Hvordan forebygge/hindre at panikkangsten kommer tilbake?

[studmuffin]

Kort fortalt: for 2 år siden falt jeg om på stuegulvet, var kanon svimmel og det prikka i ansiktet. Trodde jeg fikk hjerneblødning. Dette var et angstanfall. Var dårlig lenge og fikk angst for å ha hjernesvulst eller få hjerneblødning, og egentlig kreft generelt. Gikk på effexor men la på meg 10 kg så jeg slutta, noe jeg brukte 4 mnd på å greie. Ble nesten frisk, og fikk en MR av hodet som tok bort den siste angsten min.

Har vært ganske bra siden, men nå har jeg begynt å merke de samme symptomene som jeg hadde før jeg fikk det første anfallet: svimmel,en følelse av å ikke være tilstede, som en slags skjerm forann øynene mine og bittelitt angst.

Tror det kom av stress sist, men nå har jeg akkurat fått en baby og har ingen fritidsaktiviteter eller ting som må gjøres på kveldtid.

Lurer nå på hva jeg kan gjøre for ikke å bli skikkelig dårlig igjen? Prøver å ikke stresse og å ikke ha mange jern i ilden,men føler likevel ikke at dette er nok.

Er det noe annet jeg kan gjøre? samtaler ?psykomotorisk fysioterapi( er maaaaange mnd ventetid på det her i området..).

Er livredd for å bli dårlig igjen, tror ikke jeg klarer å ta meg av min datter hver dag da. Har i tillegg en 3 åring og en mann som er mye borte.

[Gjest bella - (tb)]

Mye du kan gjøre selv. Å være i ro er ikke alltid så smart: jo mer man fokuserer på noe(angst) desto større bli den. Forsøk ulike aktiviteter, kom deg ut i frisk luft, sosialetreff, kino, cafè med venner, spa (ypperlig behandling), svømming, massasje, gode samtaler med venner osv osv.

[frosken]

Hei:-)

Hvis du akkurat har fått barn, så har du jo vært gjennom en ganske tøff belastning, og dette er sikkert årsaken til at du er litt "frynsete" igjen.

Synes du skal snakke med fastlegen din og be om noen støttesamtaler i tiden som kommer. Å vite at du har en støttespiller tilgjengelig kan være det lille som skal til for at ikke angsten får bygge seg opp.

Tror det er viktig å ikke fokusere negativt - men synes samtidig at du skal anerkjenne at du har store utfordringer gjennom å både skulle ta vare på en nyfødt og en treåring - med en ektefelle som må reise mye.

Lykke til:-) Håper og tror at det er forbigående symptomer på stress du opplever.

*krysser fingrene for at du skal få en fin tid fremover sammen med lille knøttet og resten av familien*

[studmuffin]

Mye du kan gjøre selv. Å være i ro er ikke alltid så smart: jo mer man fokuserer på noe(angst) desto større bli den. Forsøk ulike aktiviteter, kom deg ut i frisk luft, sosialetreff, kino, cafè med venner, spa (ypperlig behandling), svømming, massasje, gode samtaler med venner osv osv.

Tusen takk for svar begge to:)

Sosiale aktiviteter er jeg med på selvfølgelig. Går tur hver dag, stort sett sammen med venner og naboer.

men jeg prøver å ikke ha for mange jern i ilden, for det er da jeg blir fort stressa. Kan liksom ikke vite at jeg skal det klokka det og det den og den dagen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må tilpasse belastninger og restitusjon i livet ditt.

Du kan søke en spesialist i kognitiv terapi.

Du kan starte med et SSRI som feks Cipralex.

[Gjest Veronika27]

Heisann

Jeg opplevde det samme som deg etter min fødsel. de kaller det fødselsdep selv om jeg bare hadde panikkangst og ikke depresjon (heldigvis).

Nå vet ikke jeg når du fødte babyen. Men mitt tips er.

1. Nok søvn (tror jeg er kjempe viktig)

2. Gå tur og treffe folk, men ikke planlegg for da blir du skuffet om du ikke er i form og må avlyse. Da psyker en seg ofte seg selv ned.

3. Prat med lege evt. helsesøstra du gikk til. der vil du få hjelp og samtaler slik at det ikke får satt seg.

4. Prat om det til de som står deg nær. Få ut de tankene som plager deg. Kan love deg at det du er redd for er ting mange har opplevd selv de er redde for.

5. Prøv å ikke fokusere på angsten, det vil/kan forsterke den.

6. Skulle angsten komme skikkelig finnes det SSRi som cipralex. Du vil og ha rett på sykemelding slik at mannen din overtar din permisjon mens du er sykemeldt. (Så ikke tenk på det nå at du ikke vil klare å ta deg av barna. Det gjør deg bare syk. Tenk at om det verste skjer får du en sykemelding slik at han blir hjemme fra jobben for å hjelpe deg med barna. Mulig du får en sykemelding nå om du prater med legen slik at du får hente deg inn igjen?)

Husk vi er veldig sårbare i tiden etter en fødsel. Vi får ikke den søvnen som vi trenger. Vi får dårlig samvittighet for at vi ikke klarer alt vi vil klare.

Amming kan og stjele en del krefter. Kanskje du bør vurdere Nan? Hør med legen din.

Håper dette hjalp deg litt?

Lykke til. Føler masse med deg, vet hvor jævlig det er. Men det går over. Du blir bra igjen.(om det er noen trøst nå??!

Klem