søsken, 8 år

[Gjest pigini]

ja det føles nesten sånn, evt er psykiske smerter mye verre enn fysiske også

like intense.

men jeg gir faen. jeg drar til Mauritius alene og soler meg skal vekk herifra og det vil kanskje hjelpe på å ta mere medisin og så reise litt vekk.

Hei, vil bare si at jeg kjenner veldig godt til denne smerten som jo er veldig fysisk vond også. Så vet hvordan du har det ja. Det eneste som hjelper imot dette er medisiner, har jeg erfart.

Så snakk med en lege el. Jeg har vært så dum at jeg tenkte og slutte med lamictal. Så jeg har det vel sånn ca som du nå. Tar truxal, men den virker ikke så godt. Kanskje må du øke opp lamictalen for å bli fri denne intense smerten?

Jeg har ihvertfall lært at man må gjøre noe aktivt selv for at ting skal bli bedre. Når selvmordstankene kommer og man er veldig psyk er det ikke alltid lett å se hva man kan gjøre. Mister troen på at noe kan bli bedre. Og så blir man lei, de fleste bipolare har vel strevd endel gjennom livet og da er det lett å gi opp når det butter imot. Lett og tenke at nå orker jeg ikke mere.

Men tenk på de rundt deg, du må leve pga dem som er gla i deg. Og når du får mere medisiner, så vil du også etterhvert kunne nyte livet selv. Jeg har nesten greid å ta selvmord, det er noe jeg angrer bittert på idag. Det satte en sånn "støkk" i meg at jeg tror jeg aldri vil forsøke igjen Selvmordstankene og planene er der hele tiden hos meg også, men jeg har lært meg å oppsøke hjelp før jeg gjør noe så dumt engang til.

Håper du søker hjelp du også, det koster ingenting å ta en telefon og spørre, forklare hvordan du har det.