Naar det ikke er lys i enden av tunnelen

[Gjest Angela25]

Saa kommer det!

Ja det er haap, for alle! Depresjoner og angst er noe jeg kjenner godt til. Selvmordsforsok,spiseforstyrrelser,og annet dritt...Been there, done it.

Min fortid er preget av baade oppturer og nedturer.Kanskje mest nedturer? Sorger har jeg hatt,men ogsaa lykke. Det man husker best, er kanskje sorgene, det som har gaatt man tapt...Jeg vet hva det vil si aa onske aa do, forsvinne,fole seg annerledes...Jeg har vaert veldig syk. Opplevd mye "rart", har "sett" dode folk, ufoer...Folk trodde det var innbilning, og kanskje var det det?Jeg har vaert veldig redd, full av angst. Folt at ingen forstod meg...Lett etter meningen med livet, og ikke funnet det. Har vaert desperat, skadet meg selv med kniver og barberblad, maatte faa ut smerten inni meg...Kanskje var jeg saa heldig at jeg skar dypt nok...

Populaer var jeg aldri, har hatt faa venner, og opplevd mye svik.

Onsket om aa do ble sterkere i fjor paa denne tiden. Jeg hadde rett og slett faatt nok. Depresjonen ble saa sterk, at det slo seg ut i angst. Jeg hadde et angstanfall paa bussen hjem fra psykologen, og vips!! Der torde jeg ikke aa gaa ut paa flere maaneder. Bare aa staa paa trappa ute gjorde at jeg ble svimmel og uvel.Hjertet galoperte, og jeg skalv i hele kroppen.Kunne ikke fokusere blikket...

Det ble bare verre og verre.

Okonomien min var paa baann, regningene hopet seg opp,innkassoer...Jeg aapnet ikke brevene,la dem i en skuff...Provde aa glemme...Gikk ydmykene paa sosialen,spurte om hjelp...Det var ikke mange kronene i maaneden.24 aar, alenemamma,lite nettverk,folte meg alene. Fikk heldigvis litt hjelp med ungen min,kjore til og fra barnehage,handle mat...

Skrek meg i sovn, tenkte "om jeg tar livet av meg naa, hvem skal ta vare paa ungen min?"

Jeg var desperat. En venn nevnte medisin for meg...Nei, ville klare meg uten...Da maanedene gikk,og ingen bedring skjedde,gikk jeg til legen min, og fikk Efexor Depot. Det var skremmende,"enn om jeg blir avhengig?"

Bivirkningene var helt for j.....Ville slutte med dem, men jeg holdt ut. Men saa, ting ble annerledes.Jeg tenkte annerledes.Frykten inni meg forsvant, jeg saa lysere paa ting, paa livet,fikk overskudd.

For MEG var dette redningen.

Jeg kom meg ut igjen, traff ogsaa en herlig mann,han er min ektemann naa:)Og blitt en far for ungen min:) Med haanden paa hjertet vil jeg si at dette har forandret livet mitt. Kanskje er ikke medisin det riktige for alle, men for meg var det det. Jeg har fremdeles minner fra barndommen og ungdomsaarene, som ikke er gode, de har gitt meg saar, men jeg er ikke deprimert! En ny verden har aapnet seg for meg! Og det at jeg skulle bli saa velsignet med min mann er ogsaa medisin i seg selv! Jeg som aldri har hatt noe god erfaring med menn...

Naa har tiden kommet der jeg skal trappe ned paa medisinen, og jeg haaper og tror at jeg fremdeles kan faa vaere frisk, selv uten medisinen.

Hvorfor skriver jeg dette? vel, det er godt aa faa sagt det, og kanskje kan det aapne en mulighet for andre? Selv uten medisiner er det haap,om det saa ikke virker slik. Plutselig en dag, kan det skje noe som vil forandre livet ditt til det bedre!

[rose23]

Slike historier gir håp for andre som sliter :-) Nye nedturer kommer nok igjen, men du har lært at de varer ikke evig.

[Gjest D*lilith]

Så fint,måtte lykken vare

[Gjest Angela25]

Slike historier gir håp for andre som sliter :-) Nye nedturer kommer nok igjen, men du har lært at de varer ikke evig.

Ja jeg har det:) Men tror ikke det vil bli saa ille som det engang var. Haaper inderlig at mitt innlegg kan gi haap til andre:)