psykopati eller ikke?

[Gjest 4lesdis]

Elisabeth Endsjø sier i en artikkel at man må alternativt være "hard" mot psykopaten. hva legger hun i det,tro? betyr det at jeg bør konfrontere min datter med at hun oppleves som psykopat? eks vis sende henne Endsjøs artikkel om psykopatens kjennetegn? hun er i tyveårene og bor ikke sammen med meg, men hun har nå ansvar hva gjelder både barn og mann. mannen har kanskje ikke oppdaget hennes "ondskapsfulle" sider. (meg vil hun ikke ha noe med å gjøre) og iflg Endsjøs argumentsjon er det ikke overraskende at jeg føler meg som et offer (men det er vel ikke alle som føler seg sånn?)

og kalles psykopat vil vel trigge henne enda mer til å ta avstand fra meg? eller vil hun ikke reagere vesentlig på det?

kan dr Dahl svare meg, takk!

[frosken]

Hvis din datter ikke ønsker kontakt med deg, så er vel dette noe du bør respektere?

Relasjonen mellom deg og henne kan være helt ulik den hun har til andre mennesker.

Hva håper du å oppnå ved å fortelle henne at du opplever henne som psykopat?

[Gjest Pontiac]

Tror ikke du vil oppnå noe positivt ved å informere din datter om at du ser på henne som en psykopat.

Ønsker du kontakt så skriv et brev til henne hvor du spør om hva som er galt mellom dere, si du savner henne og er der hvis hun ønsker å nærme seg deg igjen.

La henne leve sitt eget liv og ta sine egne valg.

De rundt henne får oppdage selv det som er "galt" hvis det er noe.

[AnnaSara]

Jeg tror ikke det nytter å snakke til henne. Hvis hun er det du kaller psykopat, så vil hun helt mangle selvinnsikt.

Ta heller en fortrolig prat med mannen hennes. Si at du er bekymret....spør hvordan han opplever henne...og om hennes adferd evt. går ut over barna.

Lykke til!

[Gjest 4lesdis]

Jeg tror ikke det nytter å snakke til henne. Hvis hun er det du kaller psykopat, så vil hun helt mangle selvinnsikt.

Ta heller en fortrolig prat med mannen hennes. Si at du er bekymret....spør hvordan han opplever henne...og om hennes adferd evt. går ut over barna.

Lykke til!

hei.takk for svar.men tror du ikke det vil oppfattes som illojalt. tross alt det er jo ikke et helt alminnelig personlighetstrekk vi snakker om. kanskje oppfattes som skittkasting?

[Qwerty2]

Hei. Vet hva du sliter med. Min svigermor er psykopat og også min eldste bror, og tro meg, det er ingen vits å ta det opp. Personen selv skjønner ikke selv at en er psykopat. Jo, du kan si det rett ut og være "hard" mot en, personen vil da bli fly forbanna på deg og se på deg som en uvenn/ i den forstand at sinnet alltid vil ligge der, selv om personen ikke alltid viser det. En psykopat skjønner ikke at du vil han/hun vel. De hører hva du sier, men hører ikke alikevel. Det du sier er å håne ned på en, ikke å hjelpe. Skjønner du? Jeg har slitt med en psykopatisk bror hele livet, og endte også opp med en svigermor, så jeg begynner å skjønne dem - de er vanskelige, og så lenge det ikke finnes verken medisiner eller annen måte å gjøre dem friske, så vil problemene være der hele tiden! Du kan si hva du mener om personen, men personen vil egentlig ikke skjønne det!

[Gjest 4lesdis]

Hei. Vet hva du sliter med. Min svigermor er psykopat og også min eldste bror, og tro meg, det er ingen vits å ta det opp. Personen selv skjønner ikke selv at en er psykopat. Jo, du kan si det rett ut og være "hard" mot en, personen vil da bli fly forbanna på deg og se på deg som en uvenn/ i den forstand at sinnet alltid vil ligge der, selv om personen ikke alltid viser det. En psykopat skjønner ikke at du vil han/hun vel. De hører hva du sier, men hører ikke alikevel. Det du sier er å håne ned på en, ikke å hjelpe. Skjønner du? Jeg har slitt med en psykopatisk bror hele livet, og endte også opp med en svigermor, så jeg begynner å skjønne dem - de er vanskelige, og så lenge det ikke finnes verken medisiner eller annen måte å gjøre dem friske, så vil problemene være der hele tiden! Du kan si hva du mener om personen, men personen vil egentlig ikke skjønne det!

Qwerty! takk for svar. har du en formening om at det kan være smart å ta opp problemet/fortelle hva du "vet" til hennes mann? syns ikke det høres spes smart ut, men er åpen for alle råd!

[Qwerty2]

Qwerty! takk for svar. har du en formening om at det kan være smart å ta opp problemet/fortelle hva du "vet" til hennes mann? syns ikke det høres spes smart ut, men er åpen for alle råd!

Hun er dessverre alene! Hennes mann forsvant for 20 år siden. Han er i min manns vennekrets, og han VET hva som feiler henne! Derfor han stakk - han orket ikke mer tror jeg.

Det er synd på en slik person, men dessverre, ingenting en kan få gjort! Hadde det vært så enkelt! Hun er et alle tiders menneske, men når psykopattendensene dukker opp da er det best å styre unna! (PS: Jeg har utdannelse innen et yrket i nærheten, og jeg vet kjennetegnene og alt det der, så jeg vet også litt om hvordan dama har det, og skulle gjerne hjulpet hadde noe fungert!)

[Gjest Multippel]

En med dyssosial pf vil stadig forsøke å få kontroll på deg. Han/hun vil hele tiden være i beredskap for å manipulere deg. Som virkemidler kan svært sjarmernde og lumske måter surre deg inn i dette nettverket av virkemidler. Å være hard mot en psykopat betyr, tror jeg, uten å ha lest artikkelen, at du må ha en totalt avvisende holdning. Du må for guds skyld holde avstand. Det betyr at du ikke diskuterer, ikke går med på, alle midlene vedkommende bruker for å få kontroll på deg igjen.En psykopat vil jo straks han hun har kontrollen igjen bli drittsekk...Derfor er det tvingende nødvendig med avstand og faktisk en hardhet.

Jeg tror at det beste du kan gjøre i forhold til din datter, er å la henne få være den hun er. Ønsker hun ikke kontakt så forstår jeg at det er leit. Jeg tror kanskje at det er noe i det å tørre å miste noen...kanskje vil hun ta kontakt igjen når hun kjenner at hun er klar for det.

Jeg tror ikke det har noen hensikt å kalle henne psykopat.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På den ene side synes jeg det er riktig å konfrontere henne med hvordan hun fremstår.

På den annen side tror jeg ikke det har særlig effekt dersom hun virkelig er en psykopat. Da vil hn mene at det er dere som misforstår.

[Gjest 4lesdis]

En med dyssosial pf vil stadig forsøke å få kontroll på deg. Han/hun vil hele tiden være i beredskap for å manipulere deg. Som virkemidler kan svært sjarmernde og lumske måter surre deg inn i dette nettverket av virkemidler. Å være hard mot en psykopat betyr, tror jeg, uten å ha lest artikkelen, at du må ha en totalt avvisende holdning. Du må for guds skyld holde avstand. Det betyr at du ikke diskuterer, ikke går med på, alle midlene vedkommende bruker for å få kontroll på deg igjen.En psykopat vil jo straks han hun har kontrollen igjen bli drittsekk...Derfor er det tvingende nødvendig med avstand og faktisk en hardhet.

Jeg tror at det beste du kan gjøre i forhold til din datter, er å la henne få være den hun er. Ønsker hun ikke kontakt så forstår jeg at det er leit. Jeg tror kanskje at det er noe i det å tørre å miste noen...kanskje vil hun ta kontakt igjen når hun kjenner at hun er klar for det.

Jeg tror ikke det har noen hensikt å kalle henne psykopat.

takk til multippel.men hvordan få henne til å forstå at hun er psykopat?jeg mener:akkurat som du forteller noen at de rett og slett har en personlighetsforstyrrelse? Årsaken til vårt problem oss mellom vil jo oppleves som et mysterium for henne så lenge jeg ikke hjelper henne å forstå? uansett om hun er psykopat eller ei! håper på flere innspill!

[Gjest Multippel]

takk til multippel.men hvordan få henne til å forstå at hun er psykopat?jeg mener:akkurat som du forteller noen at de rett og slett har en personlighetsforstyrrelse? Årsaken til vårt problem oss mellom vil jo oppleves som et mysterium for henne så lenge jeg ikke hjelper henne å forstå? uansett om hun er psykopat eller ei! håper på flere innspill!

Jeg tror at hvis hun er psykopat så vil deres forhold alltid være vanskelig.

Hun vil som NHD sier ikke forstå problemet. For en psykopat er det jo de andre som har problemer og begrensninger.De andre som er syke.

Jeg tror min x var psykopat. Det har tatt meg 20 år å tørre å bruke ett sånt begrep om et annet menneske. Jeg har de siste årene klart å sette grenser for meg selv.

Men det er jo ikke sikkert hun er det? Jeg ville konfrontert henne med hva som for deg blir vanskelig. Jeg tror ville prøvd å holde JEG form. dvs uttrykke hva du ikke klarer. Det er mindre truende. Men hvis hun er psykopat tror jeg problemene ikke tar slutt.

[Gjest Jente31]

takk til multippel.men hvordan få henne til å forstå at hun er psykopat?jeg mener:akkurat som du forteller noen at de rett og slett har en personlighetsforstyrrelse? Årsaken til vårt problem oss mellom vil jo oppleves som et mysterium for henne så lenge jeg ikke hjelper henne å forstå? uansett om hun er psykopat eller ei! håper på flere innspill!

Om hun har denne personlighetsforstyrrelsen, så tror jeg desverre ikke du kan gjøre så mye.

Jeg kan forstå din fortvilelse (tror min far er psykopat). Men i deres øyne har de ingen feil, det er ikke dem det er noe galt med, men alle andre.

De mangler innsikt. Jeg har lest, at om de ønsker behandling, så er ofte dette for å oppnå noe.

Hva som menes med hardt mot hardt er jeg ikke sikker på. Men jeg har forstått det slik, at dette er meget vanskelig å behandle, nesten umulig?

Jeg tror neppe det blir bedre om du konfronterer henne med dette. Kansje verre? Vet ikke. Det er selvfølgelig opp til deg. Men du har fått gode råd, også fra N.H.D, som jeg ville tenkt litt over.

[Gjest 4lesdis]

Om hun har denne personlighetsforstyrrelsen, så tror jeg desverre ikke du kan gjøre så mye.

Jeg kan forstå din fortvilelse (tror min far er psykopat). Men i deres øyne har de ingen feil, det er ikke dem det er noe galt med, men alle andre.

De mangler innsikt. Jeg har lest, at om de ønsker behandling, så er ofte dette for å oppnå noe.

Hva som menes med hardt mot hardt er jeg ikke sikker på. Men jeg har forstått det slik, at dette er meget vanskelig å behandle, nesten umulig?

Jeg tror neppe det blir bedre om du konfronterer henne med dette. Kansje verre? Vet ikke. Det er selvfølgelig opp til deg. Men du har fått gode råd, også fra N.H.D, som jeg ville tenkt litt over.

takk til alle som har gitt råd. hva gjelder dr dahl så har han ennå ikke svart på mitt spørsmål hva gjelder artiklen til Endsjø, dessverre!han utgir seg for å være "ekspert" så jeg hadde forventet noe annet...

[ylvali1365381015]

Hvis din datter ikke ønsker kontakt med deg, så er vel dette noe du bør respektere?

Relasjonen mellom deg og henne kan være helt ulik den hun har til andre mennesker.

Hva håper du å oppnå ved å fortelle henne at du opplever henne som psykopat?

Er ikke det helt forståelig og klart da?

Hadde jeg hatt en psykopat i familien ville jeg ønsket å avdekke uheldige følger for eventuelle barn... Særlig dersom disse var mine barnebarn!

Ikke lett å respektere og avfinne seg med at man ikke får ha kontakt med egne barnebarn. Det burde vært en menneskerett etter min mening, dersom det ikke forligger gode grunner til at slik kontakt ikke burde forekomme.

Synes mange svar her i tråden er rileig kalde og blaserte...

[Gjest 4lesdis]

Er ikke det helt forståelig og klart da?

Hadde jeg hatt en psykopat i familien ville jeg ønsket å avdekke uheldige følger for eventuelle barn... Særlig dersom disse var mine barnebarn!

Ikke lett å respektere og avfinne seg med at man ikke får ha kontakt med egne barnebarn. Det burde vært en menneskerett etter min mening, dersom det ikke forligger gode grunner til at slik kontakt ikke burde forekomme.

Synes mange svar her i tråden er rileig kalde og blaserte...

til ylvali.det jeg stusser over er den resignasjonen alle innleggene gir et inntrykk av.er det fordi psykopati fortsatt skal være et hysj-hysj-tema?-den holdningen gagner vel ingen, spesielt ikke psykopaten selv!derfor etterlyser jeg fremdeles et svar som "henger på greip"!

[Gjest Multippel]

Hvis du slår opp på psykopati på nettet, så vil du få en kanskje bedre oversikt over psykopatibegrepet.

Psykopater kan jo ikke helbredes!

De klarer ikke leve seg inn i andre mennesker, og tar ikke ansvar.

De er mistenksomme og redde og kommer fort i forsvar.

De er ikke følelseskalde...tvert imot kan de ha masse følelser med de følesene er deres egne og dreier seg rundt sitt eget velbefinnende.

De har ofte en snylter eller parasittlevestil.

De er narcisistiske og tror de er bedre enn alle andre.

Og OBS DE TAR ALDRI ANSVAR

De eier ikke respekt for lover og regler eller autoriteter.

De eier ikke skamfølelse og snur virkeligheten på hodet.

De kan være svært nærtagene og bli voldelige om du truer deres verdighet.

De kan være kreative og interessante og veldig sjarmerende.

De har en hensikt med det de gjør. Om de truer eller sjarmerer, de skal oppnå noe...

Pus pus helvetes katt teknikker.

Ja dette er ett portrett av min x. Kanskje ikke litteraturen støtter alle punktene. Men dette føler jeg veldig sterkt at må være en psykopat.

Jeg er nå 38 år og jeg ble sammen med han da jeg var 18 år. Det er 20 år siden. Jeg prøvde jeg....

Hvis din datter virkelig er en psykopat tror jeg ikke NOE nytter.

[frosken]

Er ikke det helt forståelig og klart da?

Hadde jeg hatt en psykopat i familien ville jeg ønsket å avdekke uheldige følger for eventuelle barn... Særlig dersom disse var mine barnebarn!

Ikke lett å respektere og avfinne seg med at man ikke får ha kontakt med egne barnebarn. Det burde vært en menneskerett etter min mening, dersom det ikke forligger gode grunner til at slik kontakt ikke burde forekomme.

Synes mange svar her i tråden er rileig kalde og blaserte...

Jeg stusset på at vedkommende fremstiller situasjonen som at datteren er psykopat, men at dette har kanskje ikke hennes ektefelle oppdaget ennå. Hvis datteren er psykopat, så er det ingen grunn til å tro at en henvendelse fra moren med informasjon om dette skal bedre situasjonen for familien. Og hvis ikke datteren er psykopat, synes jeg en slik henvendelse er svært velegnet til å skape ytterligere problemer i familien.

Derimot er det etter min oppfatning, forståelig om moren ønsker å forsøke å gjenopprette kontakten med datteren, men til dette er andre metoder enn å informere hennes ektefelle om evt. negative egenskaper mer hensiktsmessige.

[Gjest 4lesdis]

Jeg stusset på at vedkommende fremstiller situasjonen som at datteren er psykopat, men at dette har kanskje ikke hennes ektefelle oppdaget ennå. Hvis datteren er psykopat, så er det ingen grunn til å tro at en henvendelse fra moren med informasjon om dette skal bedre situasjonen for familien. Og hvis ikke datteren er psykopat, synes jeg en slik henvendelse er svært velegnet til å skape ytterligere problemer i familien.

Derimot er det etter min oppfatning, forståelig om moren ønsker å forsøke å gjenopprette kontakten med datteren, men til dette er andre metoder enn å informere hennes ektefelle om evt. negative egenskaper mer hensiktsmessige.

til frosken.jeg tenker som deg.og jeg tror min datter med sine løgner har fremstilt MEG som en som trenger profesjonell hjelp.jeg er jo som offer til tider "ute av balanse" (noe hun sørger for med jevne mellomrom) og kommer med utspill fordi jeg er et følelsesmenneske som nå lider.derfor tror jeg han ennå ikke helt har forstått hva hun driver med. de er midt i 20-årene og ikke så spes modne.- har kommet til et punkt der jeg blir tilbudt psykiatrisk hjelp for å få ro i sjelen....

[ylvali1365381015]

Jeg stusset på at vedkommende fremstiller situasjonen som at datteren er psykopat, men at dette har kanskje ikke hennes ektefelle oppdaget ennå. Hvis datteren er psykopat, så er det ingen grunn til å tro at en henvendelse fra moren med informasjon om dette skal bedre situasjonen for familien. Og hvis ikke datteren er psykopat, synes jeg en slik henvendelse er svært velegnet til å skape ytterligere problemer i familien.

Derimot er det etter min oppfatning, forståelig om moren ønsker å forsøke å gjenopprette kontakten med datteren, men til dette er andre metoder enn å informere hennes ektefelle om evt. negative egenskaper mer hensiktsmessige.

Ja, det kan kanskje tenkes. Spørsmålet er da om datteren skal være den som alle skal tekkes hele tiden? Og om en slik tilnærmelse vil kreve at moren aksepterer og underkaster seg eventuelle maktdemonstrasjoner fra datterens side? Det kan jeg skjønne vil oppfattes som en anerkjennelse av datterens adferd, og dermed føles grunnleggende feil for moren.

Aner ikke om diagnsen stemmer, man bør jo være ytterst forsiktig med å stemple noen som psykopater uten solid hold for det.

Det ville vært merkelig dersom en mor påstod slikt uten at det hadde rot i virkeligheten...

Ikke uenig i rådene bl.a. du gir, men synes det er lite forståelse og desto mer avvisning av hele problemstillingen.

Litt sånn macho... "Enkelt og greit", liksom - ikkeno å fundere over...