Om offerrollen

[Gjest Multippel]

Jeg bare sitter og tenker litt.

Det er antagelig mange her inne på dette forumet som er og har vært offer for forskjellige typer omstendigheter.

Jeg syns det er en viktig distingsjon dette å være offer for noe og være i en offerrolle.

Har en blitt utsatt for alvorlige overgrep har en rett til å være forbanna og også synes synd på seg selv!

Det er idet en går fra å være ett offer til å gjøre noe med situasjonen sin til det bedre at en går fra det å være offer til ikke å være det lenger!

[Gjest Magna]

Hei Multippel.

Jeg tenker noen ganger at det å være offer er så negativt beskrevet mange ganger at det er til å skamme seg over. Denne betegnelsen blandes ofte sammen med en aktiv offerrolle-bruker.

Noen mennesker er faktisk så skadet av det de var utsatt for at de aldri kan leve ett normalt liv...De har blitt skadet, vært ett offer.

Men det med offerrolle er noe annet. Noen ganger er det en rolle som kan gi ett menneske noe positivt ved å være i den rollen. Den fritar for ansvar for egne handlinger.

Min mor elsket den rollen. Og har hele sitt liv aldri gitt slipp på den. Hun har hatt en enorm makt over sine nærmeste. Det og ikke komme i klørne på noen som virkelig missbruker denne rollen som er en fare.

Mang en gang i livet mitt har jeg følt trang til å virkelig få satt på plass offerpersoner, de er så sterke mange ganger.

[Gjest Multippel]

Hei Multippel.

Jeg tenker noen ganger at det å være offer er så negativt beskrevet mange ganger at det er til å skamme seg over. Denne betegnelsen blandes ofte sammen med en aktiv offerrolle-bruker.

Noen mennesker er faktisk så skadet av det de var utsatt for at de aldri kan leve ett normalt liv...De har blitt skadet, vært ett offer.

Men det med offerrolle er noe annet. Noen ganger er det en rolle som kan gi ett menneske noe positivt ved å være i den rollen. Den fritar for ansvar for egne handlinger.

Min mor elsket den rollen. Og har hele sitt liv aldri gitt slipp på den. Hun har hatt en enorm makt over sine nærmeste. Det og ikke komme i klørne på noen som virkelig missbruker denne rollen som er en fare.

Mang en gang i livet mitt har jeg følt trang til å virkelig få satt på plass offerpersoner, de er så sterke mange ganger.

Jeg tror vi er veldig enig.

Men jeg tror også at om du er blitt utsatt så har du rett til eller kanskje er det til og med sunt og reagere på hva du er blitt uttsatt for.

Jeg føler det er forskjell på det og det å bare bli i offerrollen.

Jeg tror offerrollen kanskje er ett sted for mennesker som er redde for å stå på egne bein.

Jeg er litt usikker.

Jeg tenkte tanken. Fordi jeg kanskje kan sees på som et offer for en voldelig mann. Jeg hater å være offer. Jeg er slett ikke en som liker eller dyrker denne rollen. Jeg går også alle de skrittende jeg skal ta for å få meg på beina. Jeg tenkte at idet jeg begynte dette arbeidet så sluttet min tilværelse som offer. Jeg tar kontroll og jobber for å få til konstruktive løsninger.

Jeg syns det er en kjempeforskjell i det.

[Gjest Multippel]

Hei Multippel.

Jeg tenker noen ganger at det å være offer er så negativt beskrevet mange ganger at det er til å skamme seg over. Denne betegnelsen blandes ofte sammen med en aktiv offerrolle-bruker.

Noen mennesker er faktisk så skadet av det de var utsatt for at de aldri kan leve ett normalt liv...De har blitt skadet, vært ett offer.

Men det med offerrolle er noe annet. Noen ganger er det en rolle som kan gi ett menneske noe positivt ved å være i den rollen. Den fritar for ansvar for egne handlinger.

Min mor elsket den rollen. Og har hele sitt liv aldri gitt slipp på den. Hun har hatt en enorm makt over sine nærmeste. Det og ikke komme i klørne på noen som virkelig missbruker denne rollen som er en fare.

Mang en gang i livet mitt har jeg følt trang til å virkelig få satt på plass offerpersoner, de er så sterke mange ganger.

Ma bare tilføye at jeg syns du fikk frem ett godt poeng i dette.

Jeg syns kanskje du fikk satt bedre ord på dette enn meg.

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som er så tydlig slike offermennesker.

Å kjenne at man har problemer etter årevis med vold er jo ikke det samme som åvære i offer rollen.

Det er først nå i det siste at jeg har begynt å føle sinne i forhold til hva som har skjedd meg. Jeg tror det er ett sunnhetstegn.

[Gjest Jente31]

Jeg tror vi er veldig enig.

Men jeg tror også at om du er blitt utsatt så har du rett til eller kanskje er det til og med sunt og reagere på hva du er blitt uttsatt for.

Jeg føler det er forskjell på det og det å bare bli i offerrollen.

Jeg tror offerrollen kanskje er ett sted for mennesker som er redde for å stå på egne bein.

Jeg er litt usikker.

Jeg tenkte tanken. Fordi jeg kanskje kan sees på som et offer for en voldelig mann. Jeg hater å være offer. Jeg er slett ikke en som liker eller dyrker denne rollen. Jeg går også alle de skrittende jeg skal ta for å få meg på beina. Jeg tenkte at idet jeg begynte dette arbeidet så sluttet min tilværelse som offer. Jeg tar kontroll og jobber for å få til konstruktive løsninger.

Jeg syns det er en kjempeforskjell i det.

Hei multippel!

Jeg tenker det samme som deg, jeg tenker også at det kansje er sunt å reagere: være sint for det du er blitt utsatt for.

Nå har vi pratet mye sammen:-). Og vi har en del til felles.

Men om du er blitt utsatt for overgrep, og ikke reagerer på det.. hva da? Kommer reaksjonen senere i livet?

Jeg er blitt utsatt for fæle overgrep i hele oppveksten. Men var aldri sint. For meg var dette normalt.

Jeg har derimot vært litt bitter i voksen alder. Ikke sånn at det plager meg. Men jeg har nok tenkt at hadde det ikke vært for det og det, så hadde ting kansje vært annerledes i mitt voksenliv. Ting kan kansje føles litt urettferdig pga dette. Jeg ble frarøvet ganske mye.

Jeg vet ikke om det er sånn at noen er sterkere enn andre, og derfor takler ting bedre. Jeg vet heller ikke om jeg kan si at jeg er i en offerolle.

Jeg vet bare at jeg ikke ønsker at noen skal synes synd på meg. Jeg vil bare være "normal"!! :-)

[Gjest Multippel]

Hei multippel!

Jeg tenker det samme som deg, jeg tenker også at det kansje er sunt å reagere: være sint for det du er blitt utsatt for.

Nå har vi pratet mye sammen:-). Og vi har en del til felles.

Men om du er blitt utsatt for overgrep, og ikke reagerer på det.. hva da? Kommer reaksjonen senere i livet?

Jeg er blitt utsatt for fæle overgrep i hele oppveksten. Men var aldri sint. For meg var dette normalt.

Jeg har derimot vært litt bitter i voksen alder. Ikke sånn at det plager meg. Men jeg har nok tenkt at hadde det ikke vært for det og det, så hadde ting kansje vært annerledes i mitt voksenliv. Ting kan kansje føles litt urettferdig pga dette. Jeg ble frarøvet ganske mye.

Jeg vet ikke om det er sånn at noen er sterkere enn andre, og derfor takler ting bedre. Jeg vet heller ikke om jeg kan si at jeg er i en offerolle.

Jeg vet bare at jeg ikke ønsker at noen skal synes synd på meg. Jeg vil bare være "normal"!! :-)

Det forstår jeg godt.

At noen synes synd på er jo faktisk litt sånn respektløst syns jeg.

hvis noen synes synd på meg så er jeg jo noe svakelig.

Jeg tror heller man burde fokusere på alt man har klart og den styrken en har utvist ved å klare det.

Jeg syns du høres veldig sterk ut.

Og jeg syns du høres modig ut.

Noen ganger tror jeg vi liksom tenker for mye i begreper. Hvis du leser magna sitt bidrag så syns iallefall jeg at han/hun formulerte dette godt.

Å være i offerrollen er noe en bruker som ett maktmiddel ovenfor andre. Det er ett sted en liker å være og ikke ønsker å forlate. Det er noe annet.

Når man jobber så intenst som du gjør med å få forandret din egen situasjon så er du langt ifra ett offer. Da har du kontrollen tenker jeg.

[Gjest Jente31]

Det forstår jeg godt.

At noen synes synd på er jo faktisk litt sånn respektløst syns jeg.

hvis noen synes synd på meg så er jeg jo noe svakelig.

Jeg tror heller man burde fokusere på alt man har klart og den styrken en har utvist ved å klare det.

Jeg syns du høres veldig sterk ut.

Og jeg syns du høres modig ut.

Noen ganger tror jeg vi liksom tenker for mye i begreper. Hvis du leser magna sitt bidrag så syns iallefall jeg at han/hun formulerte dette godt.

Å være i offerrollen er noe en bruker som ett maktmiddel ovenfor andre. Det er ett sted en liker å være og ikke ønsker å forlate. Det er noe annet.

Når man jobber så intenst som du gjør med å få forandret din egen situasjon så er du langt ifra ett offer. Da har du kontrollen tenker jeg.

Tusen takk for det:-)

Skal på helsestasjonen i morgen... gruer meg, jeg må gjøre noe veldig ubehagelig. Men samtidig ser jeg det som en nødvendighet for barnas skyld og for å komme videre.

Og videre,- det vil jeg.

[Gjest Multippel]

Tusen takk for det:-)

Skal på helsestasjonen i morgen... gruer meg, jeg må gjøre noe veldig ubehagelig. Men samtidig ser jeg det som en nødvendighet for barnas skyld og for å komme videre.

Og videre,- det vil jeg.

Jeg skal tenke på deg!

Jeg måtte styre med skolene idag...informere de om barnevernet etc.

Gruer meg til å ringe til legen...

Jeg driver og opparbeider meg styrke til dette.

Jeg har nok noen angstproblemer ja!

Jeg syns du er modig.

Dessuten høres det ut som du tenker ganske rett og er forferdelig rimelig i det du sier.

Dette kommer til å gå bra!

Kjempeklem

[Gjest Jente31]

Jeg skal tenke på deg!

Jeg måtte styre med skolene idag...informere de om barnevernet etc.

Gruer meg til å ringe til legen...

Jeg driver og opparbeider meg styrke til dette.

Jeg har nok noen angstproblemer ja!

Jeg syns du er modig.

Dessuten høres det ut som du tenker ganske rett og er forferdelig rimelig i det du sier.

Dette kommer til å gå bra!

Kjempeklem

Tusen takk og i like måte!

Syns det høres ut som du har mye å stri med sjøl. Jeg har stor tro på at du blir sterk nok til legebesøket. Alt det andre du har ordnet opp med beviser det.

Kjemmpeklem tilbake:-)

[Gjest Jente31]

Jeg skal tenke på deg!

Jeg måtte styre med skolene idag...informere de om barnevernet etc.

Gruer meg til å ringe til legen...

Jeg driver og opparbeider meg styrke til dette.

Jeg har nok noen angstproblemer ja!

Jeg syns du er modig.

Dessuten høres det ut som du tenker ganske rett og er forferdelig rimelig i det du sier.

Dette kommer til å gå bra!

Kjempeklem

Da er det gjort.... sitter med en klump i halsen samtidig som jeg føler en utrolig lettelse.. Tusen takk for oppbacking:-) Slenger over en klem til deg jeg!

[Gjest Multippel]

Da er det gjort.... sitter med en klump i halsen samtidig som jeg føler en utrolig lettelse.. Tusen takk for oppbacking:-) Slenger over en klem til deg jeg!

Takk! og jeg sender en klem tilbake!

Gikk det bra? Følte du at du ble forstått?

Jeg tenker at du har endel å tenke på nå!

Jeg syns du er kjempeflink og modig! Virkelig!

!

[Gjest Jente31]

Takk! og jeg sender en klem tilbake!

Gikk det bra? Følte du at du ble forstått?

Jeg tenker at du har endel å tenke på nå!

Jeg syns du er kjempeflink og modig! Virkelig!

!

Det gikk veldig bra. Jeg klarte å være så rolig og avslappet samtidig. Jeg fikk sagt ting akkurat som de er, og ja, jeg ble møtt med forståelse.. Hun tar tak i det med en gang, og takket for at jeg var så ærlig.

Men som jeg sa, så har jeg bestemt meg for å ikke legge skul på noe, heller ikke mine egne feil. Kommer jo ikke lenger om man skal gjøre det. Sist vi var i kontakt med helsestasjonen i forbindelse med min datter (da vi gikk på det kurset) var jeg ikke ærlig. Da beskyttet jeg mannen min. Og det hjalp tydeligvis ikke...

Jeg sa det rett ut, at jeg ikke har våget å sagt noe til noen bl a pga barnevern mm. Hun tar som sagt tak i det, hun skulle prate med lærern hennes med en gang, og ta det opp i et anonymt møte på jobben kl to idag, med sine kollegaer, og drøfte det.

Det var ulike tiltak som kunne settes i gang, bl.a kunne en familie terapeut komme hjem til oss og observere o.l (da tenkte jeg på nanny hjelpen:), barnevernet hadde noen tiltak, og Bup osv..

Så ja, jeg ble nok tatt skikkelig på alvor.

Nå er snø ballen begynt å rulle, og jeg har mange tanker rundt dette. Men jeg må si jeg føler en utrolig lettelse.

Jeg har hatt store bryst smerter siste tiden pga dette, og jeg merker at det løsner. Rart.. :-) Jeg merker også at bare det å kunne si til noen i RL hva som skjer, og det å kunne være helt ærlig uten å legge skul på noe gjør noe med meg.

Mest av alt har jeg lyst til å brøle ut "nå har jeg gjort det". Det kan ikke beskrives hvor godt det føles, og hvilken byrde som er lettet fra mine skuldre:-)

Jeg har ikke snakket så mye med mannen min enda, men skal forsøke i kveld, høre hva han mener.

[Gjest Multippel]

Det gikk veldig bra. Jeg klarte å være så rolig og avslappet samtidig. Jeg fikk sagt ting akkurat som de er, og ja, jeg ble møtt med forståelse.. Hun tar tak i det med en gang, og takket for at jeg var så ærlig.

Men som jeg sa, så har jeg bestemt meg for å ikke legge skul på noe, heller ikke mine egne feil. Kommer jo ikke lenger om man skal gjøre det. Sist vi var i kontakt med helsestasjonen i forbindelse med min datter (da vi gikk på det kurset) var jeg ikke ærlig. Da beskyttet jeg mannen min. Og det hjalp tydeligvis ikke...

Jeg sa det rett ut, at jeg ikke har våget å sagt noe til noen bl a pga barnevern mm. Hun tar som sagt tak i det, hun skulle prate med lærern hennes med en gang, og ta det opp i et anonymt møte på jobben kl to idag, med sine kollegaer, og drøfte det.

Det var ulike tiltak som kunne settes i gang, bl.a kunne en familie terapeut komme hjem til oss og observere o.l (da tenkte jeg på nanny hjelpen:), barnevernet hadde noen tiltak, og Bup osv..

Så ja, jeg ble nok tatt skikkelig på alvor.

Nå er snø ballen begynt å rulle, og jeg har mange tanker rundt dette. Men jeg må si jeg føler en utrolig lettelse.

Jeg har hatt store bryst smerter siste tiden pga dette, og jeg merker at det løsner. Rart.. :-) Jeg merker også at bare det å kunne si til noen i RL hva som skjer, og det å kunne være helt ærlig uten å legge skul på noe gjør noe med meg.

Mest av alt har jeg lyst til å brøle ut "nå har jeg gjort det". Det kan ikke beskrives hvor godt det føles, og hvilken byrde som er lettet fra mine skuldre:-)

Jeg har ikke snakket så mye med mannen min enda, men skal forsøke i kveld, høre hva han mener.

Hei Jente 31

Nå ble jeg glad og rørt.

Så flott at det blir satt igang tiltak. Dette er jo fantastisk.

Jeg har hørt om en familieterapiform som heter Marte Mao metoden.

Jeg syns det var fint. De jobber mye med å ta opptak slik at en får se seg selv. Alle ser når de gjør "feil".

Men det er jo fantastisk!

GRATULERER!!!

Nå er det min tur:-)

Klem igjen

[Gjest Jente31]

Hei Jente 31

Nå ble jeg glad og rørt.

Så flott at det blir satt igang tiltak. Dette er jo fantastisk.

Jeg har hørt om en familieterapiform som heter Marte Mao metoden.

Jeg syns det var fint. De jobber mye med å ta opptak slik at en får se seg selv. Alle ser når de gjør "feil".

Men det er jo fantastisk!

GRATULERER!!!

Nå er det min tur:-)

Klem igjen

Tusen takk:-)

Sitter med endel blandede følelser. Men er som sagt utrolig letta.

Gubben er ikke mottakelig for hjelp. Han mener han skal klare det sjøl, men er veldig positiv til at vi får hjelp mht barna... Paykolog tull skal ikke han til selv, nei!!

Og vil jeg gjøre det slutt, så vil han overhodet ikke samarbeide. Da flytter han tilbake til sitt hjemsted (45 mil unna).

Er hans ord...

*enkelt*

Jeg er nok kommet dithen at jeg ikke er så villig til å gi han flere sjanser heller. Jeg tror nok at min "grense" er nådd for lenge siden.

Har prøvd for mange ganger. Jeg ønsker aller mest at det bare blir slutt. Alt dette har jo gjort noe med mine følelser for han også..

Dette sa jeg ikke til helse søstern. Men jeg skal til legen min i morgen da.. og jeg skal snakke med han også.

Din tur, sa du? Synes du har gjort en hel del allerede jeg da....Men jeg forstår hva du mener tror jeg (Mht legen din?)

Dette klarer du! Det er jeg sikker på. Synes du virker veldig sterk jeg. Tøff dame.

Takker og bukker for ditt øre i dag også. jaggu meg godt bare å ha noen å si det til også:-) Særlig når noen forstår! *klem*

[Gjest Multippel]

Tusen takk:-)

Sitter med endel blandede følelser. Men er som sagt utrolig letta.

Gubben er ikke mottakelig for hjelp. Han mener han skal klare det sjøl, men er veldig positiv til at vi får hjelp mht barna... Paykolog tull skal ikke han til selv, nei!!

Og vil jeg gjøre det slutt, så vil han overhodet ikke samarbeide. Da flytter han tilbake til sitt hjemsted (45 mil unna).

Er hans ord...

*enkelt*

Jeg er nok kommet dithen at jeg ikke er så villig til å gi han flere sjanser heller. Jeg tror nok at min "grense" er nådd for lenge siden.

Har prøvd for mange ganger. Jeg ønsker aller mest at det bare blir slutt. Alt dette har jo gjort noe med mine følelser for han også..

Dette sa jeg ikke til helse søstern. Men jeg skal til legen min i morgen da.. og jeg skal snakke med han også.

Din tur, sa du? Synes du har gjort en hel del allerede jeg da....Men jeg forstår hva du mener tror jeg (Mht legen din?)

Dette klarer du! Det er jeg sikker på. Synes du virker veldig sterk jeg. Tøff dame.

Takker og bukker for ditt øre i dag også. jaggu meg godt bare å ha noen å si det til også:-) Særlig når noen forstår! *klem*

Takk jente 31

Joda jeg er nok en tøffdame på sett og vis.

egentlig føler jeg meg som en blanding.

Tøff på den ene siden og veldig redd og liten på den andre siden.

Jeg går i ring og spekulerer lenge før jeg jeg agerer.

Jeg føler at jeg blir sittende litt fast i alt dette. Jeg nøler og er redd for å "hoppe"

Jeg kryper inn i ting litt motvillig.

I morgen skal morfar begraves og jeg skal til byen og skaffe meg noe jeg kan ha på meg i en begravelse...

Det er bra med meg i den sammenhengen. Morfar var en gammel mann. Han var meget dement på slutten. Det var riktig tror jeg for morfar å forlate dette livet nå. Så nå er det mer og ordne med blomster og klær og sånn.

Jepp

Det er næimen ikke enkelt det du holder på med. Syns mannen din er merkelig likegyldig. Han er nok litt såret, men, reagerer ganske barnslig på dette. Hvorfor vil han forlate barna sine?

Spør du meg som bare har problemer med samarbeidet vil jeg nok si jeg hadde vært glad for den holdningen av egoistiske grunner.

Å være alene med barn er jo en ensom og ganske tøff jobb. Jeg ville om det skulle bli på den måten du her skisserer sett etter om du kunne etabler ett besøkshjem en eller to helger i mnd, så du får avlastning. Det kan også være godt for barna dine og oppleve noen andre voksenpersoner i livet.

Men dette blir for mye for deg å tenke på nå!

Jeg er her.

Liker å prate med deg.

Du må ha en fin dag.

[Gjest Jente31]

Takk jente 31

Joda jeg er nok en tøffdame på sett og vis.

egentlig føler jeg meg som en blanding.

Tøff på den ene siden og veldig redd og liten på den andre siden.

Jeg går i ring og spekulerer lenge før jeg jeg agerer.

Jeg føler at jeg blir sittende litt fast i alt dette. Jeg nøler og er redd for å "hoppe"

Jeg kryper inn i ting litt motvillig.

I morgen skal morfar begraves og jeg skal til byen og skaffe meg noe jeg kan ha på meg i en begravelse...

Det er bra med meg i den sammenhengen. Morfar var en gammel mann. Han var meget dement på slutten. Det var riktig tror jeg for morfar å forlate dette livet nå. Så nå er det mer og ordne med blomster og klær og sånn.

Jepp

Det er næimen ikke enkelt det du holder på med. Syns mannen din er merkelig likegyldig. Han er nok litt såret, men, reagerer ganske barnslig på dette. Hvorfor vil han forlate barna sine?

Spør du meg som bare har problemer med samarbeidet vil jeg nok si jeg hadde vært glad for den holdningen av egoistiske grunner.

Å være alene med barn er jo en ensom og ganske tøff jobb. Jeg ville om det skulle bli på den måten du her skisserer sett etter om du kunne etabler ett besøkshjem en eller to helger i mnd, så du får avlastning. Det kan også være godt for barna dine og oppleve noen andre voksenpersoner i livet.

Men dette blir for mye for deg å tenke på nå!

Jeg er her.

Liker å prate med deg.

Du må ha en fin dag.

Du er så fornuftig!

Ja, han er litt umoden. Det er leit å si det, men.. Jeg regner med at hans reaksjoner på at han ikke vil ha barna, er noe han ikke mener. Men at han sa det fordi han ble litt såret da jeg snakket litt med han i går.

Jeg håper jo også at han ikke mener det. For han vil jo alltid være barnas far.. de er jo glade i han, er vant til å ha han der, og trenger han..

Ja, jeg forstår godt tankegangen din i forbindelse med det du strever med ift faren..

Ønsker deg masse lykke til i begravelsen i morgen. Skal tenke på deg.. Og du har nok rett; din morfar har det helt sikkert bra nå.. Godt å høre at det går bra med deg!

Og lykke til hos legen..

*Klem*

[Gjest Rrose]

Du er så fornuftig!

Ja, han er litt umoden. Det er leit å si det, men.. Jeg regner med at hans reaksjoner på at han ikke vil ha barna, er noe han ikke mener. Men at han sa det fordi han ble litt såret da jeg snakket litt med han i går.

Jeg håper jo også at han ikke mener det. For han vil jo alltid være barnas far.. de er jo glade i han, er vant til å ha han der, og trenger han..

Ja, jeg forstår godt tankegangen din i forbindelse med det du strever med ift faren..

Ønsker deg masse lykke til i begravelsen i morgen. Skal tenke på deg.. Og du har nok rett; din morfar har det helt sikkert bra nå.. Godt å høre at det går bra med deg!

Og lykke til hos legen..

*Klem*

Hei jente 31

En artikkel til deg!

http://www.krisesenter.com/innlegg/kan_hun_ikke_bare.html

Klem