Noen som har lyst til å stille en diagnose???

[Aleksia]

hmm...jeg har sjekket om jeg trenger vitaminer og sånn, bare fine verdier.

Når det gjelder stoffskifte så vet jeg igrunnen ikke...men jeg har aldri vært slik at jeg legger veldig lett på meg...har gått litt opp i det siste men det er ikke rart når den fysiske aktiviteten har gått ned...

Jeg tror nok ikke depresjon er min primærdiagnose...jeg tror jeg er deprimert som følge av at jeg ikke klarer de krav jeg stiller meg selv..hehe men hva er først og hva er sist? Klarer jeg ikke fordi jeg er deprimert eller omvendt...

Det er jo fler ting enn bare det å være trett her. Denne urofølelsen gjør at jeg hele tiden må holde hodet i aktivitet for å slippe på sett og vis å være i denne følelsen av rastløshet, uro, angst.

Jeg har svære utfordringer i livet mitt så det er ikke så rart om jeg kolapser litt. Det kan jo være alt blir anderledes når de ytre tingene roer seg. Men egentlig tror jeg ikke det...jeg tror det er noe mer og jeg trenger hjelp til å finne ut av dette.

En trenger ikke å legge på seg om en har lavt stoffskifte. Blodprøvene kan også være i ytterkant av normalområdet, men en kan likevel ha lavt stoffskifte. Få derfor legen til å sjekke TSH og fritt tyroksin, samt TPO, når du er der likevel.

Situasjonen du er i lyder kjent, jeg har også mye av de samme symptomene som du beskriver, men det er som sagt vanskelig å si hva som kom først av høna eller egget.

Lykke til hos legen, si gjerne fra hva han finner ut.

[Gjest Rrose]

Altså, det trenger ikke bety at det er likedan for deg.. Men uansett håper jeg du finner utav det!

Jeg har lest litt av art. Den var lang Skal lese mer etterhvert. Kjenner meg i gjen i noe av det jeg har lest hittil.

hehe tja jeg tror jo ikke det er helt likedan for oss...

Men at du var deprimert uten å føle deg gråteferdig...jeg kan føle at jeg kanskje her masse gråt lagret i meg...noenganger så har jeg tenkt på urofølelsen som oppdemmet gråt...

Noen ganger blir jeg litt forvirret over alle de forklaringer jeg prøver å finne frem til...

Så mitt sinn er åpent:-)

Hva skjedde når du kom til legen og du forklarte? Ble du henvist? Ble du satt på antidepressiva med en gang? Ble du utreda hos psykiater først? Hva skjedde? Jeg tror jeg vil be om en henvisning. Jeg orker ikke å bli henvist til samtaleterapi nå. Det er slitsomt å gå i terapi. Jeg føler ikke at jeg har motivasjon eller troen på det for øyeblikket.

Men må jeg så må jeg....jeg kan ikke bli sittende fast.

Jo jeg har ganske høy utdannelse 8 år kunstutdannelse på kunst og håndtverk og kunstakademiet. Men det er tja lengesiden. Jeg jobbet døgnet rundt før ...rart å tenke på nå.

[Gjest Rrose]

En trenger ikke å legge på seg om en har lavt stoffskifte. Blodprøvene kan også være i ytterkant av normalområdet, men en kan likevel ha lavt stoffskifte. Få derfor legen til å sjekke TSH og fritt tyroksin, samt TPO, når du er der likevel.

Situasjonen du er i lyder kjent, jeg har også mye av de samme symptomene som du beskriver, men det er som sagt vanskelig å si hva som kom først av høna eller egget.

Lykke til hos legen, si gjerne fra hva han finner ut.

Det skal jeg gjøre:-)

[Gjest Jente31]

hehe tja jeg tror jo ikke det er helt likedan for oss...

Men at du var deprimert uten å føle deg gråteferdig...jeg kan føle at jeg kanskje her masse gråt lagret i meg...noenganger så har jeg tenkt på urofølelsen som oppdemmet gråt...

Noen ganger blir jeg litt forvirret over alle de forklaringer jeg prøver å finne frem til...

Så mitt sinn er åpent:-)

Hva skjedde når du kom til legen og du forklarte? Ble du henvist? Ble du satt på antidepressiva med en gang? Ble du utreda hos psykiater først? Hva skjedde? Jeg tror jeg vil be om en henvisning. Jeg orker ikke å bli henvist til samtaleterapi nå. Det er slitsomt å gå i terapi. Jeg føler ikke at jeg har motivasjon eller troen på det for øyeblikket.

Men må jeg så må jeg....jeg kan ikke bli sittende fast.

Jo jeg har ganske høy utdannelse 8 år kunstutdannelse på kunst og håndtverk og kunstakademiet. Men det er tja lengesiden. Jeg jobbet døgnet rundt før ...rart å tenke på nå.

Jeg gikk først sykm.en stund.Ble utredet med blodprøver og sjekka hos nevrolog med tanke på fysiske ting. For jeg var jo ikke deprimert.. trodde jeg da.. T.o.m en enkel test legen tok med tanke på depresjon, tilsa ikke dette. Mulig jeg bare lurte meg sjøl. Dette var i 2003.

Siden ingenting fysisk feilte meg, spurte han om jeg ville prøve antidepressiva.. Men det gikk altså noen mnd før jeg sa ja. Det har jeg ikke angret på.

Den dagen jeg sa ja, brast jeg ukontrollert ut i gråt på kontoret hans pga det du vet.

Jeg ble ikke henvist til psykolog. Jeg ville ikke. Jeg var jo fremdeles ikke deprimert..For jeg var jo ikkt trist - bare sliten!! trodde jeg igjen..

Sånn har det gått. Opp og ned.

Men i fjor høst begynte jeg å gå "inn i meg selv". Dol har bl.a hjulpet meg mye i dette. Og jeg fant ut at jeg var deprimert. legen hadde også stilt diagnosen "tilbakevendende depressiv lidelse" uten at jeg visste det. Jeg hadde jo ikke spurt..

Men jeg fant etter hvert ut at det var deppa jeg var. Jeg manglet bare denne tristheten.

Jeg har atlltid sett på meg selv som en sosial og "livete" jente med mange jern i ilden. Jeg har altid hatt mange venner og vært veldig positiv utad.. Men innerst inne sliter jeg (mest) med selvtilliten. Det vises bare ikke så godt.

Jeg fant også ut at det er flere ytre ting som gjør meg deprimert, bl.a dette destruktive forholdet som jeg nå er på vei utav, jobb situasjon mm. Jeg ba derfor om henvisning og er henvist til psykiater.

Dessuten er det noen tilfeller i min nærmeste familie.. Bl. a hadde farmoren min schizofreni/psykose, pappa har mange psykop.trekk osv.. Jeg har dessuten hatt en traumatisk barndom, som nok har satt sine spor.

Årsakene kan mao være mange. Og jeg har aldri gått til psykolog e.l.

Jeg anbefaler deg å være åpen hos legen. Er du ikke klar/motivert for behandling hos terapeut, tror jeg dette vil ha lite for seg.. Men alt dette vet du best selv.

Mailes snart. Klem,

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja jeg har også tenkt det...men føler meg ikke direkte trist....selv om jeg kan få plutselige gråtetokt, men det er sjelden da.

Hva kan så legen gjøre for meg? Hvor blir jeg eventuelt henvist? Jeg vet ikke om jeg orker å begynne i terapi igjen, har hold på med det i 6 år, og avsluttet da jeg ikke fikk mer ut av det.

Depresjon kan godt forekomme uten uttalt tristhet.

Legen kan hjelpe deg med samtaler og medisiner.

Kanskje skal du ha annen terapi enn sist. Kortvarig, fokusert kognitiv terapi er det som hjelper.

Fysisk aktivitet er en meget god tilleggsbehandling.

[Gjest Rrose]

Depresjon kan godt forekomme uten uttalt tristhet.

Legen kan hjelpe deg med samtaler og medisiner.

Kanskje skal du ha annen terapi enn sist. Kortvarig, fokusert kognitiv terapi er det som hjelper.

Fysisk aktivitet er en meget god tilleggsbehandling.

Er egentlig legen kvalifisert til å stille diagnose?

Første gang jeg skulle bli henvist fikk jeg diagnosen endogen nevrotisk..hehe..hun bare fant det på, fordi noe måtte det stå på henvisningen, i tillegg var hun australsk. Det mest nærliggene er vel å si angst og depresjon om alt en ikke klarer å sette fingeren på?

Hva om min depresjon kommer av ett annet underliggende problem? Vil legen kunne finne dette ut?