Gjest tabularasa Skrevet 12. mars 2007 Skrevet 12. mars 2007 Den jeg ønsket å bli, den jeg en stund var, plutselig orket jeg ikke mer i dag. Helt tom i hodet og i sjelen, gikk fra jobb og sa jeg ikke kommer tilbake på en stund. Dette er ikke likte meg, jeg har alltid holdt ut den grusomme angsten, men nå er det stopp. Jeg vet ikke hvor veien fører meg nå, liv eller død. Føler mørket innhenter meg, og jeg bare utsetter tiden til mørket kommer. Slik føles det nå. Og slik har jeg følt det en stund. 0 Siter
Gjest aklv. Skrevet 13. mars 2007 Skrevet 13. mars 2007 Hei jeg svarte det samme på en annen tråd her tidligere ikveld. Jeg har vært der. Jeg så overhodet ingenting positivt i noe som helst. Fysisk aktivitet var utelukket. Jeg brukte endel tid på å lese her på forumet og andre steder på nettet etter en medisin (med minst mulig bivirkning) jeg kunne forsøke for å komme meg ut av den negative situasjonen. Jeg hadde behov for ekstra dra hjelp. Medisinen hadde jeg lest så mye om at jeg fikk god tro på den samtidig gjorde jeg noen valg og det tror jeg er avgjørende. Jeg skulle ikke bare sitte å vente på at medisinen skulle virke, jeg skulle også forsøke andre ting. Tiltakslysten som hadde vært totalt fraværende i flere år kom plutselig tilbake. Jeg startet med fysisk aktivitet regelmessig (ikke bare en gang i uka men nesten hver dag) samtidig som jeg kuttet ut deler av livsstilen som ikke var så sunn. Det er ca en måned siden jeg startet på medisinene og det går veldig bra. Føler jeg har fått et nytt liv. Husk at du må ta tak i tingene selv. Det er ingen andre som gjør det for deg. Prøv å tenk at den f.... depresjonen skal vekk å aldri få komme tilbake. Lykke til! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.