Treg effekt av Efexor

[meira]

Hei, skrev tidligere inn her ang.oppstart av efexor. Føler det ikke har skjedd noen ting, er er litt opprådd. Men regner med at det er min tålmodighet som spiller inn. brukte 75 mg i nesten to uker, og har nå åttende dagen på 150 mg. NHD snakket om at jeg først kunne vente effekt etter fjorten dager på 150 mg.

Byttet medisin fra Cpiralex, og trappet ned, samtidig som jeg trappet opp Efexor. Angsten har økt, og jeg er sliten og trett hele dagen. Går på jobb, men føler det holder hardt noen ganger..

Holder på med studier ved siden av, og føler krav rundt meg vokser meg over hodet. Er alene med to tenåringer, med sitt, og jeg føler livet bare er et ork om dagen. Lurer på om jeg noen gang vil komme til å bli glad igjen.

Er bare så utrolig lei, og trett. Er søkt inn på Modum bad, som jeg sannsynligvis etter tilbakemeldinger, vil få plass på. Fra jeg søkte i høst, er det ca et års ventetid. Hvor ble løftene fra Opptrappingsplanen av. Et års ventetid på innleggelse.Det er lenge å vente.

Vet ikke hverken ut eller inn. Er så utrolig lei av å svinge slik jeg gjør nå. Ene dagen er jeg litt oppe, dagen etter, rett i kjelleren.

Våknet med skikkelig angst i morges, og har sovet lite.Akkurat som om jeg går med en klo i magen om dagen.

Er det noen her som har gode erfaringer på hvordan Efexor har virker ang. angst, og hvor høy dose de har måttet opp i for å få effekt?

Mener ikke å være sur og selvmedlidende, men akkurat nå er det godt å bare få skrevet ting ned.

Mvh

[frosken]

Hei meira.

Når jeg leser innlegget ditt, så begynner jeg å lure på om noe av problemet er at du har for mye du skal ha gjort, slik at det ikke bare er depresjonen som gir deg en følelse av oppgitthet og slitenhet. Du skriver ikke hvor mye du jobber i kombinasjon med hvor mye studier, men denne kombinasjonen samt to tenåringer i huset høres slitsomt ut...

Hvis det var mulig å innrette verden i forhold til dine behov, hva slags endring ville du da ha ønsket deg akkurat nå? Eller ønsker du ingen endring i ytre belastninger?

[meira]

Hei meira.

Når jeg leser innlegget ditt, så begynner jeg å lure på om noe av problemet er at du har for mye du skal ha gjort, slik at det ikke bare er depresjonen som gir deg en følelse av oppgitthet og slitenhet. Du skriver ikke hvor mye du jobber i kombinasjon med hvor mye studier, men denne kombinasjonen samt to tenåringer i huset høres slitsomt ut...

Hvis det var mulig å innrette verden i forhold til dine behov, hva slags endring ville du da ha ønsket deg akkurat nå? Eller ønsker du ingen endring i ytre belastninger?

Hei, takk for svar. Jeg jobber normalt 75% stilling, men har permisjon 50%. Så heldig at jeg har med lønn fra jobben. Studiene tilsier 50%. Akkurat nå er det eksamenspsosjekt.

Hvilke endringer jeg kunne ønske meg nå, er vel at noen kunne bære noe av alt ansvaret rundt meg.Grensesetting ang tenåringer, hjelp til husarbeid hjemme, hjelp til å budsjettere økonomi, osv. Har relativt god inntekt, men allikevel så er det så vidt ting går rundt.

Jeg kunne tenkt meg fri fra både jobb og studier. Men det er ren ønsketenkning. Å slutte studiene nå i siste bolk, tror jeg ikke vil gi meg så gode konsekvenser hvis jeg tar det valget.Tror jeg kommer til å angre veldig.

Det erv to mnd igjen. Å jobbe 37, 5 %, er ikke mye. Men vegrer meg for å sykemelde meg, fordi jeg allerede har 50% persisjon i forb med studiene.

Har vært slik sliten og lei helt siden i høst. Min samboer i syv år flyttet ut mens jeg var i praksis i høst. Pendlet 16 min daglig tilsammen til og fra i ti uker, følte vel det var her smellen kom, kom meg liksom ikke ovenpå igjen.

Det føles ut som om jeg orker mindre og mindre. Akkurat som om kreftene er i ferd med å kapitulere.

kan hende du har rett, at det rett og slett er en normal reaksjon på for mange baller i lufta.

Takk for svar. Skal avgårde nå på kveldsvakt. Har heldigvis fri i noen dager nå etterpå.

Klem,

Mvh

[Gjest Jente31]

Hei husker at du skrev dette, meira. Du sier at du er på åttende dagen på 150mg, og at angsten har økt og at du er trett og sliten.

Jeg vil bare si at min erfaring er at jeg merket virkning etter ca en mnd. Og når jeg trappet opp fra 150mg til 225mg så hadde jeg en enorm angst som jeg aldri hadde opplevd før. Men denne har gitt seg, og medisinen virker.

Men det er jo ikke dermed sagt at dette vil gjelde deg. Kansje har du altfor mange baller i lufta samtidig og at du burde roet ned litt.. Forstår at det er lettere sagt enn gjort.. Men noen ganger må man ta hensyn til seg selv først og fremst. Det kan være tøft nok bare det også..

Er ikke sikkert dette hjalp deg stort. Kansje burde du prøve en annen type ad? Vet ikke.. Men jeg forstår at du ikke har det lett for tiden, og jeg vil sende deg mange varme tanker og med ønske om god bedring fra

[meira]

Hei husker at du skrev dette, meira. Du sier at du er på åttende dagen på 150mg, og at angsten har økt og at du er trett og sliten.

Jeg vil bare si at min erfaring er at jeg merket virkning etter ca en mnd. Og når jeg trappet opp fra 150mg til 225mg så hadde jeg en enorm angst som jeg aldri hadde opplevd før. Men denne har gitt seg, og medisinen virker.

Men det er jo ikke dermed sagt at dette vil gjelde deg. Kansje har du altfor mange baller i lufta samtidig og at du burde roet ned litt.. Forstår at det er lettere sagt enn gjort.. Men noen ganger må man ta hensyn til seg selv først og fremst. Det kan være tøft nok bare det også..

Er ikke sikkert dette hjalp deg stort. Kansje burde du prøve en annen type ad? Vet ikke.. Men jeg forstår at du ikke har det lett for tiden, og jeg vil sende deg mange varme tanker og med ønske om god bedring fra

Hei, takk for svar. Ble litt engstelig jeg da, for å trappe opp mener jeg til 225 mg.

Hjelper denne medisinen deg mot angst, og trappet du evt fort opp? Var det en mnd etter du startet på medisinen du kjente virkning, og angsten gav seg...

Har heller ikke opplevd noe lignende med hensyn til angst etter jeg trappet opp til 150 mg.Det er kanskje en årsak til at man skal trappe opp 75 mg hver fjortende dag, som det står i felleskatalogen.

Var på jobb i kveld, og det gikk bedre enn hva jeg trodde. Men " Faller" liksom litt ut, når det er mye stress på en gang. Får bare håpe dette bedrer seg. Har ikke lyst til å fortsette å trappe ned og opp, med annen medisin nok en gang.

Akkurat nå vil jeg si at jeg er verre noen gang mht til angst enn jeg noen gang har vært.Skal gi det to uker til. Men slik orker jeg ikke å gå lenge.Da er det faktisk bedre uten.

Ha en fin kveld, håper det er bra med deg.

Klem

[Gjest Jente31]

Hei, takk for svar. Ble litt engstelig jeg da, for å trappe opp mener jeg til 225 mg.

Hjelper denne medisinen deg mot angst, og trappet du evt fort opp? Var det en mnd etter du startet på medisinen du kjente virkning, og angsten gav seg...

Har heller ikke opplevd noe lignende med hensyn til angst etter jeg trappet opp til 150 mg.Det er kanskje en årsak til at man skal trappe opp 75 mg hver fjortende dag, som det står i felleskatalogen.

Var på jobb i kveld, og det gikk bedre enn hva jeg trodde. Men " Faller" liksom litt ut, når det er mye stress på en gang. Får bare håpe dette bedrer seg. Har ikke lyst til å fortsette å trappe ned og opp, med annen medisin nok en gang.

Akkurat nå vil jeg si at jeg er verre noen gang mht til angst enn jeg noen gang har vært.Skal gi det to uker til. Men slik orker jeg ikke å gå lenge.Da er det faktisk bedre uten.

Ha en fin kveld, håper det er bra med deg.

Klem

At du "faller ut", kan det ha en sammenheng med at du har mye å tenke på?

Tja, om medisinen hjelper mot angst kan jeg ikke si sikkert. Det har liksom ikke vært mitt problem. Mitt problem er depresjon, og den har hjulpet meg mot den.

Ja, jeg merket virkning av medisinen etter en mnd. Og da prater jeg også om økning fra 75mg til 150mg (jeg økte til 225mg etter å ha stått på 150 mg i ca 4 år).Jeg økte med en mnd`s mellomrom begge ganger.

Om dette hjelper deg, vet jeg ikke. Dette er min erfaring. Men samtidig har jo nhd sagt at du skal merke en virkning etter allerede to uker.. men var det etter tidligst to uker han mente mon tro?

Om det fortsatt ikke hjelper deg, kan du ikke prate med legen din om en annen type ad.. det var iallefall snakk om det da jeg begynte, at det ikke var sikkert Efexor ville hjelpe meg, og det kunne hende jeg måtte bytte. Men dette slapp jeg siden den hadde god effekt på meg..

Det er sant som du sier at du like godt kan være uten om ad ikke virker.. men jeg tror det er lurt av deg å gi det litt mer tid.. mener nå jeg da:-)

Nattinatt.

[frosken]

Hei, takk for svar. Jeg jobber normalt 75% stilling, men har permisjon 50%. Så heldig at jeg har med lønn fra jobben. Studiene tilsier 50%. Akkurat nå er det eksamenspsosjekt.

Hvilke endringer jeg kunne ønske meg nå, er vel at noen kunne bære noe av alt ansvaret rundt meg.Grensesetting ang tenåringer, hjelp til husarbeid hjemme, hjelp til å budsjettere økonomi, osv. Har relativt god inntekt, men allikevel så er det så vidt ting går rundt.

Jeg kunne tenkt meg fri fra både jobb og studier. Men det er ren ønsketenkning. Å slutte studiene nå i siste bolk, tror jeg ikke vil gi meg så gode konsekvenser hvis jeg tar det valget.Tror jeg kommer til å angre veldig.

Det erv to mnd igjen. Å jobbe 37, 5 %, er ikke mye. Men vegrer meg for å sykemelde meg, fordi jeg allerede har 50% persisjon i forb med studiene.

Har vært slik sliten og lei helt siden i høst. Min samboer i syv år flyttet ut mens jeg var i praksis i høst. Pendlet 16 min daglig tilsammen til og fra i ti uker, følte vel det var her smellen kom, kom meg liksom ikke ovenpå igjen.

Det føles ut som om jeg orker mindre og mindre. Akkurat som om kreftene er i ferd med å kapitulere.

kan hende du har rett, at det rett og slett er en normal reaksjon på for mange baller i lufta.

Takk for svar. Skal avgårde nå på kveldsvakt. Har heldigvis fri i noen dager nå etterpå.

Klem,

Mvh

Har du tilbud om samtaleterapi i denne fasen?

Synes forresten at dersom ting blir helt uoverkommelig så er det bedre med en sykemelding fra jobben nå i eksamensfasen enn å slutte på studiene. De klarer seg sikkert uten deg på jobb et par måneders tid dersom det er nødvendig, men når det gjelder studiene så hadde jeg klamret meg fast etter tenna i verste fall...*s*

Også vet jeg ikke om det vil hjelpe noe å ha "familieråd" nå før eksamensinnspurten, og få døtrene til å love å bidra ekstra hjemme i denne fasen...

Håper du kommer deg litt mer ovenpå igjen om ikke altfor lenge:-)

[Gjest Jente31]

Har du tilbud om samtaleterapi i denne fasen?

Synes forresten at dersom ting blir helt uoverkommelig så er det bedre med en sykemelding fra jobben nå i eksamensfasen enn å slutte på studiene. De klarer seg sikkert uten deg på jobb et par måneders tid dersom det er nødvendig, men når det gjelder studiene så hadde jeg klamret meg fast etter tenna i verste fall...*s*

Også vet jeg ikke om det vil hjelpe noe å ha "familieråd" nå før eksamensinnspurten, og få døtrene til å love å bidra ekstra hjemme i denne fasen...

Håper du kommer deg litt mer ovenpå igjen om ikke altfor lenge:-)

Er helt enig med deg, ang jobb og studier...

[meira]

Har du tilbud om samtaleterapi i denne fasen?

Synes forresten at dersom ting blir helt uoverkommelig så er det bedre med en sykemelding fra jobben nå i eksamensfasen enn å slutte på studiene. De klarer seg sikkert uten deg på jobb et par måneders tid dersom det er nødvendig, men når det gjelder studiene så hadde jeg klamret meg fast etter tenna i verste fall...*s*

Også vet jeg ikke om det vil hjelpe noe å ha "familieråd" nå før eksamensinnspurten, og få døtrene til å love å bidra ekstra hjemme i denne fasen...

Håper du kommer deg litt mer ovenpå igjen om ikke altfor lenge:-)

Hei, god morgen. Jo, jeg har tilbud, men jeg har bare time en gang hver mnd. Psykologen har sagt at om det er helt krise, så kan vi ta en kveldstime.

Dette med familieråd har vi hatt noen ganger :0.Helt sikkert min egen feil at jeg ikke har satt nok krav tidligere mht det å hjelpe til hjemme.

Det hjelper litt rett ettterpå, så blir ingenting gjort om jeg ikke gjør det. Må bli mye striksere å holde tilbake lommepenger, om ikke oppgavene blir gjort.

Jeg har bedt om mer hjelp i fht foreldre. Og i går når jeg kom hjem fra jobb, hadde mine foreldre vært hjemme og laget middag på kvelden, samt at min mor hadde vasket. Det var så utrolig godt å ikke komme hjem til kaos.

Tror også det er perfeksjonisten i meg som knekker meg. Har egentlig skyhøye krav til meg selv, og hva jeg skal få til. Et pent og rent hjem, gode eksamensresultater. Effektivitet på jobb. osv. Hven f.. tror jeg at jeg er... en Superwoman.....

Det er nok både kroppen og psyken som sier fra, at nå må jeg roe ned. Er med i flere selvhjelpsgrupper på kveldstid, og har nå måttet si fra meg verv, og gått ned til et møte i uka.Hører andre rusavhengige som går hver dag, evt tre fire møter i uka. Kaller meg fortsatt i tilfriskning, selv etter mot mitt tredje år etter misbruk av benzodiasepiner. det har liksom aldri vært et alternativ, å skulle bruke overhodet igjen.

Får se hvor lenge jeg holder på Efexor. Blir det ikke bedre etter to uker, får jeg enten slutte, eller bytte igjen.

Det har vært for store belastninger siste året for min del. samlivsbrudd, og problemer med den ene tenåringsdatteren min som har freaket ut. Brytningsfasen til min sønn, har liksom gått litt på skinner.

Vil gjerne prøve å avvente sykemelding helt. men er alternativet å hoppe av eksamen, blir det vel slik.

Allikevel så vet jeg ikke om det vil hjelpe meg så mye å sykemelde meg de siste 37,5%. Det er ikke mange vakter, og på en måte så gir det en viss stabilitet.Det kollegiale betyr en del for meg.

Er litt mere optimistisk i dag. Skal få med meg sønnen min ut og måke snø. Vi har nesten snødd inne her. Har ogå hund, og vi skal ut og gå litt etterpå.

Ha en fin dag, takk for respons:)

Klem og Mvh

[frosken]

Hei, god morgen. Jo, jeg har tilbud, men jeg har bare time en gang hver mnd. Psykologen har sagt at om det er helt krise, så kan vi ta en kveldstime.

Dette med familieråd har vi hatt noen ganger :0.Helt sikkert min egen feil at jeg ikke har satt nok krav tidligere mht det å hjelpe til hjemme.

Det hjelper litt rett ettterpå, så blir ingenting gjort om jeg ikke gjør det. Må bli mye striksere å holde tilbake lommepenger, om ikke oppgavene blir gjort.

Jeg har bedt om mer hjelp i fht foreldre. Og i går når jeg kom hjem fra jobb, hadde mine foreldre vært hjemme og laget middag på kvelden, samt at min mor hadde vasket. Det var så utrolig godt å ikke komme hjem til kaos.

Tror også det er perfeksjonisten i meg som knekker meg. Har egentlig skyhøye krav til meg selv, og hva jeg skal få til. Et pent og rent hjem, gode eksamensresultater. Effektivitet på jobb. osv. Hven f.. tror jeg at jeg er... en Superwoman.....

Det er nok både kroppen og psyken som sier fra, at nå må jeg roe ned. Er med i flere selvhjelpsgrupper på kveldstid, og har nå måttet si fra meg verv, og gått ned til et møte i uka.Hører andre rusavhengige som går hver dag, evt tre fire møter i uka. Kaller meg fortsatt i tilfriskning, selv etter mot mitt tredje år etter misbruk av benzodiasepiner. det har liksom aldri vært et alternativ, å skulle bruke overhodet igjen.

Får se hvor lenge jeg holder på Efexor. Blir det ikke bedre etter to uker, får jeg enten slutte, eller bytte igjen.

Det har vært for store belastninger siste året for min del. samlivsbrudd, og problemer med den ene tenåringsdatteren min som har freaket ut. Brytningsfasen til min sønn, har liksom gått litt på skinner.

Vil gjerne prøve å avvente sykemelding helt. men er alternativet å hoppe av eksamen, blir det vel slik.

Allikevel så vet jeg ikke om det vil hjelpe meg så mye å sykemelde meg de siste 37,5%. Det er ikke mange vakter, og på en måte så gir det en viss stabilitet.Det kollegiale betyr en del for meg.

Er litt mere optimistisk i dag. Skal få med meg sønnen min ut og måke snø. Vi har nesten snødd inne her. Har ogå hund, og vi skal ut og gå litt etterpå.

Ha en fin dag, takk for respons:)

Klem og Mvh

Interessant det du skriver om perfeksjonisme. Det er lett å bli fanget i en spiral mht hvor "ordentlig" ting skal være...

Høres ut som om det siste året har vært utrolig tøft! Sannsynligvis viktig å si fra seg flest mulig ekstrating i denne fasen, slik at den energien du har kan brukes på det som er viktigst nå. Skjønner at du ikke har lyst til å sykemelde deg - virker som om jobben gir deg positiv energi mer enn at den tapper.

Jeg har lest mye av det du har skrevet før om NA og din vei ut av misbruket. Jeg lurer på om det du ikke egentlig har grunn til å stole på deg selv slik at du evt. kan ta en pause fra arbeidet/deltagelsen i NA inntil du er ferdig med eksamen. Din beslutning om å ikke misbruke virker solid - og deltagelse i selvhjelpsgrupper kan jo også bli en form for "innbilt avhenighet"...

Håper du får en god helg - og at du får tid til en skitur!

*planlegger kveldens tur i lysløypa*

[meira]

Interessant det du skriver om perfeksjonisme. Det er lett å bli fanget i en spiral mht hvor "ordentlig" ting skal være...

Høres ut som om det siste året har vært utrolig tøft! Sannsynligvis viktig å si fra seg flest mulig ekstrating i denne fasen, slik at den energien du har kan brukes på det som er viktigst nå. Skjønner at du ikke har lyst til å sykemelde deg - virker som om jobben gir deg positiv energi mer enn at den tapper.

Jeg har lest mye av det du har skrevet før om NA og din vei ut av misbruket. Jeg lurer på om det du ikke egentlig har grunn til å stole på deg selv slik at du evt. kan ta en pause fra arbeidet/deltagelsen i NA inntil du er ferdig med eksamen. Din beslutning om å ikke misbruke virker solid - og deltagelse i selvhjelpsgrupper kan jo også bli en form for "innbilt avhenighet"...

Håper du får en god helg - og at du får tid til en skitur!

*planlegger kveldens tur i lysløypa*

Ha en fin tur i lysløypa i kveld:) høres deilig ut. Selv skal jeg sende ut tenåringsfrøkna for å måke. Ingen måking, ingen penger til helgen..

Klem,

[Gjest ingen super-woman]

Heisann, Meira!

Eg kjente meg sååå igjen på dette innlegget. Vi har mye lik hverdag.

Nå har du gått noen uker på antidepressiva. Eg lurer på om det går bedre med deg nå ved å bruke dem?

Beste hilsen

[meira]

Heisann, Meira!

Eg kjente meg sååå igjen på dette innlegget. Vi har mye lik hverdag.

Nå har du gått noen uker på antidepressiva. Eg lurer på om det går bedre med deg nå ved å bruke dem?

Beste hilsen

Hei:) beklager at jeg ikke har sett svaret ditt ør nå. Jo, jeg har god effekt, men den kom sent. Ca 5 uker etter oppstart. Det jeg merker er at jeg fortsatt er litt trett og intiativløs. Skulle vel værtr omvendt på denne medisinen. Men jeg vil ikke klage, det er himmel og hav i forskjell fra før.

mvh

[Gjest kvitsymra]

Hei:) beklager at jeg ikke har sett svaret ditt ør nå. Jo, jeg har god effekt, men den kom sent. Ca 5 uker etter oppstart. Det jeg merker er at jeg fortsatt er litt trett og intiativløs. Skulle vel værtr omvendt på denne medisinen. Men jeg vil ikke klage, det er himmel og hav i forskjell fra før.

mvh

Eg fikk tilbakemelding fra legen på psyk, at antidepressiva ikke ville ha hjulpet meg.

Hun og de andre legene som møtte meg denne helga, er samlet enige om at dette ville eg faktisk klart alene, uten hjelp fra psykiatere/psykologer. Depresjonen kommer visstnok at episoder som oppstod etter jul...

Så, her er eg. Utrolig sliten. Har vært alene om et barn med over 39oC i feber i 3 dager, mens storesøster skal kjøres til og fra et seminar hele helga. Skal bli så godt å få disse to i seng i kveld, og vite at barnefaren overtar i morgen tidlig. Mmmm