Vilikke

[Gjest skal]

Hva er det hun vil beskytte deg mot? - spurte psyk.

Om vilikke. Vilikke som er fire år og bor langt inni her. Som ikke vil noenting. Ikke gå på jobb, ikke treffe mennesker. Ikke gå til legen eller tannlegen, iallfall ikke gå i terapi.

Ikke vil at noen skal ta på eller komme borti. Ikke pusse tenner. Ikke spise annet enn spesiellt utvalgte ting.

Ikke grine, ikke røre seg. Bare ligge stille under dynen. Bare være.

Eller helst ikke være, men hun er for redd for døden til å dø. Så bare være blir kompromisset.

"Hva er det hun vil beskytte deg mot?"

Beskytte. Ikke hindre. Ikke være vrang. Beskytte.

Mot mennesker. Mot minner.

Kan du fortelle henne, at det er trygt? - sa psyk.

Ja, kanskje, eller nei. Er det trygt? Jeg vet ikke.

Litt om gangen kanskje. Prøver å si at det er trygt der. Hos psyk. Hun kan komme litt frem der. Under teppet riktignok, men. Det er en start.

Kanskje andre mennesker ikke er farlige alltid heller. Det gjenstår å se.

Når jeg leser, så tenker jeg at jeg er riv ruskende gal. Jeg har jo ingen fireåring inni her. Sånn bokstavlig talt.

Er vel det som er vanskelig. Hadde vært så mye lettere hvis det var sånn. Men det er bare et menneske. Jeg.

Det var ikke hennes sjel du stjal, men min. Det er ikke hun som prøver å beskytte meg, det er jeg. Hvorfor er det så umulig å forstå?

[vanilje]

"Kanskje andre mennesker ikke er farlige alltid heller. Det gjenstår å se."

Så en film i går, husker du? Når jeg leste det over her, så tenkte jeg på filmen, en på hver side av gjerdet, en som sier det ikke er farlig, de andre er snille, den andre vet ikke helt om h*n tør stole på..husker du?

Jeg synes ikke det er merkelig å ha en 4-åring inne i seg, jeg har mange "sånne". Tror bare Vilikke vil bli sett og hørt litt, ikke gjemmes bort. Og når hun har blitt sett og hørt sånn akkurat passe nok, så kan Skal og Vilikke finne en måte å fungere sammen på.