Bare noe jeg måtte få skrevet ned...

[Gjest studentogstudent]

Eg gjekk ned i stova, kjende det kalde trappegulvet under føtane mine, såg for meg at eg plutseleg skulle dette. Dette førte til at eg måtte ta tak i gelenderet og sjå ned på kvart einaste stig eg tok.

Nede i stova var det varmt, det var alltid så varmt i huset om vinteren. Mamma var veldig oppteken av å ha det varmt og koseleg rundt seg. Ho sat aleine i stoga då eg kom inn, åt peanøtter og drakk på eit glas brus. Eg kjende som vanleg den vesle angsten då eg entra rommet og skulle setje meg ned i stolen. Ho sende meg som vanleg eit skulande blikk. Kanskje var det måten eg sette meg i sofaen ho irriterte seg slik over. Eller var det berre mitt nærvær som var overflødig? Mamma gjekk nesten amokk på nøttene. Men det såg aldri ut som om ho lika å ete, attmed middagsbordet åt ho den minste porsjonen av alle, med munnen att, og augene ned i bordet. Rynkene på leppa stramma seg når ho åt, og dei fekk ein ekstra tydeleg kontur. Eg tenkte at ho kanskje hadde vore for mykje sur og streng i sitt liv.

Uansett, lufta i rommet var ikkje heilt rein. Den var aldri det når ho var innanfor dei fire vegger, og når me to var aleine var det liksom litt underleg. Som i bilen - om det ikkje var formaningar og meiningar om kva eg bør og ikkje bør gjere, er det ingenting å seie liksom. Kanskje litt sladder i ny og ned, kanskje ein kommentar om eit eller anna med utseendet mitt, eller kor eg har føtane o.l. Men aldri kan me snakke om heilt vanlege ting utan at ho går inn med ei skeptisk mine. Ho er som ei vaktbikkje kjempesvolten etter at nokon skal komme inn på dets territorium slik at den får bite frå seg.

Eg såg bort på ho, av og til såg andletet så forpint ut. Augene så slitne. Eller kanskje trøytte og redde. Og no hender det at eg kjenner meg slik, at augene MINE lyser ut at eg er lei. Skjønna aldri kvifor ho var så ulykkeleg, eg skjønnar det framleis ikkje. Me borna hennar vil berre at ho skal vere glad, men det hender sjeldan om me ikkje har besøk av andre. Aldri eit smil, eit spørsmål om korleis dagen vår har vore. Det er difor ikkje me er sprudlande mamma, det er difor me ikkje er så høflige og utadvendte som dykk skulle ynskje. For du tek oss med så langt ned.

Og ingen forstår det. Berre borna dine.

[Gjest en klem i natten..]

Hei..Det var en sterk historie du kom med. Får vondt inni meg av og tenke på barn som bare prøver å gjøre foreldrene til lags og bli mødt med varme og kjærlighet og trygghet, men istede blir avist med en kald skulder..Håper du får den kjærligheten du fortjener av noen andre..Klem.

[Solsikkefrø]

Akkurat som å lese om min egen mor! Skulle nesten tro du var mitt søsken... Huff, jeg skjønner hvordan du har det!! Men du bør ta litt mer hensyn til deg selv, ikke la henne dra deg ned i dritten... sorry at jeg sier det.

Jeg og samboeren flytter laaaangt bort til høsten, det skal bli deilig!! slippe unna henne på alle måter, uten å måtte si til henne at det er hun som er en av grunnene...

[hidi, the scorpion]

Så vakkert skrevet...Om noe så vondt. Jeg kjente hårene i nakken reise seg mens jeg leste. Så uendelig vondt for barn og unge som vokser opp under slike kalde forhold.

Kjenner jeg satte ekstra pris på mine foreldre som alltid har sett oss barn, som igjen har gjort det mulig at jeg ser og hører mine.

Takk for at du satte ord på noe vi ikke tenker så mye over i det daglige, men som alikevel betyr så mye...!

Skulle ønske din mor kunne lese det du har skrevet, ville hun kjent seg igjen, mon tro?

Stor klem til deg!

[Gjest *snufs-snufs*]

......... så "fint" og vondt å lese .... jeg er en mamma som innimellom føler at jeg ikke gjør annet enn å kjefte, spurte den eldste jenta mi her om dagen (så på Nanny på TV2, ei skikkelig kjeftesmelle av en mor), er det der som å se på meg ? Det var det heldigvis ikke, de syns ikke jeg kjefta så veldig de da

Har en "kald" mamma jeg også, ikke så kald som din, men følelser viser hun sjeldent og aldri overfor meg .... jeg får aldri en klem av henne, jeg må ta hvis jeg vil ha .... har tenkt masse masse på dette, og spesielt etter at mamma fikk seg en svigerdatter som stadig får klemmer .....