Har en forelder rett til dette?

[Gjest midia]

Nei selvfølgelig er det ikke lov å rise/slå et barn uansett selv om du av og til kunne hatt lyst til å denge faanskapen når det står på som værst.

Ja et barn med ubehandlet adhd kan vise seg som faanskap selv om h'n vil eller ikke.

Søk mere hjelp og ikke gi opp!

Lykke til!!

[Gjest Rrose]

Hei, personlig så vet jeg for lite om ADHD eller om psykiske lidelser hos barn. Jeg forsøker bare å gjøre det som er best for henne, slik at hun skal ha det bra. Om hun har en lidelse så får hun forhåpentligvis god hjelp.

Det er flere i RL som har sagt at vi må forsøke å utrede henne, ialle fall for å utelukke dette. At feilen kan ligge hos oss foreldre, er jeg også åpen for. Sjansen for det kan også være stor.

Det vil tiden vise ..

Jeg har faktisk hørt at det er en underdiagnostisering av barn med Adhd. Jeg har også hørt det motsatte så hva er sant? Kanskje begge deler.

Det er noe rart med denne diagnosen som får folk til å mene så mange rare ting. Jeg tror det er for lite kunnskap om dette.

Jeg har fått høre de villeste ting etter at jeg bestemte meg for å utrede min sønn.

Jeg sa til deg at de voksne har alltid ansvar for å endre seg. Barnet endrer seg når de voksne endrer seg.

Jeg må få utdypet dette.

Din datter har noen ting som er vanskelige. Det er de voksne som må finne den rette løsningen for å hjelpe henne med dette. Det er viktig at dere ser at hun sliter med noe, ellers kommer dere ingen vei, dere kommer ingen vei med å skylde på dere selv, men det er de voksnes ansvar å finne ut hva som skal gjøres og hvordan. Barnet endrer ikke dette nødvendigvis sånn av seg selv.

Jeg syns også du skal tenke over om ikke din datter er den friskeste av dere alle? Å protestere så kraftig på ett miljø og en pappa som ikke er bra for henne tyder på en styrke du kan være stolt av at hun har. Barn reagerer jo ikke sånn helt logisk på ting. Det er fordi di er ikke store nok til å sette fingeren på hva som er galt...de bare vet at noe er galt..og de protesterer.

Ja Det er godt du har kommet deg unna. Og jeg vil påstå at du ikke kan sende barna dine til en mann som slår dem.

[Gjest Jente31]

Jeg har faktisk hørt at det er en underdiagnostisering av barn med Adhd. Jeg har også hørt det motsatte så hva er sant? Kanskje begge deler.

Det er noe rart med denne diagnosen som får folk til å mene så mange rare ting. Jeg tror det er for lite kunnskap om dette.

Jeg har fått høre de villeste ting etter at jeg bestemte meg for å utrede min sønn.

Jeg sa til deg at de voksne har alltid ansvar for å endre seg. Barnet endrer seg når de voksne endrer seg.

Jeg må få utdypet dette.

Din datter har noen ting som er vanskelige. Det er de voksne som må finne den rette løsningen for å hjelpe henne med dette. Det er viktig at dere ser at hun sliter med noe, ellers kommer dere ingen vei, dere kommer ingen vei med å skylde på dere selv, men det er de voksnes ansvar å finne ut hva som skal gjøres og hvordan. Barnet endrer ikke dette nødvendigvis sånn av seg selv.

Jeg syns også du skal tenke over om ikke din datter er den friskeste av dere alle? Å protestere så kraftig på ett miljø og en pappa som ikke er bra for henne tyder på en styrke du kan være stolt av at hun har. Barn reagerer jo ikke sånn helt logisk på ting. Det er fordi di er ikke store nok til å sette fingeren på hva som er galt...de bare vet at noe er galt..og de protesterer.

Ja Det er godt du har kommet deg unna. Og jeg vil påstå at du ikke kan sende barna dine til en mann som slår dem.

Tusen takk for nok en tanke vekker. At hun kansje er den friskeste av oss alle, var et godt poeng, som jeg ikke har tenkt over.. hmmmm..

Jeg vet at vi som foreldre har feilet i en del ting.. Men det nytter jo ikke å "begrave" seg i dårlig samvittighet, skyldfølelse osv. Det hjelper ikke dem. Jeg ønsker at de får det så bra som mulig. Derfor har jeg gått så langt som jeg nå har gjort, i forhold til helsevesen,samlivsbrudd osv.

Men jeg har virkelig vært redd for henne de siste dagene. Hun har omtrent "klikka" - mistet kontrollen over seg selv og sinnet sitt. Slik har hun aldri vært. Ikke så ille nei.. Det har vært fælt å se på. Men, nå er snøballen iallefall begynt å rulle!

[AnnaSara]

Ingen - absolutt ingen - har lov til å slå et barn, eller på annen måte påføre det fysisk smerte! Det er forbudt ved lov i Norge, og vil således kunne medføre et straffeansvar.

Forledre som slår, eller på annen måte mishandler sine barn, bør få/søke hjelp.

Ved fysisk avstraffelse får noen muligens utløp for sitt eget raseri.

Barnet får ingen hjelp av dette...men ofte MER problemer.

Å slå et barn er en stor falitt-erklæring....hvor man viser med all tydelighet at man ikke makter foreldrerollen!

[Gjest Rrose]

Tusen takk for nok en tanke vekker. At hun kansje er den friskeste av oss alle, var et godt poeng, som jeg ikke har tenkt over.. hmmmm..

Jeg vet at vi som foreldre har feilet i en del ting.. Men det nytter jo ikke å "begrave" seg i dårlig samvittighet, skyldfølelse osv. Det hjelper ikke dem. Jeg ønsker at de får det så bra som mulig. Derfor har jeg gått så langt som jeg nå har gjort, i forhold til helsevesen,samlivsbrudd osv.

Men jeg har virkelig vært redd for henne de siste dagene. Hun har omtrent "klikka" - mistet kontrollen over seg selv og sinnet sitt. Slik har hun aldri vært. Ikke så ille nei.. Det har vært fælt å se på. Men, nå er snøballen iallefall begynt å rulle!

Det er mye for henne nå. Du skal ikke se bort ifra at selv om du aldri har sagt det...så kan det være hun føler at hun har litt ansvar her...

[Gjest Jente31]

Det er mye for henne nå. Du skal ikke se bort ifra at selv om du aldri har sagt det...så kan det være hun føler at hun har litt ansvar her...

Du har et kjempe godt poeng. Men disse raseri anfallene har hun hatt fordi hun ikke har fått viljen sin....

Broren min sier det samme som deg; kansje er HUN den friskeste av oss alle... Hun har en sterk personlighet, sier han, og hun tør å stå i mot faren sin. Hun er tøff, sier han. Og jeg begynner å tro dere begge har rett.

Jeg har tenkt masse på dette nå, og skal nevne det for både legen og helsesøstern mht henne og bup. Det er jo også en grunn til at jeg selv skal i behandling.. jeg er vel for "svak" og har en enorm dårlig selvtillit. Selv om ikke er redd gubben lenger.. komplisert.

Jeg føler også at jeg klarer å tenke litt "klarere" mht gubben. Som brorn min sa: skal du ikke ha et normalt liv du da.. Og han hadde et godt poeng. Jeg er så "inngrodd" i det fra barndommen, og har alltid trodd at det er normalt med "negative" hverdager.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare. Men sånn er hans teori.

[santander]

Selvsagt ikke! Du kan ALDRI slå ungen din, med mindre det er i selvforsvar.

[Gjest Rrose]

Du har et kjempe godt poeng. Men disse raseri anfallene har hun hatt fordi hun ikke har fått viljen sin....

Broren min sier det samme som deg; kansje er HUN den friskeste av oss alle... Hun har en sterk personlighet, sier han, og hun tør å stå i mot faren sin. Hun er tøff, sier han. Og jeg begynner å tro dere begge har rett.

Jeg har tenkt masse på dette nå, og skal nevne det for både legen og helsesøstern mht henne og bup. Det er jo også en grunn til at jeg selv skal i behandling.. jeg er vel for "svak" og har en enorm dårlig selvtillit. Selv om ikke er redd gubben lenger.. komplisert.

Jeg føler også at jeg klarer å tenke litt "klarere" mht gubben. Som brorn min sa: skal du ikke ha et normalt liv du da.. Og han hadde et godt poeng. Jeg er så "inngrodd" i det fra barndommen, og har alltid trodd at det er normalt med "negative" hverdager.. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare. Men sånn er hans teori.

Syns broeren din høres ut som en som har hodet på rett plass.

Det r godt at du har slike stemmer også rundt deg!

Når man har vært i og delvis er i slike destruktive forhold så er det lett å bli forvirret.

Man har brukt så mye energi på å forstå den andre...og glidd så langt inne i en slags skjev empati.

Å være foreldre til resusssterke og krevende barn kan være vansklig! Spør meg! Men viktig å se at det er ikke bare negativt dette at barnet har en sterk vilje.

Men det er også viktig for henne at hun skjønner at hun har trygge stødige voksenpersoner rundt seg som vet hvordan ting skal være. Det er trygt for barn. Tenkt deg hvor utrygt alt blir om man ikke har det. Da må man jo ta ansvar for alt selv og det kan ikke barn.

Jeg skal sende deg det PMT materialet for det er endel gode poenger der. Men det er ett kursmateriale og jeg må nok suplere litt for at du skal forstå hva som menes.

Kanskje barnevernet har kontakter med gode familieterapeuter også.

[Gjest Jente31]

Ingen - absolutt ingen - har lov til å slå et barn, eller på annen måte påføre det fysisk smerte! Det er forbudt ved lov i Norge, og vil således kunne medføre et straffeansvar.

Forledre som slår, eller på annen måte mishandler sine barn, bør få/søke hjelp.

Ved fysisk avstraffelse får noen muligens utløp for sitt eget raseri.

Barnet får ingen hjelp av dette...men ofte MER problemer.

Å slå et barn er en stor falitt-erklæring....hvor man viser med all tydelighet at man ikke makter foreldrerollen!

Hei og tusen takk for innspill. Det er bra dere engasjerer dere i dette. For flere rundt meg har altså sagt at hun på en måte "fortjener" det.

Og når man er midt oppi et samlivsbrudd pga dette, og folk rund en sier at det kan være forståelig at han reagerer som han gjør, så blir man litt forvirret. Da er dol godt å ha :-)

Det har gjort vondt langt inni rygg margen når det har skjedd. Og jeg har vært virkelig i tvil om hva jeg skulle gjøre.

På en måte vil en beskytte partneren sin også, men nå har mitt fokus vært å beskytte barna mine, og ikke han. Derfor vet helsevesenet alt, jeg har ikke lagt skjul på noe, og hjelpen er vel under veis..

Innimellom forsøker jeg å forsvare han, merker jeg. Noen ganger ubevisst. Men jeg tror at det kan ha noe med min dårlige selvtillit å gjøre osv. Jeg er iallefall kommet meg ut!!

[Gjest Jente31]

Syns broeren din høres ut som en som har hodet på rett plass.

Det r godt at du har slike stemmer også rundt deg!

Når man har vært i og delvis er i slike destruktive forhold så er det lett å bli forvirret.

Man har brukt så mye energi på å forstå den andre...og glidd så langt inne i en slags skjev empati.

Å være foreldre til resusssterke og krevende barn kan være vansklig! Spør meg! Men viktig å se at det er ikke bare negativt dette at barnet har en sterk vilje.

Men det er også viktig for henne at hun skjønner at hun har trygge stødige voksenpersoner rundt seg som vet hvordan ting skal være. Det er trygt for barn. Tenkt deg hvor utrygt alt blir om man ikke har det. Da må man jo ta ansvar for alt selv og det kan ikke barn.

Jeg skal sende deg det PMT materialet for det er endel gode poenger der. Men det er ett kursmateriale og jeg må nok suplere litt for at du skal forstå hva som menes.

Kanskje barnevernet har kontakter med gode familieterapeuter også.

Ja, han har hue på rett plass, virker det som. Jeg har jo folk rundt meg som sier at jeg må komme meg vekk så fort som mulig, mens andre sier jeg må prøve å se det fra hans side. Forvirret blir man av dette, så jeg må jo forsøke å gjøre det _jeg_ mener er riktig. Så får andre bare mene hva de vil.

Jeg har aldri akseptert at han slår henne.

Jeg burde derfor reagert før. Der sliter jeg litt. Men, man prøver jo også å holde familien samlet, i utganspunktet er jo det naturlig å tenke. men jeg tenker nå; ikke for enhver pris..

Jeg tenker også; bedre sent enn aldri. Jeg håper at jeg skal klare å "få til" så friske som mulig barn i årene som kommer, og må heller fokusere på dette, og at jeg kansje får god hjelp til å endre den dårlige selvtilliten.

Om jeg må være alene resten av livet, så er det verdt det. For jeg tenker det også. At gubben aksepterer jo meg slik jeg er. Vil en annen en gjøre det liksom? Ja, her spiller nok den dårlige selvtilliten min en stor rolle. Jeg er litt redd for å bli alene. Jeg har jo venner og nettverk. Men. Det er lett å tenke slike tanker.

Uansett må jeg forsøke å fokusere så godt jeg kan på at barna mine skal få en så god fremtid som mulig.

[Gjest Rrose]

Ja, han har hue på rett plass, virker det som. Jeg har jo folk rundt meg som sier at jeg må komme meg vekk så fort som mulig, mens andre sier jeg må prøve å se det fra hans side. Forvirret blir man av dette, så jeg må jo forsøke å gjøre det _jeg_ mener er riktig. Så får andre bare mene hva de vil.

Jeg har aldri akseptert at han slår henne.

Jeg burde derfor reagert før. Der sliter jeg litt. Men, man prøver jo også å holde familien samlet, i utganspunktet er jo det naturlig å tenke. men jeg tenker nå; ikke for enhver pris..

Jeg tenker også; bedre sent enn aldri. Jeg håper at jeg skal klare å "få til" så friske som mulig barn i årene som kommer, og må heller fokusere på dette, og at jeg kansje får god hjelp til å endre den dårlige selvtilliten.

Om jeg må være alene resten av livet, så er det verdt det. For jeg tenker det også. At gubben aksepterer jo meg slik jeg er. Vil en annen en gjøre det liksom? Ja, her spiller nok den dårlige selvtilliten min en stor rolle. Jeg er litt redd for å bli alene. Jeg har jo venner og nettverk. Men. Det er lett å tenke slike tanker.

Uansett må jeg forsøke å fokusere så godt jeg kan på at barna mine skal få en så god fremtid som mulig.

hmmm...nå høres du ut som meg igjen...;-)

[Gjest Jente31]

hmmm...nå høres du ut som meg igjen...;-)

Føler faktisk det går litt fremover nå.. vi får tro det er den veien det går! Avstand hjelper..

Vi har forresten fått innkallelse til fam.terapeut denne uka..