Angst er form for å være pysete?

[Gjest Melanholy future]

Mener ikke å støte noen eller trolle, spørsmålet gjeøder meg og noe jeg har tenkt på, håper noen gidder å lese og svare meg.

Etter endel misbruk av dop ble jeg innlagt med psykose, greit nok, da var jeg på bærtur men etter utskrivelse og flere år er jeg helt omtrent avskåret fra verden, ingen jobb, få venner igjen, lite ute. Jeg har angst, for mennesker, situasjoner osv... er ejg blitt fortalt.

Noe slo meg når jeg satt å hørte på en sang nå, hvis jeg virkelig tenker meg om så kommer ejg faen ikke til å dø av å få angst, for noenting. Men allikevel tør jeg ikke.

Jeg har fått juling, flere ganger, skikkelig...og det var skremmende, da fikk jeg angst(?) men kroppen er da for faen ikke laget av glass.

Går det an å sammeligne disse tingene, hodet mitt går ikke i stykker om jeg har angst, selv om det er ubegaglig.

Da velger jeg heller å se på meg som en pyse, kylling, en som har gitt opp osv...

Tror hodet mitt tåler mer juling men allikevel tør jeg ikke.

Angst er for pyser?

[Gjest bella - (tb)]

Om du velger å se på deg selv som en pyse/ en som har gitt opp er du feig. Angst er ikke for pyser, det er kroppen som er i konstant redsel; og har ingenting med å være pysete å gjøre. Jobb med angsten din du, ikke la den få ta kontroll over deg og livet ditt. Fordi det er mulig -å vinne.