NHD-oppheve taushetsplikten

[dol-pingle]

Jeg befinner meg i en destruktiv og grenseløs behandlingsrelasjon som har vart over tid.

Jeg har omsider fortalt en annen behandler om forholdene.

Vedkommende ytret at hun følte seg i et etisk dilemma ved å vite at jeg ble utsatt for "skadelig" behandling.

Det jeg lurer på, er om en behandler kan gå videre med slik viten, ut over det jeg ønsker. At behandleren opphever taushetsplikten, for å sikre at en ødeleggende behandlingsrelasjon på annet hold opphører.

Jeg vet at jeg har postet dette spørsmålet i en annen tråd, men var kanskje litt utydelig i min formulering.

Derfor forsøker jeg igjen, og håper på svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Slik jeg ser dette, kan ikke taushetsplikten brytes. Dette er utgangspunktet.

Så kommer det an på _hvor_ destruktivt det andre behandlingsforholdet er. For å sette det på spissen: Om den andre behandleren din voldtar deg eller tvinger deg til å smulgle eller selge narkotika, eller til å prostituere deg, da stiller det seg anderledes.

[dol-pingle]

Slik jeg ser dette, kan ikke taushetsplikten brytes. Dette er utgangspunktet.

Så kommer det an på _hvor_ destruktivt det andre behandlingsforholdet er. For å sette det på spissen: Om den andre behandleren din voldtar deg eller tvinger deg til å smulgle eller selge narkotika, eller til å prostituere deg, da stiller det seg anderledes.

Takk for svar.

Det destruktive i relasjonen innebærer ikke noen av de tingene du nevner.

Jeg trekker da den slutning at jeg kan senke skuldrene.

[keinstein]

Taushetsplikt skal ikke beskytte dem som begår ulovligheter.

[Gjest bella - (tb)]

La meg se om jeg har forstått dette riktig. Du er i èn behandlingssituasjon... og så har du diskutert denne behandligssituasjonen (som åpenbart det har hendt et eller annet i) med en behandler nummer 2.

Riktig?

Om så er... Hva risikerer du ved å la behandler nummer 2 ta tak i dette? Er det for flaut, pinlig for din del, kanskje du opplever at du svekker din primærbehandlers tillit? Hva er det verste som kan hende deg?

Det må ha vært noe i ugangspunktet som fikk deg til å bringe dette på bane. Det trenger slett ikke å være så ekstreme tilfeller som det NHD skriver, for å bryte taushetsplikt ja, -men jeg tenker at når du ikke vil/kan/våger si ifra selv - hva skader det å la en annen ta tak i det?

Hvorfor tar du ikke tak i det når du vet at det trolig vil skje igjen, med en annen person?

[dol-pingle]

La meg se om jeg har forstått dette riktig. Du er i èn behandlingssituasjon... og så har du diskutert denne behandligssituasjonen (som åpenbart det har hendt et eller annet i) med en behandler nummer 2.

Riktig?

Om så er... Hva risikerer du ved å la behandler nummer 2 ta tak i dette? Er det for flaut, pinlig for din del, kanskje du opplever at du svekker din primærbehandlers tillit? Hva er det verste som kan hende deg?

Det må ha vært noe i ugangspunktet som fikk deg til å bringe dette på bane. Det trenger slett ikke å være så ekstreme tilfeller som det NHD skriver, for å bryte taushetsplikt ja, -men jeg tenker at når du ikke vil/kan/våger si ifra selv - hva skader det å la en annen ta tak i det?

Hvorfor tar du ikke tak i det når du vet at det trolig vil skje igjen, med en annen person?

Det han har gjort er ulovlig og utilgivelig. Derfor er jeg redd for følgene. Det viktigste er at han ikke får vite at jeg har "tystet".

[Gjest Jernia]

Det han har gjort er ulovlig og utilgivelig. Derfor er jeg redd for følgene. Det viktigste er at han ikke får vite at jeg har "tystet".

Det viktigste er vel at du ikke blir utsatt for mer "destruktivt"?

Er hvordan din "behandler" har det viktigere enn hvordan du har det?Å si fra til noen er verken utilgivelig eller ulovlig, det h*n har gjort er akkurat det sier du. Det er ikke "å tyste" å skaffe seg adekvat hjelp fra noen andre, stoppe en destruktiv behandling og kanskje bidre til at andre ikke blir utsatt for det samme.

[Gjest Multippel]

Det han har gjort er ulovlig og utilgivelig. Derfor er jeg redd for følgene. Det viktigste er at han ikke får vite at jeg har "tystet".

Når man er i en behandlings situasjon så er det ett forhold som er preget av ekstrem tillit fra pasient til behandler. Slik tror jeg det må være for å kunne vise sine sårbare og vansklige sider. Når din behandler har misbrukt din tillit på dette så er det som du sier utillgivelig.

Jeg opplever det som om du paradoksalt nok på sett og vis enten fremdeles føler deg lojal ovenfor denne behandleren eller er redd han.

Du har jo intet ansvar her.

Jeg forstår at dette er noe som skremmer deg så mye at du har problemer med å finne ut hvordan du skal takle det.

Jeg ville prøvd å få kontakt med denne psykologen din som du betrodde deg til og be om hjelp.

At du sier ifra om ting både for å få deg ut av dette men også sørge for at andre ikke blir utsatt for det samme er jo viktig.

Dessuten tror jeg det er godt for deg også til syvende og sist.

Du viser at han ikke får kødde med deg, og det er viktig tror jeg også at du viser deg selv.

Skjønner at det er vanskelig og at du blir kjemperedd.

[Gjest bella - (tb)]

Det han har gjort er ulovlig og utilgivelig. Derfor er jeg redd for følgene. Det viktigste er at han ikke får vite at jeg har "tystet".

Det viktigste er at vedkommende blir stoppet, for dette vil trolig skje igjen. Men ja -garantert tryggere å gjemme seg og skåne seg selv og gi blanke i at det faktisk kan hende en annen neste gang.