psykisk smerte

[Gjest pigini]

Jeg har en forferdelig smerte/uro i meg hele tiden. Føler meg ikke deprimert, heller gira, må gjøre noe hele tiden, helst springe for da gjør det ikke så vondt.

Det er en fysisk smerte, men jeg vet den egentlig er psykisk. Hvor lenge skal dette vare? Har hatt det sånn i flere år nå og må vel begynne og innse at jeg må dopes ned med medisiner, at jeg vil være psyk resten av livet. Men jeg godtar det ikke! Jeg vil være sånn som jeg var før.

Er det flere som har det sånn? En gnagende, etsende smerte/uro som spiser deg opp fra innsiden. Føler ingen angst, det er bare denne forb.. smerten hele tiden.

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, må bare få det ut. Er så fram og tilbake for tiden. Et øyeblikk skal jeg ta for mye medisiner, i det neste skal jeg slutte, finner ingen ro og blir ikke fornøyd uansett.

Jeg er sikkert rar, veldig rar, men hovedproblemet er vel at jeg ikke godtar sykdommen min. Jeg er bipolar, sies det. Men hvordan godtar man at man må ta medisiner som man føler seg lobotomert av? Jeg skal jo ha et sosialt liv også? Føler meg som en treg idiot med alle disse medisinene. Fungerer ikke i arbeid eller noen ting.

Så det blir håpløst uansett dette, men jeg vet at denne psykiske smerten tar livet av meg, så da har jeg vel ikke noe valg......må være flink pike og svelge pillene mine og gå rundt som en stor idiot.

[Gjest miiikkkjjj]

hva for slags piller er det som gjør at du føler deg slik? jeg er fint kvitt den psykiske smerten med lamictal og litium. kan ikke si jeg føler meg lobotomert akkurat... Vil si, tipp topp form. Zyprexa hjalp også, var i knall form av den. Dessverre ble jeg feit.

Men det er jeg ikke nå lenger:-)

[Gjest Smoking Furious]

Forstår deg,føler meg lobotomert jeg også...derfor vil jeg kvitte meg med medisinene.

[Gjest pigini]

hva for slags piller er det som gjør at du føler deg slik? jeg er fint kvitt den psykiske smerten med lamictal og litium. kan ikke si jeg føler meg lobotomert akkurat... Vil si, tipp topp form. Zyprexa hjalp også, var i knall form av den. Dessverre ble jeg feit.

Men det er jeg ikke nå lenger:-)

Hei, det er lamictal som gjør meg sånn. Har dårlig hukommelse og er veldig treg i tankegangen. Må liksom ta meg sammen for å følge med på ting.

Dette er bedre nå på 200 mg enn på 400, så jeg er sikker på at det er lamictalen. Men vet ikke hva jeg skal gjøre. Denne uroen er ihvertfall ikke til å leve med. Så må vel velge mellom to vondter.

Har du forresten bivirkninger av litium? Jeg vet jeg er veldig fram og tilbake når det gjelder medisiner, har vært det hele tiden. Godtar ikke at jeg er syk. Det tror jeg vil ta sin tid. Men får bekreftet hver gang jeg slutter med medisinene mine at jeg er ikke frisk. Jeg er egentlig veldig psyk (

[Gjest miiikkkjjj]

Hei, det er lamictal som gjør meg sånn. Har dårlig hukommelse og er veldig treg i tankegangen. Må liksom ta meg sammen for å følge med på ting.

Dette er bedre nå på 200 mg enn på 400, så jeg er sikker på at det er lamictalen. Men vet ikke hva jeg skal gjøre. Denne uroen er ihvertfall ikke til å leve med. Så må vel velge mellom to vondter.

Har du forresten bivirkninger av litium? Jeg vet jeg er veldig fram og tilbake når det gjelder medisiner, har vært det hele tiden. Godtar ikke at jeg er syk. Det tror jeg vil ta sin tid. Men får bekreftet hver gang jeg slutter med medisinene mine at jeg er ikke frisk. Jeg er egentlig veldig psyk (

nei, bare litt ekstra tørst. men den virker ikke like bra tror jeg.

[Gjest pigini]

Forstår deg,føler meg lobotomert jeg også...derfor vil jeg kvitte meg med medisinene.

Så må man jo velge for og imot da. Hva er best av å leve i et smertehelvete resten av livet eller å føle seg "lobotomert?"

Så jævlig som jeg har hatt det igår og i dag så er jeg ikke i tvil om hva som er best. Men så var det denne hukommelsen og konsentrasjonen da. Må visst spise lamictal og flytte på fjellet hvor det ikke finnes mennesker jeg.

[Gjest miiikkkjjj]

Så må man jo velge for og imot da. Hva er best av å leve i et smertehelvete resten av livet eller å føle seg "lobotomert?"

Så jævlig som jeg har hatt det igår og i dag så er jeg ikke i tvil om hva som er best. Men så var det denne hukommelsen og konsentrasjonen da. Må visst spise lamictal og flytte på fjellet hvor det ikke finnes mennesker jeg.

syns ikke det virker helt normalt at du skal føle deg lobotomert.

hvor lenge har du prøvd dem før? Kanskje er det bare en overgangsfase? At du enda er litt deprimert og ser negativt på ting og overdriver litt?

Det fins jo også andre stemningsstabiliserende en kan prøve, tegretol, orifril osv

Jeg har aldri hørt om noen som føler det er så ille at de kjenner seg lobotomert på Lamictal, og kjenner en god del som bruker medisinen.

At du må flytte på fjellet om du bruker den og sånn tror jeg er et symptom på at du er depressiv nå, kjenner meg ganske godt igjen i tankegangen sånn sett, og man tenker alt er mye verre enn det var.

Og i verste fall er det andre medisiner å prøve.

Leve resten av livet i psykisk smerte det skal en iallfall slippe, det er sikkert og visst, for det er uholdbart, tror ingen andre enn bipolare vet hvor grusom den følelsen er.

Jeg har kanskje LITT dårligere konsetrasjon med lamictal når jeg er alene og skal se tv, men er null problem sosialt og har tatt 5 eksamener uten problemer med å lese.Går helt fint å danse. Eneste er at jeg avogtil føler det er en dott inni hodet.

[Gjest pigini]

syns ikke det virker helt normalt at du skal føle deg lobotomert.

hvor lenge har du prøvd dem før? Kanskje er det bare en overgangsfase? At du enda er litt deprimert og ser negativt på ting og overdriver litt?

Det fins jo også andre stemningsstabiliserende en kan prøve, tegretol, orifril osv

Jeg har aldri hørt om noen som føler det er så ille at de kjenner seg lobotomert på Lamictal, og kjenner en god del som bruker medisinen.

At du må flytte på fjellet om du bruker den og sånn tror jeg er et symptom på at du er depressiv nå, kjenner meg ganske godt igjen i tankegangen sånn sett, og man tenker alt er mye verre enn det var.

Og i verste fall er det andre medisiner å prøve.

Leve resten av livet i psykisk smerte det skal en iallfall slippe, det er sikkert og visst, for det er uholdbart, tror ingen andre enn bipolare vet hvor grusom den følelsen er.

Jeg har kanskje LITT dårligere konsetrasjon med lamictal når jeg er alene og skal se tv, men er null problem sosialt og har tatt 5 eksamener uten problemer med å lese.Går helt fint å danse. Eneste er at jeg avogtil føler det er en dott inni hodet.

Hei, takk for svar :-).

Nei, jeg overdriver nok ikke når jeg sier jeg har problemer med lamictalen. Det er kanskje stygt gjordt av meg å bruke ordet lobotomert da, trekker det tilbake .

Men det er ikke løgn at jeg ikke fungerer kognitivt sett. Hvis jeg f.eks får info fra en person på arbeid så har jeg mange ganger ikke sjanse til å konsentrere meg, det går ikke inn. Jeg glemmer veldig lett, har en jobb hvor jeg må være på topp. Kjenner jo at jeg er mye bedre nå som jeg har redusert dosen. Har heller ikke denne influensa-følelsen lengre, dette får jeg forresten av nesten alle typer medisiner.

Men så var det denne psykiske smerten ja. Det er som du sier ingen som kan tenke seg hvor ille dette er. Så jeg har valget kvaler her. Har ingen lege for tiden og diskutere med, men det er snakk om at jeg kanskje skal få en samtale med en eller annen snart. Psykologen min er godt informert om hva jeg driver med, og hun er vel ikke helt enig i at jeg skal trappe ned. Men det var et forsøk fra min side for kanskje få et klarere hode.

Jeg visst ikke enig med meg selv likevel, har for mange argumenter for og imot og diskuterer med meg selv hele tiden. Skulle hatt en person som var bestemt og forlangt meg til å ta medisinene. Det tror jeg hadde hjulpet mye akkurat nå.

Men nå må jeg ut og gå ellers blir jeg sprø. Er så urolig at jeg snart river ned gardinene og det er jo ikke bra . Ha en fin dag videre, og imorgen blir det sikkert en bedre dag.

[Gjest miiikkkjjj]

Hei, takk for svar :-).

Nei, jeg overdriver nok ikke når jeg sier jeg har problemer med lamictalen. Det er kanskje stygt gjordt av meg å bruke ordet lobotomert da, trekker det tilbake .

Men det er ikke løgn at jeg ikke fungerer kognitivt sett. Hvis jeg f.eks får info fra en person på arbeid så har jeg mange ganger ikke sjanse til å konsentrere meg, det går ikke inn. Jeg glemmer veldig lett, har en jobb hvor jeg må være på topp. Kjenner jo at jeg er mye bedre nå som jeg har redusert dosen. Har heller ikke denne influensa-følelsen lengre, dette får jeg forresten av nesten alle typer medisiner.

Men så var det denne psykiske smerten ja. Det er som du sier ingen som kan tenke seg hvor ille dette er. Så jeg har valget kvaler her. Har ingen lege for tiden og diskutere med, men det er snakk om at jeg kanskje skal få en samtale med en eller annen snart. Psykologen min er godt informert om hva jeg driver med, og hun er vel ikke helt enig i at jeg skal trappe ned. Men det var et forsøk fra min side for kanskje få et klarere hode.

Jeg visst ikke enig med meg selv likevel, har for mange argumenter for og imot og diskuterer med meg selv hele tiden. Skulle hatt en person som var bestemt og forlangt meg til å ta medisinene. Det tror jeg hadde hjulpet mye akkurat nå.

Men nå må jeg ut og gå ellers blir jeg sprø. Er så urolig at jeg snart river ned gardinene og det er jo ikke bra . Ha en fin dag videre, og imorgen blir det sikkert en bedre dag.

jeg får prøve tørre foreslå at du prøver litium

må prøve seg fram, husker jeg prøvde fontex, lamictal, zyprexa, zeldox, zyprexa igjen, fluanxol, nozinan og seroquel, før jeg fikk litium sammen med lamictalen og gjorde underverker.

bare synd det med zyprexaen, funket drit bra, men du verden som jeg este ut.

Men det skjer IKKE med alle, så kan være verdt et forsøk, og bare slutte på den om det viser seg du har gått opp 5 kg iløpet av to uker lissom...

Ja kunne vært greit å hatt en streng hånd som fikk deg til å ha i deg pillene, kanskje...

Et sikkert andre antiepileptika en kan teste ut også. Er verdt kampen.

have a nice day

[Gjest Smoking Furious]

Så må man jo velge for og imot da. Hva er best av å leve i et smertehelvete resten av livet eller å føle seg "lobotomert?"

Så jævlig som jeg har hatt det igår og i dag så er jeg ikke i tvil om hva som er best. Men så var det denne hukommelsen og konsentrasjonen da. Må visst spise lamictal og flytte på fjellet hvor det ikke finnes mennesker jeg.

Jeg vil helst bo i en rødt lite hus i skogen,langt fra dette syke samfunnet...

[Gjest pigini]

Jeg vil helst bo i en rødt lite hus i skogen,langt fra dette syke samfunnet...

Høres koselig ut ja...

Jeg tror jeg skal bo i ei gamme med elgen som nærmeste nabo. Vi er vel sånn ca. like kloke...Skammer meg kanskje ikke når jeg er glemsk sammen med elgen!

[Gjest Smoking Furious]

Høres koselig ut ja...

Jeg tror jeg skal bo i ei gamme med elgen som nærmeste nabo. Vi er vel sånn ca. like kloke...Skammer meg kanskje ikke når jeg er glemsk sammen med elgen!

:-)

[Gjest pigini]

jeg får prøve tørre foreslå at du prøver litium

må prøve seg fram, husker jeg prøvde fontex, lamictal, zyprexa, zeldox, zyprexa igjen, fluanxol, nozinan og seroquel, før jeg fikk litium sammen med lamictalen og gjorde underverker.

bare synd det med zyprexaen, funket drit bra, men du verden som jeg este ut.

Men det skjer IKKE med alle, så kan være verdt et forsøk, og bare slutte på den om det viser seg du har gått opp 5 kg iløpet av to uker lissom...

Ja kunne vært greit å hatt en streng hånd som fikk deg til å ha i deg pillene, kanskje...

Et sikkert andre antiepileptika en kan teste ut også. Er verdt kampen.

have a nice day

Takk for gode råd!

Har prøvd ut ganske mange medisiner jeg også og får bivirkninger av alt jeg prøver.

Så det er vel et spørsmål om hva jeg kan tåle, godta og venne meg til. Tror ikke jeg orker å skifte flere ganger. Det er enten lamictal eller ikke for meg nå. Litium har jeg aldri prøvd, men tror ikke jeg orker det heller. Er så lei hele denne greia. Jeg vil ha fred, er lei av behandling, sykehus, leger og psykologer.

Jeg ønsker meg et normalt liv, men det virker ikke som om jeg noen gang kan få det igjen. Må vel bare innse dette og prøve og godta det. At ting aldri vil bli som før, men må leve med medisiner, bivirkninger, nedturer, psykisk helvete.

Takk for at du svarte forresten!

[fluxing]

Jeg kan oppleve depresjon annerledes når jeg bruker medisiner så det kan også være en underliggende depresjon som føles annerledes.

Så det er ikke sikkert det er bare bivirkninger.

Bare noen tanker og erfaringer

[mike3]

Føler også psykisk smerte i hele kroppen, og sliter noe kognitivt.

Jeg har valgt the hard way(den medisinfrie vei uten kjemisk fengsel):oppskrift:

Tåle smerte og angst innover.

Gi blaffen utover.

Hvis du ønsker å reflektere mer kontakt meg på mail:[email protected]

[Gjest pigini]

Føler også psykisk smerte i hele kroppen, og sliter noe kognitivt.

Jeg har valgt the hard way(den medisinfrie vei uten kjemisk fengsel):oppskrift:

Tåle smerte og angst innover.

Gi blaffen utover.

Hvis du ønsker å reflektere mer kontakt meg på mail:[email protected]

Jotakk! Har prøvd å være helt uten medisiner og det går veldig dårlig når man har en bipolar lidelse. Greide nesten å ta livet av meg til slutt, før jeg endelig fikk riktig medisin for denne lidelsen. Så helt uten medisiner kan jeg ikke være. Da ligger jeg og hyler. Men takk for velmenende råd :-)

[Gjest pigini]

Jeg kan oppleve depresjon annerledes når jeg bruker medisiner så det kan også være en underliggende depresjon som føles annerledes.

Så det er ikke sikkert det er bare bivirkninger.

Bare noen tanker og erfaringer

Takk, ja kanskje har du rett i det. Vet ikke helt jeg, blir vel aldri klok på meg selv, tror jeg :-). Må visst slutte å tenke så mye og heller prøve å godta at jeg har bivirkninger og at disse må jeg leve med. Ja, det kan nok tenkes at det er depresjonen som bryter igjennom. Har ikke tenkt den tanken jeg da.