Klage innlegg.. sorry.."gørr" som trenger lufting..

[Gjest Jente31]

Jeg har "anmeldt" mannen min for fysiske og psykiske overgrep, noe som ble tatt tak i med en gang, og jeg får kjempegod hjelp..

Jeg har holdt dette skjult i flere år, og er kommet dit at jeg vil bryte forholdet. For mannen min ønsker ikke hjelp.

Og ja, jeg vet at en sak alltid har to sider, og jeg har gjort mitt beste for at hans side av saken skal komme frem.

Legen min mener at jeg skal gå med en gang, og jeg ble derfor sykemeldt i en mnd.

Nå har jeg det ganske vondt, for han skjønner visst ikke alvoret. For han er alt omtrent som det skal være, og jeg vet ikke om han forstår at jeg er i ferd med å rasere livet hans.....

Hvorfor synes jeg så synd på han! For ja, livet hans tror jeg vil bli rasert. Han elsker meg, sier han..

Jeg hadde en lang samtale med legen min i dag. Og han håpet jeg var sterk nok til å gjennomføre dette. Og det skal jeg være. For jeg vet at for å oppnå endring i dag, er jeg nødt til å ofre noe i dag.

Takk til den som hørte på..

[Nikki]

Det er klart dette er vondt. Verden er aldri helt svart eller helt hvit - så selv om du vet at du gjør det som er rett så vil det være vanskelig. Samtidig står du overfor noe du ikke vet hva er - du vet hva du har, men du vet ikke hva du får.

Prøv å fokuser på alt du har fått til så langt, og hent styrke fra det. Du har kommet mye lengre enn noen gang før, nå gjenstår bare det endelige steget.

Fremtiden er bare din, du kan selv velge hvordan den skal bli. Støtt deg til de du har rundt deg, tillat deg selv å ha det tøft og vondt, men krum nakken og kjemp videre!

Det vil være verdt det til slutt!!

[Dorthe]

Jeg skjønner at du er lei deg, uansett grunn er et samlivsbrudd forferdelig. Men hvis du blir mishandlet så har du ikke noe annet å gjøre enn å gå. Slike menn forandrer seg ikke og du kan ikke ha det slik resten av livet.

Lykke til.

[Gjest Multippel]

Det er ikke du som raserer livet hans ved å si ifra.

Det er å snu situasjonen på hodet!!

Det er som å kjefte på voldtektsofferet for at hun anmelder overgriper til politiet. Det er jo hennes "skyld" at han kommer i fengsel...Som du forstår... det er å snu alt på hodet!!!

Han må ta ansvar for sine egne handlinger selv, og du må ta ansvar for dine.

Ikke ta den der at alle saker har to sider...

Den svekker deg.

Noen ganger så er den ene i en sak mer skyldig enn den andre.

Slik jeg har skjønt det har du virkelig prøvd ....

[Gjest Multippel]

Beklager om jeg ble for intens.

Jeg forstår kjempegodt hvor mixet du blir i følelsene dine.

Jeg forstår også at det ikke er lett.

Men setninger som:

Den ene er like god som den andre...

Det må være to for å "krangle"

Saken har to sider...

Irrelevant i sånne saker!!!

Huff...

Jeg stopper her!Jeg kjenner dette langt inn i ryggmargen.

[frosken]

Hvorfor mener du at dette vil rasere din manns liv?

Kan det ikke være at dere begge vil ha det bedre uten å leve sammen?

[meira]

Hei på deg.Leste innlegget ditt, og fikk noen tanker på at du ikke må forveksle kjærlighet med medlidenhet. Å tro at han vil rasere livet sitt uten deg og din kjærlighet, føler jeg er litt katastrofetanker fra deg.

Han er også som deg voksen, og må ta ansvar for sitt eget liv.Du kan ike ta ansvar for hans liv. Om han velger å være selvmedlidende, og sette seg i en offerolle, eller martyr, er det hans valg.Enhver må ta ansvar for egne reaskjoner. Og du kan aldri endre et annet menneske.

Jeg tror du må igjennom dette for å komme videre, og vokse.Et brudd er smertefullt. Det viktigste er at du tar hensyn til hva du trenger og vil, for å få det bra.

Klem fra meg

[Gjest Jente31]

Hvorfor mener du at dette vil rasere din manns liv?

Kan det ikke være at dere begge vil ha det bedre uten å leve sammen?

Fordi jeg vet han elsker meg..dette viser han meg daglig.

Men jeg kan ikke lenger leve med, og være vitne til, en som slår dattern sin og bruker henne som en hoggestabbe..

Jeg vet heller ikke hvorfor jeg synes synd på han. Kansje fordi jeg skal inn i det ukjente selv.. vet ikke..

Jeg vet bare at jeg gråter for min datter..

[Gjest Jente31]

Det er ikke du som raserer livet hans ved å si ifra.

Det er å snu situasjonen på hodet!!

Det er som å kjefte på voldtektsofferet for at hun anmelder overgriper til politiet. Det er jo hennes "skyld" at han kommer i fengsel...Som du forstår... det er å snu alt på hodet!!!

Han må ta ansvar for sine egne handlinger selv, og du må ta ansvar for dine.

Ikke ta den der at alle saker har to sider...

Den svekker deg.

Noen ganger så er den ene i en sak mer skyldig enn den andre.

Slik jeg har skjønt det har du virkelig prøvd ....

Ja,jeg har virkelig prøvd. Har ingen dårlig samvittighet når det gjelder dette..gudene skal vite jeg har gjort det jeg kan for han, og for å få holde familien samlet.

Men jeg kommer ikke lengre nå. Dessuten er barna viktigere for meg, og mine følelser for han er forlengst borte. Om de i hele tatt har vært der da..

TAkk for kjempegode råd. Og ja, jeg forstår hva du mener;)

[Lotte :o)]

Ta vare på deg selv og barna dine. Du må bryte med han, han fortjener deg ikke. Barn skal ikke leve under sånne forhold. Ta ansvar. Lykke til!

[Gjest Jente31]

Jeg skjønner at du er lei deg, uansett grunn er et samlivsbrudd forferdelig. Men hvis du blir mishandlet så har du ikke noe annet å gjøre enn å gå. Slike menn forandrer seg ikke og du kan ikke ha det slik resten av livet.

Lykke til.

Før var det meg.. men siden jeg satte meg i respekt har det vært min datter.. har bare ikke tort å si det før.

Tusen takk for støtten. Det betyr veldig mye for meg nå! Er mye takket være dol at jeg er kommet så langt:-)

[Gjest Jente31]

Det er klart dette er vondt. Verden er aldri helt svart eller helt hvit - så selv om du vet at du gjør det som er rett så vil det være vanskelig. Samtidig står du overfor noe du ikke vet hva er - du vet hva du har, men du vet ikke hva du får.

Prøv å fokuser på alt du har fått til så langt, og hent styrke fra det. Du har kommet mye lengre enn noen gang før, nå gjenstår bare det endelige steget.

Fremtiden er bare din, du kan selv velge hvordan den skal bli. Støtt deg til de du har rundt deg, tillat deg selv å ha det tøft og vondt, men krum nakken og kjemp videre!

Det vil være verdt det til slutt!!

Tusen takk for kjempegod støtte. Jeg skal fokusere så godt jeg kan på det positive, og at dette er viktig for mine barn.

[Gjest Jente31]

[quote name=Lotte )' timestamp='1172696320' post='3551400]

Ta vare på deg selv og barna dine. Du må bryte med han, han fortjener deg ikke. Barn skal ikke leve under sånne forhold. Ta ansvar. Lykke til!

Synes faktisk jeg er litt flink også, som endelig har styrke og mot til å ta på meg dette;)

Skulle gjort det for lenge siden. Men jeg har nok bare gjort det jeg kan for å holde familien samlet. Forsøkt å få han til å innse problemet sitt og søke hjelp for det.. Tror jeg har lov å gi opp nå ja..

Tusen takk for kjempegod støtte til deg også. Det betyr veldig mye!

[Gjest Jente31]

Hei på deg.Leste innlegget ditt, og fikk noen tanker på at du ikke må forveksle kjærlighet med medlidenhet. Å tro at han vil rasere livet sitt uten deg og din kjærlighet, føler jeg er litt katastrofetanker fra deg.

Han er også som deg voksen, og må ta ansvar for sitt eget liv.Du kan ike ta ansvar for hans liv. Om han velger å være selvmedlidende, og sette seg i en offerolle, eller martyr, er det hans valg.Enhver må ta ansvar for egne reaskjoner. Og du kan aldri endre et annet menneske.

Jeg tror du må igjennom dette for å komme videre, og vokse.Et brudd er smertefullt. Det viktigste er at du tar hensyn til hva du trenger og vil, for å få det bra.

Klem fra meg

Jeg tror du har veldig rett... Problemet er bare at han ikke er voksen..synd å si det, men sant. HAn er langtfra moden (uten at jeg med det skal dømme han). Jeg har vel alltid tatt ansvar for han, og hans valg. Men nå er det slutt på det! Nå skal jeg også videre..

Takker og bukker for kjempegod støtte til deg også. FOr det trengte jeg virkelig nå. Klem..

[Gjest Wita]

Jeg har "smuglest" innleggene dine en tid og synes du har virket som en jente med dårlig selvtillit.

Jeg begynner å skjønne hvorfor og jeg blir så glad på dine vegne når jeg ser at du endelig har tatt tak i de virkelige problemene. Nå håper jeg du klarer å stå løpet ut.

Stå på og kom deg vekk fra den mannen.

[Gjest Jente31]

Hvorfor mener du at dette vil rasere din manns liv?

Kan det ikke være at dere begge vil ha det bedre uten å leve sammen?

Ps. ja jeg er sikker på at jeg vil få det mye bedre uten han. Og det håper jeg han også får, uten meg.. *klem*, og takk for innspill, frosken, pga deg har jeg faktisk kommet endel lengre:)

[Gjest Jente31]

Jeg har "smuglest" innleggene dine en tid og synes du har virket som en jente med dårlig selvtillit.

Jeg begynner å skjønne hvorfor og jeg blir så glad på dine vegne når jeg ser at du endelig har tatt tak i de virkelige problemene. Nå håper jeg du klarer å stå løpet ut.

Stå på og kom deg vekk fra den mannen.

Ja, det har jeg bestemt meg for, jeg skal klare det. Nå er det heller ingen vei tilbake, for nå vet dol, helsesøster, barnevern, BUP, DPS, fastlegen min og noen få i min omgangskrets om det.

Og jeg har dårlig selvtillit. Men jeg er glad det går an å gjøre noe med det! :-) Det tok bare litt tid å åpne opp..

[Gjest Wita]

Ja, det har jeg bestemt meg for, jeg skal klare det. Nå er det heller ingen vei tilbake, for nå vet dol, helsesøster, barnevern, BUP, DPS, fastlegen min og noen få i min omgangskrets om det.

Og jeg har dårlig selvtillit. Men jeg er glad det går an å gjøre noe med det! :-) Det tok bare litt tid å åpne opp..

Du skal ikke ha dårlig samvittighet.

Han kommer nok ikke i fengsel, men får seg en lærepenge håper jeg.

[Gjest Ellipse]

Hei, Jente31. Vil bare gi deg min støtte jeg også. Du gjør det eneste rette. Bra du setter barna først. Det er ikke synd på mannen din, høres ut som han har fått mange flere sjanser enn fortjent!

Jeg forstår at du har hatt det veldig tøft lenge, og det er nok ikke bare enkelt å bryte ut heller. Selv om du/dere får et mye bedre liv på sikt. Det er jeg sikker på.

Håper du har et nettverk rundt deg, som du kan få hjelp av nå?

Du er tøff, og klarer dette. Stå på!

*Klem*

[Gjest Jente31]

Hei, Jente31. Vil bare gi deg min støtte jeg også. Du gjør det eneste rette. Bra du setter barna først. Det er ikke synd på mannen din, høres ut som han har fått mange flere sjanser enn fortjent!

Jeg forstår at du har hatt det veldig tøft lenge, og det er nok ikke bare enkelt å bryte ut heller. Selv om du/dere får et mye bedre liv på sikt. Det er jeg sikker på.

Håper du har et nettverk rundt deg, som du kan få hjelp av nå?

Du er tøff, og klarer dette. Stå på!

*Klem*

Hei, er kjempeglad for dennne støtten.. blir nesten litt rørt jeg, hehe.. men jeg merker så absolutt det hjelper!! Er mye bedre allerede.

Jeg må bare flytte fokusen vekk fra han og over på det som er positivt tror jeg. Kan ikke begrave meg selv ved å synes synd på han.. Usj, så fort gjort det er:)

Hver gang jeg gjør det, skal jeg gå tilbake til dette innlegget, tror jeg..!

Ting skjer bare litt fort nå.. Men ja - jeg har et nettverk rundt meg om jeg vil det. Jeg har bare ikke våget å slippe noen inn på meg før nå. Men jeg har full støtte fra de som nå vet.

*klem*