klarer ikke tenke positivt

[Gjest deppa latsabb]

Jeg har ikke lyst til å bli frisk, fordi jeg vet at jeg aldri kommer til å få det slik jeg ønsker. Jeg kommer bare til å få det sånn levelig. Jeg kommer til å gå ballansere på en smal line der faren for å falle ned i depresjonen igjen er stor. Hele poenget er vel egentlig at jeg tror ikke jeg kan bli kvitt angst og depresjon. Derfor føles alt så tungt. Helt ærlig, jeg har ikke lyst til å komme tilbake i jobb for jeg vet hvor jævlig det er, angsten blir sterkere, jeg tåler dårlig stress, får mye vondt i kroppen osv. Jeg synes jeg har stått på, og står på for å jobbe med meg selv, men jeg kan ikke se resultater enda. Vil jo helst at jeg skal jobbe og klare meg selv, kanskje stifte familie i framtiden. Det er bare så vanskelig å se for seg nå. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke har lyst til å jobbe. Jeg tror jeg hadde hatt lyst til å jobbe hvis jeg var frisk. Hvordan blir jeg det da? Jeg tar imot all hjelp jeg kan få, og jeg er flink til å komme meg opp og ut og strukturere hverdagen min. Er det vanlig å ha slike tanker når man er deprimert?

[Gjest aklv.]

Hei jeg har vært der. Jeg så overhodet ingenting positivt i noe som helst.

Fysisk aktivitet var utelukket. Jeg brukte endel tid på å lese her på forumet og andre steder på nettet etter en medisin (med minst mulig bivirkning) jeg kunne forsøke for å komme meg ut av den negative situasjonen.

Jeg hadde behov for ekstra dra hjelp.

Medisinen hadde jeg lest så mye om at jeg fikk god tro på den samtidig gjorde jeg noen valg og det tror jeg er avgjørende.

Jeg skulle ikke bare sitte å vente på at medisinen skulle virke, jeg skulle også forsøke andre ting.

Tiltakslysten som hadde vært totalt fraværende i flere år kom plutselig tilbake.

Jeg startet med fysisk aktivitet regelmessig (ikke bare en gang i uka men nesten hver dag) samtidig som jeg kuttet ut deler av livsstilen som ikke var så sunn.

Det er ca en måned siden jeg startet på medisinene og det går veldig bra. Føler jeg har fått et nytt liv. Husk at du må ta tak i tingene selv. Det er ingen andre som gjør det for deg. Prøv å tenk at den f.... depresjonen skal vekk å aldri få komme tilbake. Lykke til!

[Gjest deppa latsabb]

Hei jeg har vært der. Jeg så overhodet ingenting positivt i noe som helst.

Fysisk aktivitet var utelukket. Jeg brukte endel tid på å lese her på forumet og andre steder på nettet etter en medisin (med minst mulig bivirkning) jeg kunne forsøke for å komme meg ut av den negative situasjonen.

Jeg hadde behov for ekstra dra hjelp.

Medisinen hadde jeg lest så mye om at jeg fikk god tro på den samtidig gjorde jeg noen valg og det tror jeg er avgjørende.

Jeg skulle ikke bare sitte å vente på at medisinen skulle virke, jeg skulle også forsøke andre ting.

Tiltakslysten som hadde vært totalt fraværende i flere år kom plutselig tilbake.

Jeg startet med fysisk aktivitet regelmessig (ikke bare en gang i uka men nesten hver dag) samtidig som jeg kuttet ut deler av livsstilen som ikke var så sunn.

Det er ca en måned siden jeg startet på medisinene og det går veldig bra. Føler jeg har fått et nytt liv. Husk at du må ta tak i tingene selv. Det er ingen andre som gjør det for deg. Prøv å tenk at den f.... depresjonen skal vekk å aldri få komme tilbake. Lykke til!

Hva slags medisin bruker du? Jeg bruker cipralex. Jeg trener 3-4 ganger i uka. Det er bare det at jeg ser ikke poenget i noe av det jeg gjør. Jeg bare gjør det liksom. Tilslutt orker jeg ikke mer. Alt er tiltak.

[Gjest aklv.]

Hva slags medisin bruker du? Jeg bruker cipralex. Jeg trener 3-4 ganger i uka. Det er bare det at jeg ser ikke poenget i noe av det jeg gjør. Jeg bare gjør det liksom. Tilslutt orker jeg ikke mer. Alt er tiltak.

Hei,

Jeg bruker Aurorix. Jeg har tidligere forsøkt ssri ved en anledning med effekt, men de bivirkningene som er vanlige ved bruk av ssri var ikke noe jeg greide å akseptere på grunn av at det førte til for dårlig livskvalitet.

Det er ikke slik at alle reagerer likt på medisiner men det er greit å gjøre noen forsøk...

Aurorix har jeg ingen bivirkninger med. Har kanskje hatt litt urolighet i magen men ikke slik at det har hatt noen betydning.

Jeg føler meg mye lettere. Det som jeg slet med tidligere er ikke der lenger å jeg kjenner på den gode "glad følelsen". At jeg liksom er glad og i godt humør uten noen spesiell grunn.

Jeg har også prøvd meg fram med alkohol i sosiale sammenhenger uten at jeg har merket noe spesiellt. På ssri ble jeg tullete av alkohol.

Det er litt rart at en medisin sammen med noen livsstils endringer kan gjøre så mye positivt. Jeg er kjempefornøyd! og jeg har hatt det tøft med depresjon i en del år.

Det som er dumt er at hvis en spør en vanlig fastlege om medisiner så anbefaler de utelukkende ssri. Det virker ut som de ikke har så god kompetanse på området. Får svar som at "ssri er bra, det er bivirkninger med alle medisiner" osv men min erfaring er at dette stemmer ikke.

Les her på forumet så finner du ut mye mer enn hva du gjør ved å snakke med fastlegen.

Jeg er veldig klar over at det kan for mange være en barriere å spør etter eller starte med medisiner men så lenge det hjelper med lite eller ingen bivirkninger er det jo kjempebra.

Lykke til!