psykopati eller ikke?

[frosken]

Ja, det kan kanskje tenkes. Spørsmålet er da om datteren skal være den som alle skal tekkes hele tiden? Og om en slik tilnærmelse vil kreve at moren aksepterer og underkaster seg eventuelle maktdemonstrasjoner fra datterens side? Det kan jeg skjønne vil oppfattes som en anerkjennelse av datterens adferd, og dermed føles grunnleggende feil for moren.

Aner ikke om diagnsen stemmer, man bør jo være ytterst forsiktig med å stemple noen som psykopater uten solid hold for det.

Det ville vært merkelig dersom en mor påstod slikt uten at det hadde rot i virkeligheten...

Ikke uenig i rådene bl.a. du gir, men synes det er lite forståelse og desto mer avvisning av hele problemstillingen.

Litt sånn macho... "Enkelt og greit", liksom - ikkeno å fundere over...

Enig i at jeg kanskje godt kunne vært mer imøtekommende i forhold til trådstarter, og at responsen hun fikk kanskje var vel kontant.

Men jeg mener fortsatt at dersom en datter i tyveårene ønsker å holde avstand til sin mor, så kan det være gode grunner for dette psykologisk sett. Jeg har liten tro på at det er konstruktivt å tvinge seg til kontakt med henne - og enda mindre fornuftig synes jeg det er å ville informere hennes ektefelle ut i fra troen på at han ikke har sett hennes svake sider.

Voksne døtre må få leve sine egne liv, ofte blir de mer vettuge etter som de får mer erfaring :-)

Dersom det er barn i familien som man har gode grunner til å tro at lider overlast, blir dette et myhyyyye mer komplekst problem å håndtere.

[frosken]

til frosken.jeg tenker som deg.og jeg tror min datter med sine løgner har fremstilt MEG som en som trenger profesjonell hjelp.jeg er jo som offer til tider "ute av balanse" (noe hun sørger for med jevne mellomrom) og kommer med utspill fordi jeg er et følelsesmenneske som nå lider.derfor tror jeg han ennå ikke helt har forstått hva hun driver med. de er midt i 20-årene og ikke så spes modne.- har kommet til et punkt der jeg blir tilbudt psykiatrisk hjelp for å få ro i sjelen....

Ta i mot hjelp for din egen del. Døtre kan være tyranner mot sine mødre - uten at de dermed nødvendigvis har psykopatiske trekk.

Dersom du selv får bearbeidet dine reaksjoner på hva hennes atferd gjør med deg, så blir du sannsynligvis mer trygg på deg selv og kommer til å tåle hennes avvisning og andre vonde utspill bedre.

[Gjest 4lesdis]

Enig i at jeg kanskje godt kunne vært mer imøtekommende i forhold til trådstarter, og at responsen hun fikk kanskje var vel kontant.

Men jeg mener fortsatt at dersom en datter i tyveårene ønsker å holde avstand til sin mor, så kan det være gode grunner for dette psykologisk sett. Jeg har liten tro på at det er konstruktivt å tvinge seg til kontakt med henne - og enda mindre fornuftig synes jeg det er å ville informere hennes ektefelle ut i fra troen på at han ikke har sett hennes svake sider.

Voksne døtre må få leve sine egne liv, ofte blir de mer vettuge etter som de får mer erfaring :-)

Dersom det er barn i familien som man har gode grunner til å tro at lider overlast, blir dette et myhyyyye mer komplekst problem å håndtere.

takk til alle for kloke innspill.- er ikke i tvil om at min datter er psykopat! brikkene er falt på plass.men:hva med det barnet som vokser opp? selv er jeg vokst opp med en far som har trakkasert meg hele livet.mange psykopatiske sider ved ham.vi ses ikke idag.jeg er s.k. ressurssterk men er preget.hva med barnet? er det noe som bør "gjøres" i forhold til barnet? i tilfelle hvem forholder jeg meg til? jeg er kjent med Barnelovens hensyn til "barnet" osv.men, noen tips??