Hva slags angstsymptomer?

[dol-pingle]

Til dere som sliter med angst:

Hva slags angstsymptomer dominerer sterkest, og hva opplever dere som de mest belastende?

Kommer symptomene bare når dere vet at dere er redde/engstelige/nervøse, eller er de også tilstede når dere opplever å være i "likevekt"?

Selv sliter jeg med en dominerende hjertebank i tide og utide...er dette virkelig angst tro?

[Sarah Elizabeth]

Kvalmen plager meg helt klart mest fordi den kan bli så ille at jeg brekker meg eller til og med kaster opp, og det er veldig asosialt hvis det er andre til stede. Det gjør det håpløst å være med på familiemiddager f.eks.

Et annet symptom jeg synes er plagsomt, er følelsen av at jeg skal besvime. Det er en følelse som skremmer meg veldig. Jeg begynner da å puste mer enn normalt, selv om jeg tror jeg puster for lite, og dermed blir følelsen av å skulle besvime sterkere. Det blir en ond sirkel. Hvis jeg får angst når jeg er ute på vinterstid, blir jeg veldig redd for å falle om i snøen og bli liggende i kulden f.eks.

Ellers har jeg symptomer som hjertebank og svetting, men dette synes jeg er mer ubehagelig enn skummelt og det er ikke noe som påvirker andre slik som når jeg må løpe på do mens jeg brekker meg midt under familiemiddagen. Folk begynner å lure da liksom.. Derfor er disse symptomene som hjertebank og svetting, mer til å leve med for meg selv om de er veldig ubehagelige. De angår bare meg hvis du skjønner.

Jeg får angst helt uten grunn, og jeg får angst når jeg er nervøs for noe som det er også kan være naturlig å være nervøs for. Har jeg angst i forbindelse med at jeg skal noe sosialt, er den angsten betydelig sterkere enn angsten som ikke har noen grunn. Avhengig av hvordan psyken er ellers, får jeg symptomer på angst rundt to ganger tilsynelatende uten årsak pr. dag (hver morgen når jeg våkner er fast med unntak av perioder hvor jeg nok er på grensen til å være hypoman, da har jeg nesten ikke angst), pluss at jeg får angst i forbindelse med de utfordringene jeg møter den aktuelle dagen.

[pille2]

Kvalmen plager meg helt klart mest fordi den kan bli så ille at jeg brekker meg eller til og med kaster opp, og det er veldig asosialt hvis det er andre til stede. Det gjør det håpløst å være med på familiemiddager f.eks.

Et annet symptom jeg synes er plagsomt, er følelsen av at jeg skal besvime. Det er en følelse som skremmer meg veldig. Jeg begynner da å puste mer enn normalt, selv om jeg tror jeg puster for lite, og dermed blir følelsen av å skulle besvime sterkere. Det blir en ond sirkel. Hvis jeg får angst når jeg er ute på vinterstid, blir jeg veldig redd for å falle om i snøen og bli liggende i kulden f.eks.

Ellers har jeg symptomer som hjertebank og svetting, men dette synes jeg er mer ubehagelig enn skummelt og det er ikke noe som påvirker andre slik som når jeg må løpe på do mens jeg brekker meg midt under familiemiddagen. Folk begynner å lure da liksom.. Derfor er disse symptomene som hjertebank og svetting, mer til å leve med for meg selv om de er veldig ubehagelige. De angår bare meg hvis du skjønner.

Jeg får angst helt uten grunn, og jeg får angst når jeg er nervøs for noe som det er også kan være naturlig å være nervøs for. Har jeg angst i forbindelse med at jeg skal noe sosialt, er den angsten betydelig sterkere enn angsten som ikke har noen grunn. Avhengig av hvordan psyken er ellers, får jeg symptomer på angst rundt to ganger tilsynelatende uten årsak pr. dag (hver morgen når jeg våkner er fast med unntak av perioder hvor jeg nok er på grensen til å være hypoman, da har jeg nesten ikke angst), pluss at jeg får angst i forbindelse med de utfordringene jeg møter den aktuelle dagen.

Jeg blir først helt kald...det føles som alt blodet forsvinner fra hodet og nedover. Deretter blir jeg nummen i hendene/armene spesielt. Så begynner jeg å hyperventilere og få tanker som om at "nå blir jeg gal"..Skjelvinger og hjertebank er også noe jeg får-så her snakker vi full pakke.

Det er viktig å hele tiden tenke at dette ikke er noe farlig-det er bare hjernen som sender litt feil signaler til kroppen...men jeg vet at det ikke er lett når det står på.

Håper det hjelper å høre litt på hva andre opplever...for jeg lever enda,

selv om jeg har hatt tusen anfall...

lykke til!

[dol-pingle]

Jeg blir først helt kald...det føles som alt blodet forsvinner fra hodet og nedover. Deretter blir jeg nummen i hendene/armene spesielt. Så begynner jeg å hyperventilere og få tanker som om at "nå blir jeg gal"..Skjelvinger og hjertebank er også noe jeg får-så her snakker vi full pakke.

Det er viktig å hele tiden tenke at dette ikke er noe farlig-det er bare hjernen som sender litt feil signaler til kroppen...men jeg vet at det ikke er lett når det står på.

Håper det hjelper å høre litt på hva andre opplever...for jeg lever enda,

selv om jeg har hatt tusen anfall...

lykke til!

Takk for svar....ja, det hjelper å høre om hvordan andre har det