Behandle mennesker med psykiske lidelser likt som alle andre

[Gjest Georgia_on_y_mind]

I en arbeidsituasjonen opplever de fleste ofte at det er beintøft.Det settes krav til effektivitet , til å være en god venn og kollega og oppføre seg etter de riktige sosiale kodene.Det tas lite hensyn til om man har en dårlig dag,eller sliter med depresjon.

Er det slik at mange behandlere gjør endel av sine pasienter en bjørnetjenste ved feks godta mer enn de ville gjort av en hvilken som helst venn/kollega.Har hørt om flere som kom til behandling for sine problemer og følte det som en lettelse. De hadde tvangsspising så da fikk de lov til plutselig spise masse godteri siden de jo er syke.

De fleste "vanlige" i resten av verden har ikke den samme toleransen og forståelsen for rare nykker til pasienten som behandlere spessielt i psykiatrien ofte godtar.Kan det at behandlere godtar slik adferd gjøre at det blir vanskelig for pasienter å legge det fra seg og at relasjoner med andre utenfor psykiatrien blir vanskeligere.

Noe av forutsetningen for å bli i psykiatrien er jo at man fortsatt er psyk. Og det at slik negativt adferd blir akseptert og tolerert av psykiatrien men ikke av "resten av verden" gjør at man av og til mister venner og vips så er alt man har psykiatrien igjen.Og da er det jo ikke alternativet i andre enden kanskje så mye mer fristende.

Jeg har funnet ut at jeg vil ikke bli dillet med selv om jeg har en psykisk lidelse og at det ikke skal bli godtatt adferd som ikke ville bli akseptert om jeg ikke hadde en psykisk lidelse.

Hva tror dere? Hvor mye skal man godta at samboer feks kjefter og smeller for hver minste sak fordi h*n er deprimert.

Hva synes dere

[Gjest ghb64]

Mennesker med psykiskse lidelse blir fortsatt sett på av andre som mindreverdige og raringer.

Pasienter blir ikke dullet med i psykiatrien. Det er mange månder ventetid på de aller fleste behandlinger. Som du kanskje har sett på TV har sykhusene press på seg for å få med antall "liggedøgn".

Det er viktig at pasientene skal ha tillit til terapauten. Det oppnås ikke ved hverken å fordømme eller dulle.

Pasienter som har spiseproblemer blir ikke oppfordret til å fortsette, men får hjelp med de bakenforliggende årsakene slik at de ikke har behov for det gale spisemønsteret mer.

Mange som er i psykiatrien har en kronisk lidelse. Den vil aldri forsvinne, men med medisiner og mye arbeid holdes den i sjakk.

Jeg er selv bipolar og veldig mye deprimert. Hva samboeren min godtar eller ikke er fullstendig likegyldig for meg når jeg er syk.

Jeg er veldig glad for den behandlingen jeg har fått. Hvis ikke hadde jeg ikke vært i live og hatt jobb,familie og venner.