sp.mål til psykiater N.H. Dahl

[Gjest kollega og venninne]

For en tid tilbake søkte jeg råd for hvordan å hjelpe en nær venninne som er syk (mani). Etter anbefaling forsøkte jeg å kontakte kommunelege 1, men lykkes ikke i dette. Jeg kontaktet da fastlegen, og uttrykte min bekymring. Konkl.: motivere til legekonsultasjon for videre us. Vedk. bestilte motvillig time, som hun sa; fordi hun hadde ryggsmerter, og derfor kunne trenge smertestillende medisin. Hun gjennomførte konsultasjonen. På mine spørsmål omkring videre oppfølging sier vedk. at hun “har fått smertestillende, og må ta tiden til hjelp”. Spørsmål om psykisk tilstand avfeier hun, og nekter å kommentere. Hun avkrefter avtaler om ytterligere legekonsultasjoner.

Jeg kontakter fastlege ytterligere ved to anledninger, og opprettholder min bekymring. Den siste samtalen (i dag) avsluttes med at legen presiserer (på gen. grunnlag) “om ikke pasienten samarbeider er det lite man kan gjøre“. For undertegnede synes dette som grovt og uansvarlig.

Sympt. vedk. viser er omfattende personlighetsforandring, omfattende pengebruk, konflikter med venner,kollegaer,familie oa, hyppige skifte av nærpersoner, endring i omgangskrets, varierende sinnstilstand mellom oppstemthet, frustrasjon, sinne, latterutbrudd, ekstrem selvopptatthet, lite søvn over tid, ukritisk kontakt med fremmende, upassende/“slående”/vittige kommentarer uten sammenheng i situasjonen, økt alkohol/tablett forbruk, mangelfull evne til omsorg for andre/barn, omfattende fysisk aktivitet, arbeid, handlekraftighet når hun ikke forstyrres/avbrytes, men dog preget av rigide handlingsmønster. Blir “eksplosiv” om noe(n) kommer i veien for hennes planer. Listen kan suppleres i det uendelige...

Hun skjuler i størst mulig grad sin sykdom, og tar avstand fra de/oss som påpeker /kommenterer endringene. Jeg betviler at hun har drøftet annet enn ryggplager med sin fastlege.

Jeg vurderer å kontakte komm.lege 1, med er redd jeg selv må inn, med hjelp fra kollegaer, å fysisk hjelpe vedk. til legen. Dette vegrer jeg meg veldig for. Finnes det andre muligheter?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her kan du henvise til den plikt kommunelegen har som offentlig myndighet ihht Psykisk Helsevernlovens §3-6

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-003.html#3-6

Om nødvendig kan kommunelegen vedta tvungen legeundersøkelse etter PHVL §3-1.

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-003.html#3-1

[soleil]

Må bare få si at jeg syns det er utrolig tøft og omsorgsfullt gjort av deg å stå på og prøve å hjelpe selv om hun motsetter seg hjelp!

Har samme sykdommen som din venninne og at de nærmeste står på har i mitt tilfelle vært helt nødvendig for at jeg fikk hjelp i tide. Jeg har ikke motsatt meg dette, slik som din venninne, men når man er hypoman/manisk/psykotisk kan en mangle sykdomsinnsikt og realitetesforståelse som gjør at en ikke tar i mot hjelp en burde tatt i mot.

Veldig viktig da at legen tar sykdommen på alvor.

Syns det er spesielt ille at barn skal behøve å oppleve foreldre som er så uberegnelige som en manisk person som regel er.

Stå på, syns det er helt topp at du bryr deg! Ikke gi deg før du får legen til å ta ansvar.