Angst?

[Emmi1365380374]

Vet ikke om det er riktig sted å stille dette spørsmålet, eller rettere sagt fortelle om mitt problem, men jeg begynner her...

Det har blitt et problem for meg, og det er derfor jeg ønsker å gjøre noe med det...

Saken er den at jeg driver et firma, og er stadig vekk i kontakt med mennesker samt ansatte. Det som plager meg er at når jeg skal på besøk til en kunde eller møte en av mine, blir jeg så nervøs. Hjertet banker, jeg gruer meg til møtet(særlig nye kunder), og når endelig jeg er hos en, får jeg ikke sagt noe av det jeg skal, eller sier så mye rart og usammenhengende, synes jeg. Alt gikk greit da jeg startet for par år siden, men nå er det så vanskelig... Jeg må ringe kunder, og det utsetter jeg bare så lenge som mulig, for jeg hater å ringe folk, bir så nervøs, hvis jeg må ringe, gruer jeg meg til det hele dagen, går å spiser,eller gjør ting for å ikke tenke på den telefon, og hvis noen ringer, tar jeg ikke telefon, bare de som jeg er sikker på ikke har noe å klage på. Det virker som det er angst for et eller annet..Jeg vil så gjerne ha det annerledes.

Blant venner er(var) jeg midtpunktet, men også der her jeg begynt å merke at jeg er nervøs når jeg er i et selskap, sier ting som jeg ikke mener, prøver å være morsom, men det blir bare rart alt sammen. Jeg merker også at både kunder, ansatte og bekjente, og ja, også butikkekspeditører blir nervøse når jeg er tilstede, og begynner å snakke og spørre...OG det er virkelig ubehagelig!

Det er mange ting jeg vil gjøre både når det gjelder ansatte, kunder og venner, men jeg klarer ikke, virker som angsten for noe stopper meg...

Jeg har begynt å prøve å unngå slike situasjoner,kontakt med folk, stenger meg inne, sitter mye alene, og får ikke gjort noe...Jeg kan ikke forstsette slik, det gikk jo så bra i starten, jeg tror at det har skjedd noe med selvtillitten, eller jeg vet ikke hva...

[Gjest melmøll]

Ja, dette høres ut som angst. Jeg sliter med sosial angst, og det oppleves akkurat slik du beskriver.

Det høres ut som om dette er begynt å bli et stort problem og at det hemmer deg mye i hverdagen. Jeg tror desverre ikke det vil gå over av seg selv.

Det første stedet å begynne er å ta kontakt med fastlegen. I mellomtiden må du forsøke å gjøre noe av tingene du gruer deg for, det er viktig for at ikke angsten skal få overtaket.

lykke til!

[Emmi1365380374]

Ja, dette høres ut som angst. Jeg sliter med sosial angst, og det oppleves akkurat slik du beskriver.

Det høres ut som om dette er begynt å bli et stort problem og at det hemmer deg mye i hverdagen. Jeg tror desverre ikke det vil gå over av seg selv.

Det første stedet å begynne er å ta kontakt med fastlegen. I mellomtiden må du forsøke å gjøre noe av tingene du gruer deg for, det er viktig for at ikke angsten skal få overtaket.

lykke til!

Takk for ditt svar.."Godt" å høre at det er flere som sliter med samme.

Gjør du noe med det?..Går du i terapi? Jobber med seg selv?På hvilke måter?Hvor fikk du konstatert sosial angst, og hva var sterkeste indikasjoner på det?

Vil så gjerne bekjempe det selv, uten terapi, og diverse. Er sterk, føler jeg, men det kan være innbilning..

[Gjest melmøll]

Takk for ditt svar.."Godt" å høre at det er flere som sliter med samme.

Gjør du noe med det?..Går du i terapi? Jobber med seg selv?På hvilke måter?Hvor fikk du konstatert sosial angst, og hva var sterkeste indikasjoner på det?

Vil så gjerne bekjempe det selv, uten terapi, og diverse. Er sterk, føler jeg, men det kan være innbilning..

Jeg har hatt angst i 5-6 år nå. Men jeg har alltid vært sjenert og nervøs for sosiale settinger da. Det ble bare værre mens jeg gikk på høyskolen. Jeg følte meg utenfor og begynte å gjemme meg i pauser, eller holde meg hjemme mest mulig. Når jeg måtte på skolen for innleveringer og presentasjoner og sånt, så fikk jeg sterk angst, og klarte bare såvidt å tvinge meg dit. Jeg begynte å overspise på den tiden. Siden har angsten hindret meg i å klare å skaffe meg jobb, og å være i jobb. Jeg blir helt utmattet.

Jeg har forsøkt å få hjelp hos lege flere ganger og blitt avvist. Men for to år siden, traff jeg på "rett" lege, og jeg fikk hjelp av henne. Det var desverre ikke nok, og jeg fikk tilbakefall. Da jeg gikk til legen igjen i sommer, søkte hun meg til DPS, og jeg kom inn i høst. Der har jeg fått timer med psykolog, og nå har jeg begynt i gruppeterapi.

Du får kjenne etter, det kan jo hende at du kan klare dette alene. Men da må du være så sterk at du tar de telefonene du er redd for, at du oppsøker kunder selv om du er nervøs osv...

Psykologen sa at jeg var sterk, men jeg vet at jeg var ikke sterk nok til å klare det alene.

Ikke la det gå for lang tid ihvertfall, det er ingen skam å be om hjelp.

mvh