Vival før MR hjalp ikke...hva nå?

[Caloni Makaroni]

Du får be om "aapen MR" da.

Jeg vet ikke om de har slike maskiner i Norge riktignok, men skulle da tro det

For andre kroppsdeler, så. F.eks. arm eller ben. Men ikke for hodet...

[Osiris]

Så synd at det ikke gikk. Tenkte mye på deg i dag. Får håpe de bedøver deg skikkelig slik at du får tatt denne mr-en.

[Caloni Makaroni]

Så synd at det ikke gikk. Tenkte mye på deg i dag. Får håpe de bedøver deg skikkelig slik at du får tatt denne mr-en.

Tusen takk for det Får høre med legen hva som skjer i neste omgang nå.

[Gjest Liva, ocdforum.no]

Her er et utdrag av dagboken min (på www.ocdforum.no )

den dagen samboeren min tok MR i Tyskland, dagen før DBS-operasjonen. Dagen etter tok han en ny, men da satt jeg og holdt hendene mine på leggene hans. Overraskende nok så hjalp det utrolig mye.

Dagboken 12. oktober 2006:

Dagen i dag begynte med MR-scanning kl. 09.00. Det var en klaustrofobisk opplevelse, som kom helt uventet. Alt så greit ut til å begynne med. De førte ett slags nett av plastikk over hodet hans og begynte å kjøre han inn i maskinen. I hånden hans fikk han en knapp han skulle trykke på om han ville noe. Vel... akkurat da de hadde kjørt han helt inn i "trommelen" og skulle til å gå til kontrollrommet gikk "alarmen". Ikke bare litt, men til de grader... De fortet seg og tok han ut, og der lå B-O helt skjelven, hyperventilerende og kritthvit i ansiktet. Klaustrofobien hadde meldt seg for fullt og han så ganske fortvilet ut. De tok en pause og begynte å vurdere om han skulle få noe beroligende eller bli lagt i narkose noe de helst ville unngå. Etter noen minutter valgte B-O å prøve på nytt. Denne gangen holdt han ut, men han var ikke så veldig høy i hatten da det var over.

[Caloni Makaroni]

Her er et utdrag av dagboken min (på www.ocdforum.no )

den dagen samboeren min tok MR i Tyskland, dagen før DBS-operasjonen. Dagen etter tok han en ny, men da satt jeg og holdt hendene mine på leggene hans. Overraskende nok så hjalp det utrolig mye.

Dagboken 12. oktober 2006:

Dagen i dag begynte med MR-scanning kl. 09.00. Det var en klaustrofobisk opplevelse, som kom helt uventet. Alt så greit ut til å begynne med. De førte ett slags nett av plastikk over hodet hans og begynte å kjøre han inn i maskinen. I hånden hans fikk han en knapp han skulle trykke på om han ville noe. Vel... akkurat da de hadde kjørt han helt inn i "trommelen" og skulle til å gå til kontrollrommet gikk "alarmen". Ikke bare litt, men til de grader... De fortet seg og tok han ut, og der lå B-O helt skjelven, hyperventilerende og kritthvit i ansiktet. Klaustrofobien hadde meldt seg for fullt og han så ganske fortvilet ut. De tok en pause og begynte å vurdere om han skulle få noe beroligende eller bli lagt i narkose noe de helst ville unngå. Etter noen minutter valgte B-O å prøve på nytt. Denne gangen holdt han ut, men han var ikke så veldig høy i hatten da det var over.

Takk for svar!

Jeg tror "hyperventilerende, skjelven og kritthvit" godt beskrev meg også. Bare at jeg var slik andre gangen jeg forsøkte også..Jeg ville ikke ha med meg noen jeg kjente, jeg liker ikke å freake ut på den måten. Men det var hele tiden en hyggelig mann inne der, og han sto og holdt meg i hånden eller armen og litt forskjellig, egentlig. Han var iallfall fysisk nær meg hele tiden. Mulig det var litt mer beroligende, men ikke på langt nær nok..

Har pratet med lege i dag, vi har blitt enige om å bare droppe den undersøkelsen, da alle andre undersøkelser jeg har vært igjennom tyder på at ingenting er galt..