Bipolar?

[hellvete]

Hei jeg er en 29 år gammel mann som i lengre tid lurt på om jeg er Bipolar, ). Har siden 5 års alderen hatt problem med at jeg av og til får en følelse jeg ikke helt kan beskrive. Når jeg var liten beskrev jeg den (for meg selv)som å plutselig våkne.Jeg skriver våkne i hermetegn for jeg var bevisst hele tiden. Nå kan jeg best beskrive den som en voldsom tomhetsfølelse, som barn kunne jeg ha denne følelsen ofte men som voksen har det gjerne gått flere år mellom hver gang den kommer. Jeg har IKKE selvmordstanker men sliter med periodiske depresjoner (ikke dype) og får ofte et håløst syn på livet. Når jeg søker på bipolar på internett finner jeg rikshospitalets: Depressive lidelser innenfor det bipolare spektrum. Her kjenner jeg meg igjen i noen av symptomene som: til tider mer irritabel , sosial angst (har alltid vært livredd for å dumme meg ut f.eks stod jeg alltid å pugget hva jeg skulle si når jeg skulle ta buss, handle på butikken, hva jeg skulle si når jeg traff folk jeg kjenner.) Har også i senere tid kjent kriblinger i armene og episodisk angst som helst kommer når jeg skal sove, når jeg var liten var jeg livredd for å dø menst jeg sov. Jeg har ikke noen voldsomme svinginger (manisk / depresiv) har bare depresive perioder ikke noen maniske. Men det er også flere ting som ikke stemmer, tok en selvtest på bipolar.com og på den var det bare ett punkt jeg kjennte meg igjen på og det var det at jeg av og til blir så lett distrahert av ting rundt meg, at jeg har vanskelig for å konsentrere meg. jeg hadde alltid konsentrasjonsvansker på skolen og når jeg skulle lese leksene kunne jeg lese de to samme setningene om og om igjen. så snart jeg hadde lest setning nr 2 hadde jeg glemt setning nr 1. mens jeg har lett for å lære nåår jeg blir vist eller fortalt. Jeg fungerer helt fint i sosiale sammenhenger, og har vært i jobb siden jeg sluttet på skolen der er jeg en problemløser og er en godt likt, humoristisk, livsglad mann.jeg har aldri hatt slike oppturer hvor jeg bruker masse penger eller finner på sprøe ting. Depresjonene har aldri vært i forbindelse med jobb. Jeg er redd for å ta disse spørsmålene opp med noen siden jeg er redd for tvangsinnlegging og tvangsmedisinering (både tabletter og elektroterapi)Som sagt tidligere jeg er ikke suicidal, hvordan er reglene for dette i norge?Er det bare hvis jeg er en fare for meg selv og/eller andre at dette er aktuelt eller kan jeg tvangsmedisineres alikevel? Håper ikke det blir for uoversiktlig å lese det er ikke lett å skrive ned følelser du har hatt hele livet, men aldri nævnt for noen andre. Jeg har lyst til å ta kontakt med psykolog eller psykiatrer (er ikke sikker på forskjellen) men må først høre ang dette med tvang. På forhånd takk

[Gjest milliee]

det fins absolutt ingenting i det du skriver som tilsier at du vil bli verken innlagt, tvangsinnlagt eller tvangsmedisinert.

Medisiner er frivillig så fremt du ikke er schizofren/alvorlig psykotisk.

Du kan trygt søke hjelp for vanskene dine uten å være redd for å bli utsatt for tvang på noe vis :-)