Mamma=mester i manipulasjon???

[Piraye]

Morsan har hengt på mæ hele livet. Hun kunne fyre seg opp som en fyrsikk, av og til uten at jeg helt skjønte hva jeg hadde gjort evt på meg pga ting som ikke var min feil engang. Og når hun fyrer seg så prøver hun så godt hun kan å nedverdige "motstanderen" og opphøye seg selv. Det er ikke mye kult å bli kalt drittunge, idiot osv som unge og høre hun prate på tlf og lyve om meg. Jeg husker jeg skjemtes som faen når jeg møtte vennene hennes for ante aldri hva hun hadde løyet om meg. Og uansett hva jeg gjorde var det aldri bra nok. Var talent i flere idretter da jeg var ung, og husker det svei litt da folk "utenfra" oppmuntra meg og skrøyt, mens hjemme fikk jeg bare beskjed om å trene mer!

Poenget er at mamma enda prøver å ha kontrollen. Hun har en liten gutt som enda trenger tilsyn, og har slitt lenge med denne guttens far. Han er alkis og har en "parasittisk" personlighet. Hun ringer meg periodisk for å lempe alt av bekymringer over på meg, og jeg prøver å forklare at hun kan ikke ringe hver dag. Jeg blir bekymret for henne og junior, og sliten av det. Og tidvis klarer jeg ikke ta henne seriøst, for hun har slitt med han gubben så lenge der hun sier hun skal anmelde han og kaste han ut osv, at det blir bare en frase, jeg vet hva som kommer når hun ringer. Hun sier hun skal kaste han ut, men holder på på samme måte. Og ender med å ringe meg for å få letta på trykket. Jeg er bare litt over 20, og er ikke gammel nok til å "ta over" hennes problemer. Takler det ikke.

I tillegg når hun truer me då kaste han ut, ringer hun meg å skal ha barnevakt hele helgen. Forsåvidt greit nok, når jeg kan. Men jeg studerer, har det eneste "familieansvaret" for bestemor, jobber av og til, og skal lissom prøve også å slappe av å ha fritidssysler. Jeg er sliten av alt. Også ringer hun og ber om barnevakt. Greit det, DENNE helga (tar forøvrig også en time å kjøre dit og må være der hele helga så hele helga "går" liksom). Hun tar det for gitt at jeg sier ja til annenhver helg de neste 3 årene framover, for det er liksom det MINSTE jeg kan gjøre. Når jeg prøver å forklare henne at jeg kan ikke love jeg KAN hver helg framover, for da kan det feks komme en oppgave jeg må gjøre eller jobb(jeg trenger penger!). Da blir hun dødelig fornærma, og kjefter først om hvor egoistisk jeg er og hvor idiot jeg er, og deretter så truer hun med å kaste meg ut av slekta før hun avslutter med å be meg aldri ta kontakt med henne og junior igjen. Dette er jo et godt kjent mønster og pressmiddel for henne, men blir like "oppskaka" hver gang uansett om jeg vet hva som kommer. Og egentlig bare mer sliten.

Mønsteret er at får hun det ikke som hun vil, starter hun med kjeft, deretter kalling (idiot osv), deretter truing, deretter ber hun meg aldri ta kontakt mer med junior. Og det er så utrolig slitsomt at hun ikke vil høre på meg. Hun krever liksom at jeg skal klare ALT, stille meg på pinne for henne og bestemor og alle og i tillegg leve mitt liv. Og jeg KLARER ikke. Jeg klarer mitt liv og bestemor's, men jeg klarer ikke henne i tillegg.

En gang vi hadde en vennlig disksjon om at jeg kunne hjelpe henne mer endte det med at jeg sa "om du hjelper -din- mor, skal vel jeg klare å hjelpe -min-!" Jeg klarer ikke alt, og jeg er -sliten- og hvordan skal jeg klare å nå frem til henne for å få forklart henne dette da? Ei dame som elsker å høre sin egen stemme, og mener at hun er verdens navle??? Eller er jeg bare en sto egiost?

Av og til har jeg lyst å få megselv innlagt bare for å få henne til å forstå at det blir for mye! Hun har tidligere da hun skadet seg bedt meg om å flytte til henne og ta over ansvaret for junior en periode, midt i min eksamensperiode. Bedt meg avlyse eksamener for å være barnevakt. Jeg klarer ikke!

[Gjest Kooooop]

Det er lett å si at den andre part manipulerer. Jeg tror de mest fruktbare her er å gå i deg selv i forhold til moren din i samarbeid med i psykiater for å analsyere forholdet. Helst burde dere hatt familieterapi. Ikke fruktbart i lengden å kun plassere skylden på den ene part (som feks. en forelder.)

Som regel vi en forelder oss bare godt og de er også mennesker. Og alle manipulerer i varierende grad. Tror neppe du finner en psykolog som vil støtte deg i at alt der din mors feil.

Mvh

[Gjest Rrose]

Du er jo nødt til å sette grenser for deg selv.

Dette hørtes veldig slitsomt ut.

Høres ut som moren din har altfor mye hun også og bør få hjelp på en eller annen måte.

Du er voksen og har flyttet ut og skal leve ditt eget liv nå. Hun må forstå at du er voksen og det hører ikke hjemme å kjefte på deg som om du er en unge...hører igrunnen ikke hjemme noe sted det da...men om du skjønner.

Nei sett grenser!

Om det blir vanskelig så få deg og damen inn i familieterapi og få luftet problemene der. Har hørt at det er bra for mange.