Et snillistisk regelverk. LINK.

[PieLill]

Problemungdom har rettigheter som hindrer dem å komme på rett kjøl, mener psykolog Fredrik Lange-Nielsen.

Tafatte miljøarbeidere i barneversinstitusjoner står ribbet for autoritet og ser gangsterspirene overta arenaen. Voksne mangler myndighet til å sikre ro og orden. Gjennomgangstemaet er at ungdommen skal få viljen sin.

Les mer i:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1635617.ece

[Gjest ferri]

Jeg var på en ungdoms instutisjon for ungdom fra Oslo for ca 10 år siden. Var der nesten 1 år. Internat kalte de det vel, vi dro hjem i helgene.

Det var ikke en "barneværns instutisjon" men vi gikk på skole sammen med noen som var under barneværnet og bodde på en sånn, tror ikke forholdene der var så forskjellige.

Noe av "problemet" var vel at vi var så mange der.

Vi var fra 10-20 ungdom sammlet "hele tiden".

Ungdom som hjem skolen ikke kunne håndtere, eller at man rett og slett ikke gikk på skolen.

Det ble fort til at man måtte "tøffe seg" litt for og passe inn, og være "smart" og "kul" forran de andre ungdommene, eller så ville man jo bare bli mobbet, hvis man skilte seg ut og ikke gjorde som alle andre.

Man var jo ikke kul om man viste "respekt" for de voksne.

Jeg begynnte foreksempel og røyke der.

Det var "helt ok" det vist, at 13'åringer fikk lov til og røyke, bare de for all del gjorde det utendørs! ...

(dette med røyking var det samme 1 år senere når jeg ble innlagt på et psykiatrisk sykehus, skjønner ikke den greia jeg, hvorfor lar de barn røyke, når man prøver og lære dem disiplin?

Fleste parten av de som var der var "kule" ungdoms gangstere fra oslo - med få grenser. så til tider ble det litt vilt.

De gangene vi ble separert i mindre grupper, på turer f.eks så ble det plutsellig veldig idyllisk - og vi fikk mulighet til og oppføre oss litt mere som "normale ungdom". Og det ble tid til og spørre om ting.

Mange av oss hadde jo aldri hatt noe normalt forhold til ett voksen menneske - og det var ganske så gøy og se at tilogmed de "værste" av oss myknet opp når vi fikk litt individuel oppmerksomhet.

Men til daglig så var det egentlig bare et sted som sydde puter under armene på oss.

Det var regler, men så lenge man ikke gjorde fysisk skade på noen,gikk helt amok eller ble tatt i dopingtest(lett og få andre til og pisse for en) så kunne man gjøre som man ville.

Og de som jobbet der: For meg føltes det ut som at de jobbet der for og ha en jobb egentlig. Ingen som virkelig brydde seg og det er vel det man trenger når man har måtte klare seg alene og være tøff lenge, noen som bryr seg. At man kan få oppmerksomhet og føle at noen liker en.

Ungdom kom inn på instutisjonen - man passet på at de ikke drepte hverandre, man fikk dem opp om morran, sendt dem på skolen, ga dem mat. Passet på at de ikke stakk av når man var ute på ting..

og det var det liksom.

Var jo ingen av oss som tenkte på vår egen fremtid, og respekten for voksne var lik null før vi kom ditt og vokste ikke mens vi var der.

De tar alle "værstingene" og prøver og gi dem miljø forrandring ved og sende dem på landet SAMMEN?? rimer ikke..

Og det manglet virkelig autoritære voksne der, eller så var hendene deres bundet av regler.

Av det jeg har sett så funker ikke ungdoms instutisjoner i det heletatt. Man kommer ut igjen tøffere en når man dro og gir bare mere faen i alt.

I allefall litt større instutisjoner funker ikke.

Tror det er fastere forreldre roller som trengs, ikke ett virrvarr av forskjellige ansatte som man må forholde seg til som man ikke føler at man trenger i det heletatt.

Kanskje små enheter med 2-4 brukere adskilt fra miljøet hjemme, hvor man kan klare seg mye alene, men alltid har dynamiske kontakt personer som følger opp, kan gi omsorg,støtte og oppmerksomhet som trengs.

Mere som et godt hjem enn en instutisjon.