Redd for psykologens nye kontor

[Gjest urquell]

Avdelingen min psykolog jobber ved skal re-lokaliseres til det naermeste psykiatriske sykehus. Jeg har hatt mange vonde opplevelser paa det psykehuset baade gjennom poliklinikken og som inlagt og jeg blir helt skjelven bare ved tanken paa og gaa til psykologens nye kontor. Jeg fortalte ham om problemet, begynte og skjelve, og sa at jeg trodde ikke jeg kunne klare og komme neste gang. Det er flere uker til saa vi ble enige om at jeg skulle tenke paa det og ringe ham om jeg ikke klarte det. Han virket trygg paa at dette kunne loeses, men slev aner jeg ikke hvordan. Han tilboed aa moete meg utenfor og gaa med meg inn.

Foeler meg littt usikker paa hva jeg skal gjoere, jeg vil ikke vaere saa svak at jeg ikke klarer og moete opp til timen, og jeg proever og finne en stragey jeg kan bruke for og klare det. Har noen opplevd det samme eller har dere noen gode raad? Er dette et vanlig fenomen, eller er det bare jeg som er pysete?

mvh

[Åsemor]

Jeg syns du bør ta i mot hans tilbud om å møte han utenfor.

[hidi, the scorpion]

Jeg synes at ingen av de med psykiske problemer er pysete! Dere er veldig modige, synes jeg, etter å ha lest hundrevis av innlegg her...

Skjønner at det må føles fælt for deg å gå inn der. Og det er vel heller ikke lett å få møte psykologen et annet sted. Tenk på deg selv som den modigste personen i verden, senk skuldrene, og la det stå til. Du har jo noen uker å forberede deg mentalt.

Tenk deg at stedet er fullt av flotte mennesker, som bare vil deg vel. At du kommer over kneika som det stedet gjør mot deg. Eventuelt be psykologen møte deg utenfor å gå sammen inn...

Ønsker deg masse lykke til, og du får sikkert flere og bedre råd av andre!

[frosken]

Tenk på det som en desensitiveringsprosess. Dersom man har opplevd noe svært smertefullt eller opprivende, så er det viktig å ikke unngå åstedet for hendelsen, men heller sørge for å gå tilbake flere ganger og tåle de følelsene det vekker.

Det gjør jo strengt talt ingen ting om du blir kjempefortvilet når du kommer til det nye kontoret. Du skal jo snakke med psykologen din der - er ikke det den perfekte mulighet også til å få bearbeidet de vanskelige følelsene du har knyttet til stedet?

Lykke til!

[Gjest urquell]

Tenk på det som en desensitiveringsprosess. Dersom man har opplevd noe svært smertefullt eller opprivende, så er det viktig å ikke unngå åstedet for hendelsen, men heller sørge for å gå tilbake flere ganger og tåle de følelsene det vekker.

Det gjør jo strengt talt ingen ting om du blir kjempefortvilet når du kommer til det nye kontoret. Du skal jo snakke med psykologen din der - er ikke det den perfekte mulighet også til å få bearbeidet de vanskelige følelsene du har knyttet til stedet?

Lykke til!

takk for svar. Logisk sett vet jeg at du har rett.det virker bare saa uendelig vanskelig akkuratt naa. JEg har proeved og oeve litt, og har kalrt og gaa til et stot skilt i den bakre parkeringsplassen. Det klarer jeg, saa om noedvendig kan jeg kanskje be psykologen moete meg der.

mvh

[frosken]

takk for svar. Logisk sett vet jeg at du har rett.det virker bare saa uendelig vanskelig akkuratt naa. JEg har proeved og oeve litt, og har kalrt og gaa til et stot skilt i den bakre parkeringsplassen. Det klarer jeg, saa om noedvendig kan jeg kanskje be psykologen moete meg der.

mvh

Dette er jeg overbevist om at du klarer å motivere deg til å gjennomføre :-) Betviler ikke at det er tøft - men synes samtidig at det faktisk kan være bra at du får en ny mulighet til å bearbeide ting du har opplevd der tidligere.

Be psykologen om å møte deg der du ønsker utenfor.