Kan dette medisineres?

[Gjest hjemlengsel, eller?]

Jeg holder på å ta en grad i utlandet.

Jeg fikk betydelige problemer like etter at jeg kom ned, før det begynte å bli faglig krevende. Jeg tenkte dette bare var normal hjemlengsel eller kultursjokk, og ga det tid. Men, det har ikke gitt seg enda heller, 2 år etter.

Jeg føler meg innesperret, eller lammet på en måte, hovedsakelig. Kjennes ut som en slags panikk ligger og ulmer, særlig når jeg tenker på de hjemme i Norge. Har også mange symptomer på depresjon og angst, men det er altså denne følelsen av å være lammet som er dominerende, og det gjør at jeg hverken greier å henge med på skolen, eller være meg selv sammen med andre. Jeg har gjort alt jeg kan for å "tenke positivt", jeg trener og spiser sunt, og var det første året med på det som skjedde av sosiale tilstelninger (Nå er det for slitsomt).

Skal være i Norge f.o.m etter påske til høsten, og vil være "i orden" når neste semester begynner. Kan det hjelpe å ta noen form for antidepressiva, eller annet? Hvordan forbereder jeg meg ellers?

[Gjest bella - (tb)]

Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet min primærlege, mas gjerne på vedkommende i og med at du skal dra tilbake og dette faktisk haster. Jeg ville saumfart studiestedet etter en god psykolog, jeg ville ikke uten videre begynt med antidep. jeg ville gitt samtalebehandling noen uker. hadde dte ikke hjulpet ville jeg forsøkt medisiner. Det viktigste her er at du ikke skal føle deg alene med dette, for dette er ensomt og tungt å gå med. Du kan evt finne en behandler i Norge og ha mailkontakt mens du studerer, finn ut hva som fungerer best for deg.

[Gjest hjemlengsel, eller?]

Hadde jeg vært deg ville jeg kontaktet min primærlege, mas gjerne på vedkommende i og med at du skal dra tilbake og dette faktisk haster. Jeg ville saumfart studiestedet etter en god psykolog, jeg ville ikke uten videre begynt med antidep. jeg ville gitt samtalebehandling noen uker. hadde dte ikke hjulpet ville jeg forsøkt medisiner. Det viktigste her er at du ikke skal føle deg alene med dette, for dette er ensomt og tungt å gå med. Du kan evt finne en behandler i Norge og ha mailkontakt mens du studerer, finn ut hva som fungerer best for deg.

Tusen takk for svar!

Tror ikke det vil være noen vits i å gå til psykolog i studielandet, da jeg ikke snakker språket godt nok.

Jeg snakker med familie og venner om dette, så helt usnakket om er det jo ikke

Ventelistene der jeg bor i Norge er såpass lange at jeg vil ikke få plass før jeg må dra tilbake.

Mailkontakt høres jo flott ut, men hvordan ordner man med det? Er det vanlig, og noe som behandlere går med på? Må man betale ordinær timetakst per mail?

Lurer likevel på om slike symptomer GÅR AN å behandle med antidepressiva. (Hvorfor snakke om det hvis det egentlig er en biologisk ubalanse, tenker jeg)

[Gjest bella - (tb)]

Tusen takk for svar!

Tror ikke det vil være noen vits i å gå til psykolog i studielandet, da jeg ikke snakker språket godt nok.

Jeg snakker med familie og venner om dette, så helt usnakket om er det jo ikke

Ventelistene der jeg bor i Norge er såpass lange at jeg vil ikke få plass før jeg må dra tilbake.

Mailkontakt høres jo flott ut, men hvordan ordner man med det? Er det vanlig, og noe som behandlere går med på? Må man betale ordinær timetakst per mail?

Lurer likevel på om slike symptomer GÅR AN å behandle med antidepressiva. (Hvorfor snakke om det hvis det egentlig er en biologisk ubalanse, tenker jeg)

Ja mailkontakt er mulig, men svært få som driver med dette. Søk litt om dette på nettet så finner du noe. Du bør også kontakte studensamskipnaden om du har slikt hvor enn du er, mulig de vet men konkret hvor du kan henvende deg. Hjelp bør du ihvertfall ha.

Ang. symptomer, det er derfor du bør oppsøke din primærlege, for å vite mer hva dette er. Høres klart ut som en snikende angst/depresjon, men for å være sikker..