tvang uten vedtak?

[bortevekk1365380398]

Tankekjør og tankekaos. Fikk 200mg nozinan og 20mg sobril, la meg på senga, prøvde å høre på radioen, lå og rista. Tankene bare kvernet rundt. Mange destruktive tanker. Kontakten min var på et forvern, og var borte i 3 timer. De er aldri der når du virkelig trenger en..

Er utrolig glad i en jente på avd, vi liker det samme, er nesten like gamle og syns begge at det er masse tull her i avd. jeg vet at jeg er en "som må hjelpe" når jeg ser andre har det vondt. Da de (personalet) begynte å kreve noe av henne som jeg syns hørtes helt feil ut, så ble det litt skrik. Hun gråt og skrek til personalet, jeg holdt henne i hånda og prøvde å være en så god venninne som jeg kunne i den situasjonen. Jeg vet det er ikke min jobb, men jeg er så glad i henne, at jeg bare MÅ bry meg. R inviterte meg ut på en røyk så jeg skulle slippe å høre henne gråte. Det hjalp ikke, jeg visste hun gråt. Jeg er en jente som ikke klarer at andre har det vondt.

Jeg kunne høre at hun hadde angst gjennom døra, og siden vi er så gode venner fikk jeg lov av ansvars vakt å banke på. jeg fikk trøstet henne litt. Virket som om det var litt lettere for henne etter det.

Men kan man virkelig tvinge noen til å gjøre noe som andre absolutt burde gjort, men slipper uten et vedtak? og burde ikke den som trenger det mer óg få et vedtak...?

*jeg blir for opphengt i å hjelpe andre*

[Gjest bella - (tb)]

Dette er ikke ditt problem, styr unna medpasienters ve og vel så langt det er mulig og fokuser på deg selv og din fremgang. Jeg sier ikke at du skal isolere deg, men "nære venner på en slik avdeling fungerer ofte mot sin hensikt. La henne være i smerten selv, det er den eneste måten hun kan komme seg videre på.