forsvinner..

7. mars 2007

i løpet av dagen har det ikke skjedd så mye. jeg er tvangsinnlagt, har ikke mulighet for å gå ut alene, og det er for lite folk på jobb, ergo: ingen tur ut. Tankene er rare, tenker på det folk vil kalle usakelig. Men det er ikke det for meg. Jeg tenker på ting som har hendt meg, om hva han gjorde mot meg. Ser det for meg om igjen og om igjen. Jeg blokker ut, jeg lar den lille jenta i meg gjemme seg bak gardinene, der er hun trygg.

Jeg husker en samtale med psykologen her hvor jeg plutselig "forsvant" vekk, i ettertid sa psykologen at jeg hadde sittet i en og en halv time og snakket som en annen, jeg var den jeg ikke vil at folk skal se. Jeg husker ikke dette. Han kommuniserte med den lille jenta og hun som vokter henne. demonene ble også nevnt. Syns det er ekkelt at jeg "forsvinner" på den måten.

Men psykologen sa det var vanlig for folk med mine diagnoser.

Jeg ble diagnosisert først som dissosiativ med dissosiative stemmer fra jeg var 15 til jeg var 22, i en alder av 22 fikk jeg diagnosen paranoid schizofren, fikk deretter diagnosene PTSD, dissosiativ lidelse (igjen) og kronisk (går det virklig an?) paranoid psykose. De sier jeg har vært eller er i en form for psykose, at jeg har vært det lenge, og mest sannsynligvis lenger enn jeg tror.

Jeg har alltids, helt siden jeg var tolv levd i min egen lille verden. Jeg var flere personer og følte meg splittet på ung. skolen. Jeg er meg, noen andre ganger er jeg kanskje en annen, men når jeg er "den andre" så husker jeg ingenting om hva som har skjedd.

Ja dette var et langt og tåpelig innlegg... takk for at du leste så langt...

7. mars 2007

Synes det var er flott og informativt innlegg jeg!

Ikke bli borte vekk, fra oss!

klem

7. mars 2007

Trenger ikke alltid å måtte komme fram til noe nytt og grensesprengende hver gang man skriver ett innlegg, noen ganger er det bare godt å få skrevet det ned og vite at noen leser. Og jeg har lest, og syntes det var et fint innlegg.

Håper du får kommet deg ut på tur etterhvert.