Hva skal jeg gjøre med legen?

[Zitha]

Eller rettere sagt: Hva skal jeg gjøre med mitt forhold til legen? Jeg klarer ikke kommunisere med ham.

For de som ikke frekventerer psykiatriforumet kan jeg legge til at jeg har depresjon og panikkangst, og har gått på antidepressiva siden januar.

Problem nr. 1: Angsten. Jeg er stort sett mer eller mindre vettskremt hver gang jeg er der, enten fordi jeg er redd han kan finne på noe skummelt som å ta blodprøver, eller jeg vet at han skal gjøre det, eller jeg har et fysisk problem å ta opp med ham. Kommunikasjon er vanskelig når jeg samtidig må kjempe med panikken (selv om jeg har klart det også).

Problem nr. 2: En ond sirkel. På et eller annet punkt kom vi skjevt ut. Jeg vet ikke når eller hvorfor, og det er vel egentlig ikke så viktig heller. Det viktige er hva jeg skal gjøre nå. Vi kom skjevt ut, jeg fikk følelsen av at han ikke hørte på hva jeg sa, men trakk sine konklusjoner på helt andre grunnlag, konklusjoner som slett ikke stemte med min opplevelse av ting. Å prøve å si at han tar feil, det er ikke sånn som han tror, er nytteløst. Resultatet er at jeg gir mer og mer opp å prøve å si noe til ham, å korrigere hans antagelser, og han må jo da gjette mer og mer, og stole mer og mer på sine egne gjetninger. Hvordan skal jeg komme ut av denne sirkelen? Vil det over hodet nytte å prøve?

Problem nr. 3: Han bygger opp under selvforakten min. Det føles som om jeg bare får kjeft hver gang jeg er der. Han er ikke fornøyd med det jeg gjør, tror ikke på at jeg virkelig har problemer. (Ville han da foreslått å bruke antidepressiva i bare et par måneder?) Men han kommer ikke med forslag til hva jeg kan gjøre med problemene, eller hva han synes jeg bør gjøre annerledes. Jeg er for tiden overfølsom for kritikk som går ut på at jeg er for lat, at bare jeg gidder å ta meg sammen ville alle problemene mine forsvinne. Som om det bare er et spørsmål om å ville bli frisk. Han skulle prøvd selv, kjempe mot panikken flere ganger om dagen, slite med en depresjon som det virker som aldri tar slutt. Ville ikke han blitt sliten av det?

Problem nr. 4: Jeg føler meg elendig hver gang jeg har vært hos ham. Ikke først og fremst på grunn av kritikken han kommer med, den kunne jeg alltids tåle, men fordi jeg ikke gjør noe for å korrigere hans feiloppfatninger. Jeg lar ham kritisere meg uimotsagt, jeg har gitt opp å formidle til ham hvordan jeg har det. Den selvforakten jeg føler fordi jeg lar ham kjøre over meg på den måten, den er uendelig.

Så hva gjør jeg? Skal jeg bruke tid og krefter på å prøve å bedre kommunikasjonen mellom meg og legen? Det er det jeg normalt ville gjort, noe annet ville være å gi opp, og det vil jeg ikke.

For å gjøre det enda mer komplisert, har jeg nå forstått at jeg bør ha tettere oppfølging enn det jeg hittil har fått. Så hva gjør jeg?

[Poetica]

Du skifter snarest lege, du er der ikke for legen sin del, men han skal være der for din del.

Lykke til!

)

mvh

[Gjest nueva]

Er enig med Poetica. Ville sjekka ut om du kunne komme til hos en annen lege..

[tetecoeur]

Bytt lege snarest, om mulig!

Ikke plag deg selv med tanker om å ikke gi ham/henne opp. Du bare sliter deg ut -og er ikke garantert bedre kommunikasjon med legen om du fortsetter hos ham/henne.

Vennlig hilsen

[Gjest Ottar Grimstad, spesialist i allmennmedi]

Det er du som bestemmer hva du vil gjøre, men jeg føler at du har to valg:

Enten så må du greie å si til legen din det du har sagt til oss her. Det kan skjære seg totalt, men det kan også gjøre at dere kommer inn på rett kurs igjen, at han ser situasjonen din på en bedre måte og at dere får et nytt grunnlag å bygge samarbeidet på. Det verste som kan skje er vel egentlig at du ser du ikke har annet valg enn å skifte lege.

Det andre alternativet er å skifte lege. Det er ikke alle mennesker som kommer like godt overens. Leger er også vanlige mennesker og med problemer av den typen du har så er det ikke bare legens fagkompetanse men også legens egenskaper som menneske som har betydning for resultatet. Det er helt lovlig å skifte lege i Norge, faktisk står det spesifisert i den nye fastlegeordningen at man kan skifte fastlege to ganger i året uten å oppgi grunn.

Slik det nå er, bør det neppe fortsette. Det er ikke meningen at du skal bli dårligere av å gå til lege. Jeg tipper at også legen din føler denne situasjonen frustrerende. Det er jo tydeligvis så mye legen heller ikke får tak i avdet som skjer mellom dere.

[Gjest Zab]

Du skifter snarest lege, du er der ikke for legen sin del, men han skal være der for din del.

Lykke til!

)

mvh

Hei,

Skjønner godt at du er fortvilet. Har ikke selv samme type problem, men har selv kroniske smerter som legen bare overser og latterliggjør, gir meg sterke medikamenter uten forbehold, til tross for at jeg ikke vil ha medikamenter. Er man i en slik sirkel tror jeg det eneste knstruktive er å bytte lege!