Fortrengning er undervurdert;-)

[Gjest Multippel]

Fortrengning er undervurdert;-)

Etter fem år i terapi, hvor jeg har snudd og vendt på hver stein i barndom og oppover har jeg kommet til denne konklusjonen....bare GLEM DET!

Tøyser litt nå...men må innrømme at selv om all denne terapien har vært svært nyttig selvutvikling, og jeg syns også at jeg er blitt et litt klokere menneske. Det har ikke løst mine problemer.

Så en vanvittig morsom sketch på MADTV.

Psykolog lover at han skal kurere deg i løpet av 5 sekunder...

Pasienten kommer inn. Hun legger ut om alle problemene. Hun har alle mulige fobier..Psykologen sitter litt utålmodig og hører på. Til slutt avbryter han henne, spør høflig om hun er ferdig nå?...Hun ser litt forvirret på han men nikker...Ok han holder en liten behersket tale om hvor effektiv kuren hans er og gjentar at han skal kurere henne i løpet av 5 sek. Så lener han seg over skrivebordet og skriker så høyt han bare klarer: STOP IT! JUST STOP IT!..

Jeg lo så jeg skreik. Skulle ønske det var slik. Bare...Stoppe liksom...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.forskning.no/Artikler/2007/februar/1170843971.3

[Gjest Multippel]

http://www.forskning.no/Artikler/2007/februar/1170843971.3

Hmm...jeg har nok ikke oppdaget noen fortrengte hendelser i løpet av den perioden jeg har vært i terapi.

Jeg tror heller ikke det finnes noen hos meg.

Men jeg er kommet til ett punkt hvor jeg ikke føler at jeg har mer å hente i å tolke mine barndoms opplevelser.

Hvis jeg skulle gå i terapi igjen ville jeg prøvd en mer praktisk tilnærming.

Øve...øve...øve.

Jeg har øvd meg masse i det siste og mener de siste års kamp gjennom å sette grenser for meg selv og mine barn gjennom en rettsak mot mine barns far har vært mer "terapi" enn mye av det jeg har vært med på til nå.

Men denne øvelsen har virkelig vært en kraftig påkjenning og gitt meg mang en søvnløs natt..

[Caloni Makaroni]

*lol* Typisk MAD-TV!

Jeg tror at fortrenging og glemming ikke helt er det samme. Fortrenge er jo å fornekte at det noen gang har skjedd, og på den måten glemme det. Men du har ikke fortrengt,- du har snakket og snakket og snakket, og du har tenkt en hel masse. Nå legger du det bort, for nå er du ferdig med det. Høres fornuftig ut

[Gjest Multippel]

*lol* Typisk MAD-TV!

Jeg tror at fortrenging og glemming ikke helt er det samme. Fortrenge er jo å fornekte at det noen gang har skjedd, og på den måten glemme det. Men du har ikke fortrengt,- du har snakket og snakket og snakket, og du har tenkt en hel masse. Nå legger du det bort, for nå er du ferdig med det. Høres fornuftig ut

Du har nok helt rett i det...Jeg har nok fremdeles endel tankerunder på ting som har skjedd meg i løpet av livet...Jeg tenkte da jeg skrev den overskriften..hva med bare å fortrenge det...glemme det...legge ting bak meg og ikke putte innholdet inn i følelsene...men bare la følelsene få være det de er og jobbe derifra....om du forstår hva jeg mener...

[Caloni Makaroni]

Du har nok helt rett i det...Jeg har nok fremdeles endel tankerunder på ting som har skjedd meg i løpet av livet...Jeg tenkte da jeg skrev den overskriften..hva med bare å fortrenge det...glemme det...legge ting bak meg og ikke putte innholdet inn i følelsene...men bare la følelsene få være det de er og jobbe derifra....om du forstår hva jeg mener...

Mm, tror jeg forstår hva du mener. Jeg har selv slitt mye. Men det man noen ganger kan kalle "bearbeiding", kan fort bli til å grave seg ned i det, og rippe opp i det gang på gang, gjøre det mer dramatisk, "bygge opp" sorgen, på en måte. Det er enkelte ting jeg bare har sagt til meg selv at "Nei! Nå holder det. Hvor lenge skal du la deg plage av dette? Hvilken nytte gjør det? Livet går videre, enten du vil eller ei. Legg det fra deg".

[Gjest Multippel]

Mm, tror jeg forstår hva du mener. Jeg har selv slitt mye. Men det man noen ganger kan kalle "bearbeiding", kan fort bli til å grave seg ned i det, og rippe opp i det gang på gang, gjøre det mer dramatisk, "bygge opp" sorgen, på en måte. Det er enkelte ting jeg bare har sagt til meg selv at "Nei! Nå holder det. Hvor lenge skal du la deg plage av dette? Hvilken nytte gjør det? Livet går videre, enten du vil eller ei. Legg det fra deg".

ja...jeg trodde vel at da jeg "knakk koden" sånn intellektuelt så ville jeg bli fri...Jeg kan forstå mange av mine mekanismer nå bedre enn før...men det gjør meg ikke "fri".

Jeg syns ikke bearbeiding er en dum ting, heller ikke det å prøve å se litt bakover og se...men jeg kan snakke meg blå og gul om mine problemer. Det løser de jo ikke av den grunn.

Så det var da jeg tenkte at å bare glemme hele greia kanskje var løsningen:-)

Joda jeg er enig med deg. Det er forskjell på bearbeiding og det å grave seg ned i ting.