør noe om hun sier ting igjen og igjen.

Det viktigste er likevel at hun har noen hun kan stole på, som støtter henne uansett.

Du er en god venn, fortsett med det! Våg å spørre hva hun vil

[Noortje]

Du kan jo spørre henne? Si at hun gjerne må snakke seg tom, at det ikke gjør noe om hun sier ting igjen og igjen.

Det viktigste er likevel at hun har noen hun kan stole på, som støtter henne uansett.

Du er en god venn, fortsett med det! Våg å spørre hva hun vil

Tusen takk for svar,

Jeg tror hun vet at dersom hun vil snakke så er jeg tilgjengelig. Jeg har iallefall sagt det opptil flere ganger, men er jo redd for å si det for ofte... vil ikke virke påtrengende heller.

Jeg vet ikke selv hvordan det er å være i en sånn situasjon... så det er vanskelig for meg å forstå.

Jeg tror hun stoler på meg, Jeg var den første som fikk vite om det. Føler det som en stor tillitserklæring.

Vi holdt forøvrig på ett tidspunkt å bli sammen, men skjønner jo det at det har forandret seg litt nå. Hun har trukket seg litt tilbake i forhold til det, og det respekterer jeg. Hun vet hva jeg føler og jeg vet hva hun følte, så får tiden vise om det blir oss to.

[Gjest skal]

Si akkurat det! At du lurer på hvordan hun har det, men at du forstår hvis hun ikke orker å si så mye.

Og - det gjør du sikkert ikke, men ikke spør "om det går bra" men hvordan det går, det kan bety enormt stor forskjell i de tyngste stundene.

Ikke slutt å si at du er der og hører hvis hun vil, at det fortsetter ¨å gjelde selvom hun ikke orker nå.

Det er lett å tenke at når man ikke har benyttet sjansen i uker, måneder, så forsvinner den.

Og still deg inn på at det tar tid. Lykke til. Godt du vil være der for henne.

[pingla]

Tusen takk for svar,

Jeg tror hun vet at dersom hun vil snakke så er jeg tilgjengelig. Jeg har iallefall sagt det opptil flere ganger, men er jo redd for å si det for ofte... vil ikke virke påtrengende heller.

Jeg vet ikke selv hvordan det er å være i en sånn situasjon... så det er vanskelig for meg å forstå.

Jeg tror hun stoler på meg, Jeg var den første som fikk vite om det. Føler det som en stor tillitserklæring.

Vi holdt forøvrig på ett tidspunkt å bli sammen, men skjønner jo det at det har forandret seg litt nå. Hun har trukket seg litt tilbake i forhold til det, og det respekterer jeg. Hun vet hva jeg føler og jeg vet hva hun følte, så får tiden vise om det blir oss to.

kan ikke snakke for andre enn meg selv.. men slik jeg tenker..

ikke trekk deg unna eller slutt å spør..

vær der for henne..

si du er redd for henne..

ikke lyv.. si at du ikke vet hva du ska gjøre..

men ikke forsvinn..

Vis at du bryr deg rett og slett..

Er veldig lett for oss som er utsatt og vri og vrenge på ting.. så kan lett bli til at om du slutter å spørre fordi du ikke vet hva du ska gjøre.. at hu tror at d er noe galt me henne, at d er hennes feil og hele den regla..

Men pass på å ikke ta vann over hode..

ikke ta på deg for mye ansvar..

men du er snill du..

som bryr deg slik=)

[Noortje]

kan ikke snakke for andre enn meg selv.. men slik jeg tenker..

ikke trekk deg unna eller slutt å spør..

vær der for henne..

si du er redd for henne..

ikke lyv.. si at du ikke vet hva du ska gjøre..

men ikke forsvinn..

Vis at du bryr deg rett og slett..

Er veldig lett for oss som er utsatt og vri og vrenge på ting.. så kan lett bli til at om du slutter å spørre fordi du ikke vet hva du ska gjøre.. at hu tror at d er noe galt me henne, at d er hennes feil og hele den regla..

Men pass på å ikke ta vann over hode..

ikke ta på deg for mye ansvar..

men du er snill du..

som bryr deg slik=)

Hei... det er akkurat det jeg trenger, andres erfaring. For jeg har ingen erfaring på dette området, og er ikke i stand til å forstå hva hun/dere må gå igjennom. Ikke annet enn det jeg har lest... men det blir jo ikke det samme.

Og det at jeg bryr meg, hvordan kan man ikke bry seg? Selvsagt er det en sammenheng mellom hvor mye jeg bryr meg og hvor mye hun betyr for meg.

Men ett annet spørsmål med det samme...

Vi har forøvrig inntil en uke siden snakket mye sammen, men nå har hun trukket seg litt tilbake, noe jeg har forstått er vanlig. Instinktet mitt sier at jeg bare må fortsette å sende en mail i ny og ne bare for å vise at jeg bryr meg. Men er veldig usikker, kan det være ett tegn på at jeg bør skygge banen en stund til jeg hører fra henne igjen?

[pingla]

Hei... det er akkurat det jeg trenger, andres erfaring. For jeg har ingen erfaring på dette området, og er ikke i stand til å forstå hva hun/dere må gå igjennom. Ikke annet enn det jeg har lest... men det blir jo ikke det samme.

Og det at jeg bryr meg, hvordan kan man ikke bry seg? Selvsagt er det en sammenheng mellom hvor mye jeg bryr meg og hvor mye hun betyr for meg.

Men ett annet spørsmål med det samme...

Vi har forøvrig inntil en uke siden snakket mye sammen, men nå har hun trukket seg litt tilbake, noe jeg har forstått er vanlig. Instinktet mitt sier at jeg bare må fortsette å sende en mail i ny og ne bare for å vise at jeg bryr meg. Men er veldig usikker, kan det være ett tegn på at jeg bør skygge banen en stund til jeg hører fra henne igjen?

d er veldig vanlig å trekke seg unna..

gjerne på et vis for å få den andre til å trekke seg vekk..

Men send en mail i blant uansett..

gi henne pusterom.. men ikke la henne skyve deg vekk.. ikke så lett..

Slik jeg er ofte, så prøver jeg skyve unna de som er nærmest fordi jeg føler jeg ikke fortjener at noen bryr seg...