Et snev av panikk-angst?

[Hope]

Lurer på om jeg fikk et snev av panikk-angst i dag..(?)

**

Før jeg forteller videre: jeg ble utsatt for voldtekt for noen år tilbake.

**

Har et yrke der jeg daglig møter mange mennesker og er nødt til å løpe rundt i en del møter.

I dag hadde jeg et møte med en mann jeg fikk umiddelbare engstelige følelser for. Han er en mann høyt oppe i systemet, autoritær og har mye makt i fht det jeg jobber med.

Denne mannen lukket døren bak seg, og jeg merket hvordan veggene på det knøttlille kontoret "overfallt" meg. Han begynte å spørre meg om jeg er gift, hvor jeg bor etc. Jeg svarte, høflig og med et smil,at det ikke er relevant for saken vi skulle diskutere.

Han la under samtalen ikke skjul på sitt blikk, som hvilte på mitt brystparti, og gikk opp og ned på kroppen min. Jeg ble kvalm og trengte komme meg ut.

Ba ham gå ta kopi av noen papirer for meg, og fikk på den måten en anledning til å be ham la døren stå oppe da han kom tilbake.

Aldri før har jeg opplevd en så stor panikk. Jeg er fremdeles skjelven og dårlig, og redselen fra fortiden veltet opp i meg.

Kan noen berolige meg med at jeg ikke er et "unormalt" voldtektsoffer? Er dette vanlige reaksjoner? Har ikke opplevd dette så sterkt før.

Har problemer med menn som kommer for nær, men dette ble svært tøft for meg.

Hva kan jeg gjøre i slike situasjoner? Jeg fikk jo reell angst!

Tips?

[Gjest Rosen1]

Du beskriver ikke så mye om hva som skjedde fysisk under møtet med denne mannen, eller åssen du hadde det etterpå,men jeg har hatt og har litt enda panikk-angst eller angstanfall om du vil. Det er bare helt forferdelig!!! Man puster kjempefort, kaldsvetter, får kramper, skjelver, ja, i det hele tatt. Går ikke ann og beskrives, men det må oppleves!! Det kan nok kanskje ha vært et snev av panikk-angst du har hatt. Synes ikke du reagerte det granne unormalt! Har du fått hjelp etter voldtekten? Hvis ikke så burde du oppsøke hjelp nå siden du forteller at minnene dukker opp igjen. Jeg føler med deg og jeg ønsker deg lykke til med å få hjelp og komme ut av angsten din!! PYTON å ha det slik!! Koz fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, dette er ikke "et snev" av panikkangst. Dette fordi det per definisjon ikke er mulig på ha et snev av dette. Dersom en har et panikkanfall, er det så stekt og skremmende at en aldri vil kunne kalle det et svev av noe som helst.

Det du hadde, var en gjennopplevelse eller et flashback av en tidligere katastrofal situasjon - voldtekten. Dette er ikke uvanlig, og kan ses som et symptom på en mulig PTSD - posttraumatisk stresslidelse.

[Hope]

Du beskriver ikke så mye om hva som skjedde fysisk under møtet med denne mannen, eller åssen du hadde det etterpå,men jeg har hatt og har litt enda panikk-angst eller angstanfall om du vil. Det er bare helt forferdelig!!! Man puster kjempefort, kaldsvetter, får kramper, skjelver, ja, i det hele tatt. Går ikke ann og beskrives, men det må oppleves!! Det kan nok kanskje ha vært et snev av panikk-angst du har hatt. Synes ikke du reagerte det granne unormalt! Har du fått hjelp etter voldtekten? Hvis ikke så burde du oppsøke hjelp nå siden du forteller at minnene dukker opp igjen. Jeg føler med deg og jeg ønsker deg lykke til med å få hjelp og komme ut av angsten din!! PYTON å ha det slik!! Koz fra

Forstår etter å ha lest innlegg fra dere to her, at det ikke kan ha vært panikk-angst jeg kjente på, men at det var et flash-back.

Likevel stiller jeg litt spørsmål, i og med at jeg tidligere har hatt panikk-angst ( i følge min psykiater), men kommet meg ut av det. Jeg vet hvor horribelt det er,hvor skremmende det er, og i den situasjonen jeg var her om dagen kjente jeg faktisk på noe av de samme følelsene.

Symptom på PTSD er vel uansett kanskje heller det mer korrekte(?)

Takker for svar!

Og du, Rosen1: Lykke til videre. Ønsker deg gode dager!

[Gjest Rosen1]

Forstår etter å ha lest innlegg fra dere to her, at det ikke kan ha vært panikk-angst jeg kjente på, men at det var et flash-back.

Likevel stiller jeg litt spørsmål, i og med at jeg tidligere har hatt panikk-angst ( i følge min psykiater), men kommet meg ut av det. Jeg vet hvor horribelt det er,hvor skremmende det er, og i den situasjonen jeg var her om dagen kjente jeg faktisk på noe av de samme følelsene.

Symptom på PTSD er vel uansett kanskje heller det mer korrekte(?)

Takker for svar!

Og du, Rosen1: Lykke til videre. Ønsker deg gode dager!

Takk for det,Hope, og lykke til videre du også!! Synes ikke det var det granne dumt at du stilte spørsmålet ditt her!!! Her tar vi deg på ALVOR, og ingenting er dumt!! Iallefall tar JEG deg på alvor!! Håper du får god hjelp!! Varm klem fra