Trenger psykiater, men...

[Sarah Elizabeth]

Jeg har prøvd å gå i behandling hos to forskjellige psykiatere for noen år siden, men dessverre så sluttet jeg noe jeg angrer bittert på nå. Jeg blir bare dårligere med årene og trenger virkelig en psykiater. Allikevel er det noen problemer som hindrer meg i å skaffe hjelp.

Det ene er at jeg gråter så mye. Vet at det er normalt å gråte hos behandleren, men jeg gråter hele timen. Det skal -veldig- mye til før jeg gråter foran andre, men hos psykiateren tar det helt overhånd. For det første så er jeg pissredd for å i det hele tatt være der og for det andre så får jeg en følelse av å være så uendelig sliten når jeg må snakke om alt det vonde, at jeg liksom gir meg helt over. Jeg får dermed ikke fram et ord pga gråting og psykiateren må gjette seg til hva problemet er mens jeg presser fram "ja" og "nei". Det sier seg selv at på denne måten kommer vi ikke særlig langt og jeg føler at jeg kaster bort psykiaterens tid og at en annen burde få være der istedet for meg.

Hva tenker psykiateren om en pasient som bare gråter? Det er så flaut. Noen tips for hvordan jeg kan stoppe?

Det andre problemet er at jeg hos begge psykiaterne ikke har blitt trodd når jeg sier at jeg ikke slanker meg (er tynn ene og alene fordi jeg ikke har matlyst når jeg er dårlig, det er ikke slanking overhodet). Jeg blir heller ikke trodd når jeg sier at jeg aldri er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det er et slit og veldig meningsløst å måtte bruke tid på å overbevise dem om at dette ikke stemmer. Har jeg bare hatt uflaks med mine psykiatere eller er denne påprakkingen av traumer veldig utbredt? Det er ikke sånn at de påstår at det er noe jeg har fortrengt, men de må hele tiden gli "umerkelig" inn på dette temaet. Hva kan jeg si som er overbevisende nok til at jeg blir trodd?

En ting jeg også blir -veldig- ille berørt av, er psykiatere som må forsikre seg veldig om at jeg lover å komme neste gang. Jeg har ikke planer om å ta mitt eget liv, men blir ikke trodd på det punktet heller. Kan jeg si at jeg helst ikke vil at de skal kreve løfte av meg hver gang jeg har vært der? Synes det er så ubehagelig. Jeg sier ikke til dem at jeg vil ta livet mitt. Er det da måten jeg oppfører meg på som gjør at de tror det? Kan det være gråtingen?

[frosken]

Dersom du igjen får time hos psykiater, så kan du sende et brev på forhånd med omtrent samme ordlyd som det innlegget du skrev her. Du har gode poenger og argumenterer klart, og dette vil gi en ny behandler bedre mulighet for å ikke misforstå deg.

Siden du nesten bare gråter og ikke får sagt noe, så blir det vel fort til at behandleren driver med mye "gjetting" noe som sjelden fører noe særlig konstruktivt med seg.

Lykke til med et nytt forsøk!

[Villanda]

Ja, skriv!

Skriv dette du har skrevet her, og andre ting du vil formidle. Så kan du i alle fall levere det, selv om du skulle gråte og ikke få sagt så mye.

Vodnt å ikke bli trodd..