Bivirkning av stemningsstabiliserende?

[Gjest ellen2]

Sammen med familien har jeg bodd i utlandet i et år. Da jeg leste en artikkel om bipolare lidelser i A-Magasinet på nettet, ble jeg skikkelig skremt. Det stod at de stemningsstabiliserende medisinene "har alvorlige bivirkninger". Nå fikk jeg diagnosen bipolar 1 for fire år siden, jeg ble akuttinnlagt på psyk. 40 år gammel. Jeg hadde bare vært sykemeldt èn gang før i mitt liv pga. psykiske symptomer (reaktiv depresjon), men diagnosen er helt sikkert riktig. Det har vært mye frem og tilbake med utprøving av medisiner. Til slutt begynte jeg for nær to år siden på lamictal. Så nå bruker jeg både lithium (83mgx2), orifiril (600mgx2) og lamictal (50mgx2), og noen ettermiddager sobril pga. en uutholdelig fysisk og psykisk uro. Ingen har noen gang sagt at disse medisinene har alvorlige bivirkninger. Den store forandringen skjedde med meg, etter at jeg begynte med lamictal. De to første årene etter innelggelsen var forferdelige, pga. av uro og depresjon, og plutselig oppstemthet som varte ca. ti minutter. Jeg mistet fullstendig tilliten til egen vurderingsevne, jeg turte knapt gå på butikken uten å spørre andre om noe var "merkelig" med meg, som jeg ikke merket selv. Etter at jeg kom opp i 100mg lamictal føler jeg min livskvalitet har steget til nesten det det var før, bortsett fra at hukommelsen og konsentrasjonen er alvorlig dårlig. Slik livet mitt ble før jeg begynte på lamictal, var det nesten uutholdelig. Den dårlige hukommelsen og konsentrasjonen skyldes vel selve lidelsen, ikke bivirkninger? At jeg fikk så dårlig hukommelse etter at jeg ble syk (og samtidig måtte begynne på medisiner), har gjort at jeg har måttet snu opp-ned på livet og gjøre èn ting ad gangen. Men er dette bivirkninger? Hva er disse "alvorlige bivirkningene" av disse medisinene? Jeg har ingen psykiater å spørre nå, jeg bare bruker de medisinene som jeg brukte før vi flyttet, og måler litiumnivå. Noe annet jeg lurer på: Går det an å forsøke å ikke bruke litium, uten kontakt med fast lege/psykiater, når jeg bruker orifiril? Spes.i psykiatri, kuttet først orifiril til fordel for lithium ett og et halvt år etter at jeg ble syk. 3 mnd. senere holdt jeg på å utvikle en alvorlig manisk episode, (nr.2), det var helt på kanten av innleggelse. Jeg måtte holde meg innomhus og unngå kontakt med barna, for jeg hadde ikke kontroll på ordflom, tanker, gjøremål. Jeg ble altså i forkant utsatt for en stor ytre påkjenning før denne epsioden. Da fikk jeg beskjed om å begynne på orifiril igjen, samt diverse råd, jeg fikk også sterke sovemedisiner (vallergan i høye doser) og jeg ble bedre etter 10 dager. Siden har jeg bare fortsatt å bruke disse medisinene, unntatt vallergan. Jeg følte at jeg fungerte så lenge jeg brukte orifiril, men når den ble byttet med lithium, ble jeg mere svingende. Så lenge jèg fungerer med de medisinene, er det vel ingen fare med å bruke så mye medisiner? Eller er det noen skumle langtidsbivirkninger? Må bare si at jeg aldri har orket å lese bivirkningslisten på medisiner jeg måtte prøve ut. Da jeg begynte på lamictal, fikk jeg beskjed at jeg måtte si fra dersom jeg fikk utslett eller kløe. Det fikk jeg ikke. Siste ukene har jeg klødd mye på armer og ben. Kan man plutselig begynne å ikke tåle lamictal, når jeg har brukt det i nesten to år uten å merke noe galt? Jeg vet ikke min arme råd hva jeg skal gjøre, dersom jeg må slutte med lamictal. Dette tør jeg virkelig ikke spørre legen som skriver ut medisiner om! Hilsen bekymret.

[Gjest Ellinna]

alle medisiner eller piller en putter i seg kan ha alvorlige bivirkninger for enkelte. Stemningsstabiliserende er ikke noe verre enn andre medisiner der.

En veier fordeler og ulemper, jeg fungerer ikke i det hele tatt uten lamictal og litium, følelsen inni meg blir da som du sier, uutholdelig. Så da tar jeg medisinen selv om den gir bittelitt bivirkninger som økt tørste og kvalme om jeg ikke tar pillene til brødmat.

Får en store bivirkninger, kan en teste ut et annet merke.

Lamictal er ikke plutselig farlig etter 2 år, det er helt i begynnelsen av opptrappingen en må følge med om en får utslett.

Er du tørr på armer og bein hjelper det ganske mye å smøre seg inn med fuktighetskrem :-)

Bivirkningene til stemningsstabiliserende pleier ikke være så alvorlige heller. Artikkelen i A-magasinet var kritikkverdig.

Den får en til å tro at personer med normale humørsvingninger får bipolare-diagnose og medisineres med farlige medisiner.

Tenk det: stemningsstabiliserende hjelper på sykdom-depresjon og mani- Det stabiliserer overhodet ikke "normale" humørsvingninger.

Forfatteren har beskrevet et innbillt problem som ikke er der.

Litium kan overtid føre til problemer med stoffskiftet (noe som ikke skjer alle) men som bør overvåkes med blodprøver i blant. Får en problemer med stoffskiftet kan det behandles.

Jeg vil heller ha litt lavere stoffskifte enn å leve i et uutholdelig smertehelvete forresten.

[Gjest ellen2]

alle medisiner eller piller en putter i seg kan ha alvorlige bivirkninger for enkelte. Stemningsstabiliserende er ikke noe verre enn andre medisiner der.

En veier fordeler og ulemper, jeg fungerer ikke i det hele tatt uten lamictal og litium, følelsen inni meg blir da som du sier, uutholdelig. Så da tar jeg medisinen selv om den gir bittelitt bivirkninger som økt tørste og kvalme om jeg ikke tar pillene til brødmat.

Får en store bivirkninger, kan en teste ut et annet merke.

Lamictal er ikke plutselig farlig etter 2 år, det er helt i begynnelsen av opptrappingen en må følge med om en får utslett.

Er du tørr på armer og bein hjelper det ganske mye å smøre seg inn med fuktighetskrem :-)

Bivirkningene til stemningsstabiliserende pleier ikke være så alvorlige heller. Artikkelen i A-magasinet var kritikkverdig.

Den får en til å tro at personer med normale humørsvingninger får bipolare-diagnose og medisineres med farlige medisiner.

Tenk det: stemningsstabiliserende hjelper på sykdom-depresjon og mani- Det stabiliserer overhodet ikke "normale" humørsvingninger.

Forfatteren har beskrevet et innbillt problem som ikke er der.

Litium kan overtid føre til problemer med stoffskiftet (noe som ikke skjer alle) men som bør overvåkes med blodprøver i blant. Får en problemer med stoffskiftet kan det behandles.

Jeg vil heller ha litt lavere stoffskifte enn å leve i et uutholdelig smertehelvete forresten.

Takk for svar. Ikke så enkelt å bo i et fremmed land, og sitte og surfe på norske nettsider. En får ikke fulgt med i debatten ellers. Nå vet jeg dette, og kan ta det med ro. Takker igjen.

Beroliget.

[Gjest Ellinna]

Takk for svar. Ikke så enkelt å bo i et fremmed land, og sitte og surfe på norske nettsider. En får ikke fulgt med i debatten ellers. Nå vet jeg dette, og kan ta det med ro. Takker igjen.

Beroliget.

kjempeglad for at du ble beroliget ha en fin kveld